Nyankomne flyktningers digitale hverdag

Rapporten ble lansert under et webinar 17. mars.

I undersøkelsen har følgende problemstillinger blitt kartlagt

• Hvilke digitale kanaler, plattformer og tjenester nyankomne flyktninger bruker, og til hvilket formål.
• Hvordan nyankomne flyktninger søker informasjon digitalt og hvilke kilder de har tillit til.
• Hvordan målgruppen opplever at myndighetenes informasjon om tiltak og tjenester er tilpasset dem, og om det er viktig informasjon som mangler.
• Hvilke nyhetsmedier de bruker og har tillit til.
• Hvordan de får tilgang til digitale tjenester og hvilke erfaringer de har med offentlige digitale tjenester.
• Hvordan de bruker folkebibliotekene og tilbud i regi av frivillige organisasjoner.
• Hvilke kanaler deltakerne har brukt for å få nyheter og informasjon om koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak.

Nyankomne flyktninger har svært ulik digital kompetanse

Gjennom kartleggingen har Proba Samfunnsanalyse og KPMG blant annet kommet fram til følgende funn og konklusjoner.

• Det er en sterk sammenheng mellom utdanningsbakgrunn og digital kompetanse hos flyktninger. De med høy utdanning har generelt høy digital kompetanse og de med lav utdanning har generelt lavere digital kompetanse.
• Halvparten av deltagerne i introduksjonsprogrammet har lav digital kompetanse og har store problemer med å delta aktivt i en såkalt «digital hverdag».
• Mange deltagere uttrykker frustrasjon over at det er en forutsetning å være «digital» for aktiv samfunnsdeltagelse.
• Alle har tilgang på smarttelefon og internett.
• Omtrent alle bruker Whatsapp. E-post når ikke ut til alle.
• Bruk av sosiale medier er utbredt. Hvilke typer sosiale medier som blir brukt, avhenger av alder og utdanning.
• Bank-id er en barriere for tilgang til offentlige tjenester.
• De fleste følger med på nyheter. Generelt er tilliten til norske medier stor, og lavere til hjemlandets medier. NRK-Super nevnes spesielt som en god formidler.
• Offentlige tjenester er vanskelig å navigere i. Byråkratisk språk og mangel på systemforståelse er et problem. Klarspråk er viktig for likeverdige tjenester.
• Målgruppen har begrenset kjennskap til tilbud i regi av folkebibliotek og frivillige organisasjoner. Fåtallet som kjenner til dette tilbudet er svært positive.
• Det er stor variasjon i opplæring i digital kompetanse fra kommune til kommune. Dagens tilbud er mangelfullt. Lærerne i voksenopplæringen påpeker at de har for lite kjennskap til hva deltakerne kan og ikke kan, og etterlyser derfor bedre kartleggingsverktøy og veiledningsressurser. De ansatte ser også behov for bedre muligheter for egen kompetanseheving.
• Informasjon om covid-19 når best ut til de som har høy digital kompetanse.

Anbefalinger

På bakgrunn av funnene har Proba Samfunnsanalyse og KPMG utarbeidet en rekke anbefalinger om hvordan IMDi, andre aktører i bosettings- og integreringsarbeidet, og andre offentlige myndigheter, kan videreutvikle og tilpasse sine digitale tjenester, informasjon og kommunikasjon rettet mot nyankomne flyktninger.