Konsekvenser av rasisme og diskriminering for integrering innen utdanning

Formålet med rapporten er å lage en kunnskapsoversikt over nordisk og internasjonal forskning om konsekvenser av rasisme og diskriminering for integrering innen utdanning. Rapporten presenterer og oppsummerer inkluderte internasjonale kunnskapsoppsummeringer, nordiske
primærstudier og identifiserer kunnskapshull.

Rapporten er del av et større prosjekt, der delprosjekt 1 har tatt for
seg effekten av rasisme og diskriminering på integrering i arbeidslivet, og delprosjekt 3 vil ta for seg integrering i sivilsamfunnet.

Delprosjekt 1 ble levert IMDi i september, og delprosjekt 3 leveres
desember 2022.

Nedenfor oppsummeres kort de viktigste funnene og identifiserte kunnskapshull:

Oppsummert indikerer funnene at forskning som eksplisitt undersøker betydningen av diskriminering og rasisme for integrering i utdanning, er lite utforsket i en nordisk kontekst. 

Sammenhenger mellom opplevd diskriminering, rasisme, utdanningsaspirasjoner og skoleprestasjoner

En rekke studier viser en sammenheng mellom opplevd diskriminering, rasisme og stigmatisering og utdanningsprestasjoner. Flere studier viser at en mulig konsekvens av opplevd diskriminering, rasisme og stigmatisering kan være å jobbe hardere og sikte mot høyere utdanning. Samtidig viser
andre studier konsekvenser som redusert faglig selvtillit og mindre tro på å lykkes i skolen.

Studier påviser også negative sammenhenger knyttet til lavere trivsel på skolen, svekket motivasjon,prestasjoner og motivasjon, sosioemosjonelle vansker og negative atferdsmessige konsekvenser.

Gruppeprosesser og opplevelse av tilhørighet kan påvirkes av diskriminering og rasisme. Disse konsekvensene er negative i seg selv, og kan i tillegg virke inn på skoleprestasjoner og aspirasjoner.

Mange kvalitative studier
Litteraturen om diskriminering og rasisme og dens betydning og konsekvenser for integrering i utdanning, kan beskrives som tverrfaglig.

Flertallet av studiene som er inkludert ser på opplevd diskriminering og rasisme, med et kvalitativt forskningsdesign. Et fåtall av studiene har et kvantitativt design, og enda færre er longitudinelle. Samlet sett skiller denne litteraturen seg dermed betydelig fra litteraturen om diskriminering og rasisme og dens konsekvenser for arbeidslivsintegrering, der det finnes et stort omfang av eksperimentelle studier.

Mange ulike målinger for å analysere spesifikke aspekter av diskriminering og rasisme

Oppsummeringen av internasjonal forskning viser et tydelig behov for flere målinger av spesifikke aspekter ved rasistisk og etnisk diskriminering, for eksempel åpenbar diskriminering versus
mikroaggresjon. Det anbefales å videreutvikle målinger ved å se på innhold og overlapp mellom eksisterende målinger av diskriminering.

Få studier om flerdimensjonal diskriminering (interseksjonalitet) og integrering i utdanning.

Litteraturen peker samlet sett på et kunnskapshull når det gjelder hvordan rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og landbakgrunn samspiller med andre diskrimineringsgrunnlag, såkalt interseksjonalitet. Dette gjelder for eksempel samspillet med lav sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn og seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.

Implikasjoner for videre forskning
Oppsummert peker funnene på et behov for forskning som mer eksplisitt undersøker konsekvenser av diskriminering og rasisme på integrering innen utdanning i Norden som en overordnet problemstilling. Videre er det behov for forskning som muliggjør mer avanserte og finmaskede
analyser av konsekvenser av diskriminering og rasisme innen utdanning. Det gjelder særlig å undersøke ulike utfall for undergrupper og sammensatt diskriminering. Det er også viktig å ta ibetraktning den bredere sosiale konteksten som påvirker utfall knyttet til utdanning. Et viktig tema
er kumulativ diskriminering, der opplevd diskriminering på ulike samfunnsarenaer kan få konsekvenser for integrering innen utdanning.