Integreringsbarometeret 2022

Om undersøkelsen

Integreringsbarometeret har blitt gjennomført ti ganger siden 2005, de tre siste rundene i regi av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Lange tidsserier og stor bredde i spørsmålene, gjør barometeret til den mest omfattende undersøkelsen av holdninger til innvandring og integrering i Norge. Årets rapport baserer seg på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse, og ble gjennomført i november og desember 2021. Drøyt 3 000 respondenter svarte på undersøkelsen.

Utvalgte funn

Mer positive til innvandring

Funnene tyder på at befolkningen i stadig økende grad er mer positive til innvandring. I årets undersøkelse svarte 44 prosent av befolkningen at innvandring i hovedsak er bra for Norge, i motsetning til 23 prosent som svarte at innvandring er dårlig.

Siden 2017 har det vært en svak positiv trend i befolkningens holdninger til integrering. Andelen som er positive har økt med fire prosentpoeng, og andelen som er negative har gått ned tilsvarende. Befolkningen er mer positive til å ta imot flere flyktninger enn å ta imot flere arbeidsinnvandrere og innvandrere på familiegjenforening.

Bare to av ti mener integreringen fungerer bra

Samtidig er befolkningen delt i sitt syn på innvandrere på enkelte områder. Dette gjelder særlig innvandringsvolum, om innvandring er bra for Norge, samt hvordan forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen vil utvikle seg fremover.

Bare to av ti mener integreringen fungerer bra. Nær halvparten av respondentene mener at det går ganske eller meget dårlig med integrering i Norge.

Kulturelle forskjeller og diskriminering

Rundt 60 prosent mener at problemer med integrering skyldes kulturelle forskjeller. Omtrent like mange trekker også frem diskriminering som et hinder for integrering. Disse andelene er nesten uendret siden 2017.

Når det gjelder religion, mener flertall i befolkningen (54 prosent) at verdiene i islam ikke er forenelige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Dette er en mye høyere andel enn når man stiller det samme spørsmålet knyttet til andre religioner: 16 prosent mener kristendom er uforenelig med verdier i det norske samfunnet, 19 prosent svarte det samme for jødedom og 23 prosent for buddhisme.

Mer positiv til innvandring etter krigen i Ukraina

Ser man på utviklingen i holdninger til innvandring siden barometeret ble for første gang gjennomført i 2005, er det små forskjeller i holdningene fra år til år. Med andre ord tar det tid å endre holdninger til innvandrere og integrering. Betydelige endringer i holdninger kan finne sted som følge av plutselige hendelser og konjunkturer i samfunnet, men denne effekten er ofte relativt kortsiktig før holdningene stabiliserer seg igjen. Flyktningsituasjonen i forbindelse med krigen i Ukraina er et slikt eksempel.

Ved utgangen av 2021 svarte 40 prosent av respondentene i integreringsbarometeret at de ønsker å ta imot flere flyktninger. Om lag en måned etter krigens utbrudd, i mars 2022, økte denne andelen til 60 prosent. Undersøkelsen finner også økning i andelen som synes innvandring er bra for Norge (fra 44 prosent til 53 prosent) og i andelen som mener integreringen i det store og hele går bra (22 prosent til 27 prosent).

Pandemien har ikke hatt effekt på holdningene til innvandring

I årets undersøkelse ser ISF også nærmere på om det er endringer i holdninger til innvandrere etter Covid-19 pandemien. Funnene tyder på at pandemien ikke har hatt effekt på holdningene til innvandrere.

Undersøkelsen i år så også nærmere på hva folk anser som mulige årsaker til at innvandrere var overrepresentert på smittetallene, og her var befolkningen delt: De som mest negative til innvandring (de som er mest enige i påstandene «Vi skal ikke slippe inn flere innvandrere i Norge» og «Innvandring er en trussel mot vår nasjonale egenart») legger i større grad vekt på etterlevelse av smitteråd, mens de som er positive til innvandring i større grad legger vekt på strukturelle forhold som trangboddhet og eksponering i forbindelse med arbeid.