Tolkemonitor SPRÅK: Offentlige organers behov for tolketjenester i 2021
Tolkemonitor SPRÅK er årlige statusrapporter som skal gi oppdatert kunnskap om offentlig sektors behov for tolketjenester innen ulike språk.
Tolkemonitor SPRÅK Offentlige organers behov for tolketjenester i 2021
Tolkemonitor SPRÅK Offentlige organers behov for tolketjenester i 2021 (PDF, 743 KB)
Tolkemonitor SPRÅK 2021 presenterer nåværende status når det gjelder hvilke språk offentlig sektor har behov for tolking på, og en oversikt over språk med begrenset tilgang på kvalifiserte tolker. Funnene gir en indikasjon på hvilke språk som bør prioriteres i de ulike kvalifiseringsordningene og utdanningstilbudene i tolking. Rapporten gir også oversikt over omfanget av oppdrag ved bruk av fremmøtetolking og fjerntolking.
- Tolkeoppdrag fordelt på språk og sektorer
Oslo Economics anslår at det i 2021 totalt ble gjennomført 780 000 oppdrag på talespråk og om lag 64 000 oppdrag for døve, hørselshemmede og døvblinde. Tolking på arabisk utgjorde 33 prosent av det totale tolkebehovet. Arabisk blir etterfulgt av norsk tegnspråk, tigrinja, polsk og somali som de fem største tolkespråkene. De 20 språkene det ble gjennomført flest tolkeoppdrag på i 2021 utgjorde 90 prosent av alle gjennomførte oppdrag. Helse- og omsorgssektoren sto for størstedelen av behovet etterfulgt av sosialtjenester og barnevern.
Det har vist seg utfordrende å kartlegge behovet for tolking på samiske språk, så det er grunn til å tro at behovet på de samiske språkene er større enn det som fremkommer av rapporten. IMDi har gitt Samisk høgskole i oppdrag å kartlegge behovet for tolking på samiske språk, og rapport fra dette arbeidet ferdigstilles før sommeren 2023.
- Behov for kvalifiseringstilbud i tolking
Behovet for kvalifiseringstilbud, som ligger til grunn for rangeringen av språk, følger av mengden udekkede oppdrag. Det kommer av at dekningsgraden målt i andeler følger av både tilgangen på kvalifiserte tolker og
oppdragsmengden innenfor et språk, slik at det ikke nødvendigvis vil være en direkte sammenheng mellom anslag på underdekning og behov for kvalifiseringstilbud.
Blant språkene uten kvalifiserte tolker, viser rapporteringen for 2021 at kun ni av språkene uten oppføring i Nasjonalt tolkeregister utløser et årlig behov for over 100 tolkeoppdrag. For oppdrag gjennomført uten bruk av kvalifisert tolk oppført i Nasjonalt tolkeregister, er det særlig fem språk som peker seg ut; nubisk har størst tolkebehov med 1834 oppdrag, mens karen, tigre, khmer og dinka sto for henholdsvis 931, 783, 472 og 465 oppdrag i 2021.
- Tolkeform
Telefontolking var den mest utbredte tolkemetoden i 2021, og stod for 73 prosent av alle oppdragene. Fremmøtetolking utgjorde 22 prosent av de totale oppdragene, mens skjermtolking stod for 5 prosent. Samlet sett har utviklingen i fordelingen av tolkeform gått i lik retning fra 2020 til 2021, som den gjorde fra 2019 til 2020. Andelen fremmøtetolking har blitt redusert sammenlignet med fjoråret, mens andelen fjerntolking har økt.
Se flere rapporter om
tolking, tolking | språkbehov og oppdragsmengde og tolking | tolking i offentlig sektor.
Tolkemonitor SPRÅK Offentlige organers behov for tolketjenester i 2021
Tolkemonitor SPRÅK Offentlige organers behov for tolketjenester i 2021 (PDF, 743 KB)