Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger i 2020

Beregningsutvalget, som er et partssammensatt utvalg fra staten og kommune sektoren, følger med på at det er et rimelig samsvar mellom kommunenes utgifter og tilskuddene de får for å bosette og integrere flyktninger. Utgifter til enslige mindreårige omtales i en egen rapport. Beregningsutvalgets rapporter er innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet.

- Hvem flyktningene er, hvor mange de er, og hvor de er i integreringsløpet har stor betydning for utgiftene, sier Bjørn Holden, leder av Beregningsutvalget.

- Kommunene har lavest utgifter år 4 og 5 i tilskuddsperioden, og i 2020 utgjorde disse årskullene over 70 prosent av alle som utløste integreringstilskudd. I tillegg var rekordmange 85 prosent familier og barn, som i gjennomsnitt medfører lavere utgifter enn enslige voksne og enslige mindreårige.

- Dette er noe av forklaringen på at kommunenes nettoutgifter går ned og at dekningsgraden av tilskudd øker. Samtidig ser vi en ny trend hvor nye grupper av overføringsflyktninger medfører økte utgifter, sier Bjørn Holden.

Hovedfunn

• Integreringstilskuddet dekket 105,9 prosent av kommunenes utgifter i 2020, mot 101,7 prosent i 2019. Dette skyldes primært en nedgang i utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse.
• For enslige mindreårige dekket tilskuddene 102,9 prosent av utgiftene mot 110 prosent i 2019. Det er en stor nedgang i antallet enslige mindreårige, og store forskjeller i kommunenes utgifter.
• Kommunenes utgifter til norskopplæringen har økt med 5,3 prosent fra 2019. Om hver deltager får 1 100 opplæringstimer, og prisen per time er 1 980 kroner, må det en gruppestørrelse på 15 deltakere for at tilskuddet skal dekke utgiftene.

Resultater og hovedfunn er oppsummert i rapportenes sammendrag.