Indikatorer for integrering 2021

Se rapporten presenteres under lanseringsweminar 17. juni 2021.

Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe som kommer fra over 200 nasjoner. De har ulik bakgrunn, alder, innvandringsgrunn og botid i Norge. Derfor er det også stor variasjon i mange indikatorer som er beskrevet i denne rapporten- både mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, men også mellom ulike grupper med innvandrerbakgrunn. Innvandrere med fluktbakgrunn og kort botid i Norge står for eksempel lenger unna den øvrige befolkningen på alle indikatormålene enn det arbeidsinnvandrere gjør.

• Deler av rapporten er tilgjengelig som egne nettsider under Fakta om innvandrer og integrering.

Hvordan går det med integreringen

Det har vært en tredobling i innvandrerbefolkningen i løpet av de siste to tiårene. Samtidig ser vi synkende eller stabile gjennomsnittsforskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning på de fleste områdene. Dette gjelder som eksempel fullføring av videregående skole, deltakelse i høyere utdanning, inntekt og valgdeltakelse. Det er likevel noen forskjeller som er større og mer alvorlige enn andre. Barn med innvandrerbakgrunn blir stadig sterkere overrepresentert blant barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Siden 2013 har barn med innvandrerbakgrunn utgjort over halvparten av alle barn med vedvarende lavinntekt.

Innvandrere er hardere rammet av pandemien enn resten av befolkningen

I 2020 har koronapandemien preget arbeidsmarkedet i hele verden, også i Norge. Den registrerte arbeidsledigheten har aldri økt så raskt som den gjorde i ukene etter nedstengingen i mars. Kunnskapen som er tilgjengelig så langt viser at koronapandemien har hatt større negative konsekvenser for innvandrere enn for befolkningen for øvrig. Innvandrere ble hardere rammet av viruset og har vært overrepresentert blant smittede og innlagte på sykehus.

Den positive utviklingen med mindre forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning på arbeidsmarkedet frem til 2019, snudde under pandemien. I 2020 økte forskjellene i sysselsetting igjen. Utviklingen må ses i sammenheng med at innvandrere er overrepresentert i næringer som har vært hardt rammet av smitteverntiltak.

Innvandrere har lavere sysselsetting enn befolkningen for øvrig

Andelen i arbeid er lavere blant innvandrere enn for resten av befolkningen. Kvinner har svakere arbeidstilknytning enn menn, og det gjelder særlig kvinner med fluktbakgrunn. Det er også bekymringsfullt at sysselsettingsandelen blant personer med fluktbakgrunn, særlig menn, ser ut til å stagnere på et nokså lavt nivå etter en noen års botid. Personer med innvandrerbakgrunn er også overrepresentert blant arbeidsledige og er oftere ansatt på deltid eller i midlertidige stillinger sammenliknet med øvrig befolkning. Utdanning har større betydning for sysselsetting enn innvandringsbakgrunn Det finnes mange ulike årsaker til ulikhetene i sysselsetting, men en av de viktigste faktorene er at innvandrere i snitt har et lavere utdanningsnivå enn resten av befolkningen. Fullført videregående utdanning har større betydning for om man er i arbeid enn innvandrerbakgrunn. Personer med kun grunnskole er i minst grad sysselsatt og her er forskjellene blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og ikke-innvandrere forholdsvis små. Lite utdanning er med andre ord en like stor barriere på arbeidsmarkedet for majoriteten som det er for dem med innvandrerbakgrunn. Å ta utdanningen sin i Norge, har også en positiv effekt på arbeidsdeltakelse. De som har fullført utdanningen sin i Norge, er i større grad i arbeid enn dem som har tatt utdanningen sin i et annet land. Det gjelder uansett nivå på utdanningen, men forskjellen er størst for flyktninger.

Arbeidsinnvandrere har et utdanningsnivå som ligger nær øvrig befolkning. Innvandrere med flyktningbakgrunn med lang høyere utdanning er få, og over halvparten av flyktningene mangler utdanning utover grunnskolenivå. De fleste nyankomne flyktningene går i introduksjonsprogrammet de første årene etter ankomst for å lære norsk og styrke sin kompetanse for å kunne delta i norsk arbeidsliv.

Forskjellene blir mindre med økt botid

På de fleste samfunnsområder gir økt botid gode integreringsresultater. Selv om innvandrerkvinner fortsatt kommer svakere ut enn menn på de fleste områdene, knyttes lengre botid til både høyere sysselsetting og økt inntekt når vi ser innvandrere under ett. Dette mønsteret ser vi også når vi følger norskfødte barn av innvandrere med lengre botid. Norskfødte med foreldre som har innvandrerbakgrunn har fremdeles en viss avstand til jevnaldrende i øvrig befolkning på flere områder, men de kommer bedre ut på indikatorene enn jevnaldrende innvandrere. De deltar i større grad i høyere utdanning etter videregående opplæring enn den øvrige befolkningen og mange har langt mer utdanning enn sin foreldregenerasjon. Det er spesielt kvinner som drar opp snittet blant norskfødte med innvandrerbakgrunn når det kommer til høyere utdanning.

Svakere deltakelse i samfunnsliv

Utdanning, arbeid og inntekt er selvskrevne områder når status for integreringen legges frem, men det utfyller ikke hele bildet. Fremveksten av begrepet «hverdagsintegrering» har bidratt til å synliggjøre at viktige integreringsprosesser også finner sted i mellommenneskelige relasjoner i hverdagslivet. Opplevelse av sosiale bånd, tillit og tilhørighet til det norske samfunn er også viktige faktorer i et integreringsperspektiv. Deltakelse i sivilsamfunnet og frivillig sektor kan gi en pekepinn på den enkeltes tilknytning til norsk samfunnsliv.

Det er store forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning på slik deltakelse. Innvandrere deltar i mindre grad enn resten av befolkningen i frivillige organisasjoner og i politiske institusjoner. Valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn har vært på et stabilt lavere nivå sammenlignet med øvrig befolkning, både når det gjelder kommune- og stortingsvalg. Barn av innvandrere deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter enn andre jevnaldrende, og dette gjelder spesielt innvandrerjenter. En positiv utvikling er at befolkningen i Norge gradvis har fått mer positive holdninger til innvandrere. Det har også blitt høyere bevissthet rundt diskriminering.

Dårligere helse og lavere livskvalitet

Et av tiltakene i regjeringens integreringsstrategi er å fremme god helse blant innvandrere. Flere undersøkelser viser at innvandrere har dårligere psykisk helse og lavere selvopplevd livskvalitet enn øvrig befolkning. Det er spesielt flyktninger som kommer svakest ut, de har dårligst helse blant alle innvandrergrupper.

Mindre frihet og mer kontroll

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er barrierer som står i veien for retten til å leve et fritt liv. Slik vold og kontroll kan forekomme i ulike former, som foreldrerestriksjoner eller innflytelse på valg av ektefelle. Det er fortsatt innvandrere fra særskilte landgrupper som oppgir at de har lite innflytelse på omstendighetene rundt valg av partner.

Det er noen unge som opplever negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De siste årene har IMDis ordning med minoritetsrådgivere blitt styrket over hele landet, og tallrapporter viser at flere unge får hjelp. Samtidig viser erfaringene fra minoritetsrådgivere at det har vært krevende å følge opp barn under koronapandemien når skolene har vært nedstengt. Mye tyder også på at kontrollen har blitt forsterket overfor allerede sårbare barn og unge under pandemien.