Ny rapport sammenligner integreringspolitikken i åtte europeiske land
19. januar presenterte Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) ved OsloMet funnene fra rapporten «Europa er blitt mer restriktive, selektive og midlertidige mot flyktninger» under et internasjonalt webinar.
Rapporten er laget på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Rapporten sammenligner innvandrings- og integreringspolitikken i åtte europeiske land under og i etterkant av de store flyktningankomstene i 2015-16 og 2022-23. De åtte landene som er undersøkt er Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland, Østerrike og Polen.
Last ned rapporten
Rapporten «Governance and policy changes during times of high influxes of protection seekers. A comparative governance and policy analysis in eight European countries, 2015-June 2023», sammen med landrapporter for hvert land, finner du på oda.oslomet.no.
Halvparten har fått opphold
Om lag halvparten av alle som har søkt om beskyttelse i de åtte landene mellom 2012 og juni 2023 har fått innvilget opphold. De fleste som fikk opphold i Europa i denne perioden kommer fra landene Syria, Afghanistan, Irak, Eritrea – og siden 2022 Ukraina. I 2022 og 2023 utgjorde personer med kollektiv beskyttelse fra Ukraina den klart største gruppen.
Frem til 2022 var de fleste som fikk innvilget beskyttelse i Europa menn, men dette endret seg i 2022 etter at Russland gikk til krig mot Ukraina. I 2023 jevnet kjønnsbalansen seg mer ut igjen.
Fra 2012 til 2016 var to tredjedeler av de som fikk innvilget opphold i Europa i arbeidsfør alder, mens om lag en tredjedel var barn. Fra 2017 økte andelen barn, men andelen barn har de siste to årene sunket igjen og ligger nå på om lag 27 prosent av alle som innvilges opphold.
Ulike modeller for bosetting
Når det gjelder bosetting av de som ikke har skaffet seg bolig på egenhånd, har landene operert med to ulike modeller. I Norge, Finland, Storbritannia og Sverige (etter 2016) inngår sentralforvaltningen og kommuner avtaler om å bosette flykninger. I Østerrike, Tyskland og Storbritannia fordeles flyktninger allerede etter registrering, mens de nordiske landene fordeler flyktninger etter innvilget oppholdstillatelse.
Landene har også ulike kriterier for å beregne kvoter til delstater, regioner og kommuner. Danmark tar for eksempel utgangspunkt i andelen tidligere bosatte fra ikke-vestlige land. Sverige benytter innbyggertall og lokale arbeidsmarkedsforhold for å beregne kvoter. I Tyskland bestemmes fordelingen av beskyttelsessøkere til delstatene med utgangspunkt i mottakskapasitet, innbyggertall og skatteinntekter.
De fleste land tilbyr introduksjonsprogram
Alle landene, bortsett fra Østerrike og Storbritannia, hadde ulike former for introduksjonsprogram og/eller samfunnsfag og språkopplæring på plass før 2015. De fleste programmene inkluderte også arbeidsrettingstiltak. Norge, Finland og Danmark ga fordrevne fra Ukraina de samme rettighetene og pliktene til introduksjonsprogram og/eller språkopplæring. I de andre landene var dette avhengig av frivillige initiativ eller lokal kapasitet.
Rapporten trekker frem at sivilsamfunn, private aktører og frivillige organisasjoner har vært et viktig supplement til offentlige myndigheter for å ta imot og hjelpe flyktninger og asylsøkere under begge de to store flyktningestrømmene i nyere tid. I mange av landene har frivillige organisasjoner fått viktige oppgaver knyttet til mottakssentre, språkkurs og andre integreringsaktiviteter.
Ulike nivåer på økonomisk støtte og rettigheter
Enkelte land innskrenket i 2015-2016 retten til og/eller nivået på de økonomiske ytelsene. Østerrike, derimot, økte ytelsene til denne gruppen for å møte økt inflasjon. Tre land (Norge, Tyskland og Østerrike) økte nivået på ytelsene til beskyttelsessøkere i 2022-2023. De åtte landene har introdusert ulike regler for økonomiske ytelser for fordrevne fra Ukraina som har fått innvilget beskyttelse eller visum. I Storbritannia og Tyskland inngår gruppen i det sosiale sikkerhetssystemet som resten av befolkningen. I Norge og Danmark har ukrainske flyktninger like rettigheter som andre grupper som har fått innvilget beskyttelse.
Norge og Danmark har ikke en lovfestet rett til barnehageplass under mottaksfasen, men i realiteten tilbyr mange kommuner likevel barnehageplass. De seks andre landene i undersøkelsen tilbyr like rettigheter til barnehage som andre innbyggere i landet også i mottaksfasen. Når det gjelder skoledeltakelse, har beskyttelsessøkere i alle land de samme rettighetene som skolebarn ellers.
Veien videre
Prosjektets format og omfang, med komparative analyser over flere tidsperioder i 8 land og på 11 policyområder er unike i nasjonal og internasjonal sammenheng. Prosjektet er av høy standard, både når det gjelder innsamlet kunnskap og metodebruk.
- Vi håper at prosjektet vil inspirere til flere sammenlignende studier og innsamling av komparative data på innvandrings- og integreringsfeltet. Prosjektet vil også kunne støtte opp nder videreutvikling av policy og praksis på integreringsfeltet i de europeiske landene, sier IMDis direktør.