Ny rapport om informasjonstiltak for innvandrerbefolkningen i og utenfor krisetid
Fafo har på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) evaluert tilskuddsordningen til frivillige organisasjoners formidling av myndighetsinformasjon til innvandrerbefolkningen under pandemien.
Rapporten er utarbeidet av Fafo i samarbeid med FHI på oppdrag fra IMDi. Fafo har levert tre delrapporter.
Om undersøkelsen
Den 2. mars 2020 innførte regjeringen sterke og inngripende tiltak for å forhindre at koronasmitten kom ut av kontroll. Tiltakene og reglene i forbindelse med pandemien var svært detaljerte, endret seg stadig, og det var ulike regler i kommunene. Myndighetene hadde behov for å nå hele befolkningen med informasjon. Koronapandemien rammet deler av innvandrerbefolkningen hardere enn den øvrige befolkningen, og det ble stilt spørsmål ved om informasjonen fra myndighetene om smitte og smittevern nådde fram til hele befolkningen. I 2020, 2021 og 2022 lyste IMDi derfor ut et ekstraordinært tilskudd til informasjonstiltak for innvandrerbefolkningen i regi av frivillige organisasjoner. Hensikten var å nå ut med informasjon til innvandrergrupper som av ulike grunner, ikke ble nådd ved den generelt innrettede informasjonen.
Den første delrapporten evaluerte tilskuddsordningene frivillige organisasjoner kunne søke på i 2020 og 2021 for å formidle informasjon om smitte og smittevern. Mens den andre evaluerte tilskuddet til frivillige organisasjoner for å spre informasjon om vaksinering til innvandrerbefolkningen i 2022. Denne tredje og avsluttende delrapporten diskuterer prinsipielle sider ved å gi frivilligheten en slik rolle, i og utenfor krisetid, og utleder læringspunkter basert på dette.
Hovedfunn
Basert på de tre delrapportene konkluderes det med fem læringspunkter som myndighetene bør ha med seg i det videre samarbeidet med frivillige organisasjoner når innvandrerbefolkningen skal nås med informasjon – i og utenfor krisetid.
-
Informasjon ut – erfaringer tilbake. Når frivillige organisasjoner formidler informasjon til sine målgrupper på vegne av myndighetene, må organisasjonene samtidig ha muligheter til å formidle erfaringer og synspunkter fra målgruppene tilbake til myndighetene.
-
Språk og oversettelse. Både lokale og nasjonale myndigheter bør sørge for tydelig plassering av ansvar for oversettelse av informasjon fra myndighetene, så vel som tolking under møter og medieinnslag.
Kontakt og læring utenfor krisetid. Myndighetenes kontakt med frivillige organisasjoner utenom krisetid bør gjøres enda mer omfattende og målrettet, slik at begge parter kjenner hverandre og hverandres virksomheter godt. -
Hva slags offentlige tilskudd? Bør innretningen på tilskudd dreise til f.eks. mer tilskudd til drift enn prosjekter for at organisasjoner friere kan definere prosjekter?
-
Tillit og verdifellesskap. Både frivillige organisasjoner og myndighetene må diskutere og ha et aktivt forhold til, hva som bygger tillit mellom organisasjoner og deres målgrupper, og gjennom det også hva som kan bryte ned tilliten.
I delrapport 1 og 2 viser Fafo til at tilskuddsordningen fremstår i helhet som en vellykket strategi for raskt å nå ut med informasjon til innvandrerbefolkningen. De frivillige organisasjonene hadde nettverk og kunnskap om å kommunisere med deler av befolkningen som var vanskelig å nå gjennom generelt innrettede kanaler.
Rapporter
Frivilligheten som informasjonsformidler til innvandrerbefolkningen
Erfaringer, prinsipielle diskusjoner og læringspunkter. Delrapport 3
Informasjon til innvandrerbefolkningen i krisetid. Delrapport 2
Informasjon til innvandrerbefolkningen i krisetid. Delrapport l