Vi må lytte for å endre unges holdninger
Vi skal ikke akseptere at noen begrenser andres rett til å leve et fritt liv. Vi skal heller ikke tåle hatefulle ytringer, men vi skal lytte åpent til unge med konservative holdninger. For når vi gjør det, kan vi forstå, endre og integrere.
Venstre-politiker Abid Rajas siste bok «Vår ære og vår frykt» har ført til en frisk debatt om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, og hvorvidt noen ikke ønsker å være en del av det norske samfunnet.
Raja utdypet dette i en kronikk i Aftenposten, og stilte spørsmålet «Hvordan skal vi klare å leve sammen?». Den debatten er det viktig å ta.
Utfordrer sentrale verdier
Et urovekkende utviklingstrekk Abid Raja beskriver, er at ungdommer utøver press overfor hverandre. Han beskriver et holdningsskifte; nå gir flere unge uttrykk for svært konservative religiøse holdninger. Noen tar avstand fra sentrale verdier som ytringsfrihet, likestilling, og kjønns- og seksualitetsmangfold. Risikoen for dette er større på skoler der andelen med innvandrerbakgrunn er høyest. Der kan slike holdninger lettere sementeres fordi de møter liten eller ingen motstand.
Proba samfunnsanalyse har, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, gjennomført en undersøkelse om hvordan negativ sosial kontroll kan utspille seg mellom elever på skolen. Rapporten bekrefter tidligere funn om at dette er mest utbredt i grupper og miljøer som preges av kollektivisme, patriarkalske verdier og æreskultur. Mange av elevene de har intervjuet knytter press om en bestemt atferd til religion, andre elever vektlegger kulturelle tradisjoner.
Kjente utfordringer
Disse utfordringene kjenner IMDi godt. Vi har over 60 mangfoldsrådgivere utplassert på skoler i alle fylker. Hovedbekymringen i de fleste sakene som våre mangfoldsrådgiverne er involvert i omhandler negativ sosial kontroll. Vi lytter til ungdommenes sinne, frustrasjoner, bekymringer, gleder og ønsker for livet. Vi har en av de laveste dørtersklene inn til hjelpeapparatet. Vi har kontakt med elevene, og målet er at alle som vil snakke med oss, skal tørre å gjøre det. Hvis de er (eller i står i fare for å bli) utsatt for negativ sosial kontroll, skal ungdommene få den oppfølgingen de trenger.
«1178 netter. Historien om et tvangsekteskap» er boka om Daniella som ble giftet bort til sin syv år eldre fetter. Da var hun 13 år. Etter tre år med voldtekter og mishandling tok hun mot til seg, krysset terskelen, og snakket med mangfoldsrådgiveren på skolen sin. Det endret hennes tilværelse. Det var starten på et liv i frihet.
Kultur eller religion?
Abid Raja har fortalt om skolebesøk der han ble møtt med svært provoserende utsagn fra elevene. Han beskriver vår hverdag. Vi hører stadig ungdom bruke religiøse ord og uttrykk for å begrunne negative holdninger til skeive, til folk som har sex utenfor ekteskapet, eller som gifter seg på tvers av storfamiliens ønsker.
Som Proba påpeker i sin undersøkelse kan kjønnsroller, familiens anseelse, og religionsutøvelse også være en årsak til negativ sosial kontroll i enkelte lukkede kristne trossamfunn.
Hva skyldes kultur og hva skyldes religion? Det kan være vanskelig å skille. Uansett er det et problem at religion i praksis brukes som begrunnelse for å begrense enkeltpersoners frihet og grunnleggende rettigheter.
I mange tilfeller er kontrollen på skolen en forlengelse av den som skjer på andre arenaer, som i familien og storfamilien. Brødre som forventes å overvåke sine søstre er dessverre et kjent fenomen. I andre tilfeller kan skolen bli en arena med en egen dynamikk. Vi har erfart at grad av negativ sosial kontroll og konservative holdninger kan variere mellom klasser og trinn på samme skole. Det viser at enkeltpersoner med makt og sosial innflytelse kan utgjøre en stor forskjell for miljøet.
Ungdomstid er brytningstid
For mange er ungdomstiden preget av usikkerhet, det er en brytnings- og uttestingsfase. En tid hvor de kan provosere. Teste ut våre reaksjoner, se om de kan sette oss ut – for å se om vi er verdt å snakke med. Og senere verdt å stole på.
Skal de fortsette å bære på alt i stillhet? Finnes det noen de kan åpne seg opp for, bryne sine meninger på, og stille spørsmål til? Vi vet at det behovet ofte er stort, men kan være usynlig. Vi vet samtidig at den dialogen kan ha innvirkning på deres framtid.
Som voksne er det viktig at vi hjelper ungdom til å reflektere og nyansere. De som framstår tøffest lyder sjeldent verken undrende, åpne eller respektfulle. Likevel må vi møte dem der de er. Det er et lurt sted å starte – for å utforske sammen hva de egentlig mener, og hva de ønsker i livet.
Det betyr ikke at vi prater ungdom etter munnen. Vi er voksne, og ikke ettergivne eller redde for å sette grenser. Vi frykter ikke sensitive kulturelle eller religiøse temaer. For det skaper ingen forståelse eller utvikling, det skaper bare større avstand.
Derfor er vi på skolene for å være trygge voksne. Vi skal lytte. Vi skal forebygge. Vi skal hjelpe og bidra til endring.
Libe Rieber-Mohn
direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)