Flyktninger fra Ukraina: Behov for å øke bosettingsplasser i kommunene
Alle kommuner i Norge er bedt om å vurdere kapasiteten til å bosette flyktninger fra Ukraina.
Hvor mange flyktninger Norge kan bosette i 2022 er avhengig av antall bosettingsplasser i kommunene, og hvor raskt kommunene gjør disse tilgjengelige.
IMDI kartlegger kapasiteten
I år har 189 kommuner sagt ja til å bosette nesten 5000 flyktninger. I tillegg har disse kommunene meldt om et potensiale for å øke kapasiteten til nesten 6 000 bosettingsplasser. Medregnet kommuner som enda ikke har besvart anmodningen, anslås samlet kapasitet å være nesten 7 000 plasser. Dette var før krigen i Ukraina. Krigen i Ukraina har imidlertid ført til et større behov enn tidligere antatt. Alle kommuner i Norge er derfor bedt om å vurdere egen bosettingskapasitet, og hvor raskt de vil kunne bosette. Svarfristen er satt til torsdag 10. mars. Erfaringsmessig vet vi at noen kommuner kan trenge noe mer tid på å svare. Foreløpig er det ikke klart når vi kan gå ut med tall, eller hvor raskt kommunene kan få opp tjenestetilbudene som må være på plass ved bosetting. Vi kommer tilbake med mer informasjon så raskt vi har dette.
Flyktningene som kommer må bli kartlagt
Alle flyktninger med opphold i Norge skal bo i en kommune. Bosetting og integrering av flyktninger er en kommunal oppgave. I en overgangsfase vil mange flyktninger ha behov for opphold i mottak før en kommune kan tilby bosettingsplass. Flyktningene trenger en forenklet kartlegging i mottakene, slik at bosettingskommunene får mest mulig informasjon for å kunne gi god oppfølging og ivaretakelse.
Nødvendig å bygge opp tjenesteapparat
Det er viktig at kommunene planlegger og bygger opp tjenesteapparat for å ta imot flyktningene. Det dreier seg både om boliger, helsetjenester, barnehage og skole. Kollektiv beskyttelse danner grunnlag for rett og plikt til introduksjonsprogram, og det betyr at kommunene også må planlegge for dette.
Meld fra til kommunen ved privat bolig
Ukrainere med familie og venner i Norge kan på egenhånd ha funnet bolig. Etter at asylsøknaden er behandlet så er det mulig at flyktningen søker om å bli bosatt i kommunen. Det er viktig at dette formaliseres, slik at kommunen avtaler bosetting med IMDi. Dette vil gi den enkelte person rett til norskopplæring og introduksjonsprogram, mens kommunene vil få rett til integreringstilskudd. Ordningen kalles «avtalt selvbosetting» og er en etablert ordning som blant annet ble brukt mye under flyktningkrisen i 2015 og 2016. Les mer om selvbosetting.
Privatpersoner som ønsker å bidra
Privatpersoner eller organisasjoner som vet om tilgjengelige boliger kommunene kan bruke til midlertidig innkvartering (mottak) eller til fast bosetting i kommunen, må ha dialog med egen kommune om dette. Se også UDIs informasjon for personer som ønsker å hjelpe flyktninger fra Ukraina (udi.no).