Ny lov om integrering: En reform for flyktninger og norsk integreringspolitikk
Det er vanskelig å lykkes som flyktning i norsk arbeidsliv. Derfor trenger vi en startpakke for nyankomne innvandrere som tar formell utdanning og kvalifisering på alvor og setter tydeligere krav til norskkunnskaper.
Innlegget er publisert som en kronikk i Aftenposten, signert IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn.
Tette kompetansegapet
Integreringsloven, som Stortinget vedtok i dag, bygger på erfaringene fra nesten to tiår med rett og plikt til norskopplæring og introduksjonsprogram. To av tre innvandrere har ikke den formelle kompetansen for å lykkes i norsk arbeidsliv. Målet med den nye loven er derfor mer formell utdanning og kompetanse. Gapet mellom hva hver enkelt har med seg og behovet på arbeidsmarkedet, skal fylles. Slik kan flere få varig fotfeste i norsk arbeidsliv.
Ut med “one size fits all”
Som direktør i IMDi møter jeg mange flyktninger som lever gode liv. De er økonomisk selvstendige og bidrar aktivt til lokalsamfunnet de bor i. Disse suksesshistoriene er viktige, men gir ikke hele bildet. Altfor ofte ser jeg flyktninger med ulike forutsetninger og mål sitte i det samme klasserommet og det motta det samme toårige introduksjonsprogrammet. Dette blir det slutt på nå.
Strengere språkkrav og sterkere forpliktelse
Alle flyktninger skal tidlig få kartlagt sin kompetanse og få karriereveieldning. De skal også inngå en kontrakt med sin nye hjemkommune. Kontrakten forplikter den enkelte og kommunen til gjensidig innsats. Dagens krav om å gjennomføre et visst antall timer opplæring, erstattes med et krav om å oppnå et visst nivå i norsk. Verdien av å forstå og gjøre seg forstått, på norsk, er viktig både på jobb og for deltakelse i lokalmiljøet og nettverk. Flere flyktninger skal derfor opp på et høyere nivå i norsk.
Inn med videregående opplæring, fag- og svennebrev
For flyktninger som kommer etter nyttår vil lengden på programmet kunne variere fra tre måneder til fire år, avhengig av utdanningsnivå, alder og sluttmål. Noen har behov for korte arbeidsrettede løp og skal raskt ut i jobb. De med minst skolegang vil få det mest omfattende innholdet, fordi det er de som trenger det mest. En ting vi vet virker, er å fullføre videregående skole. Derfor er et av de viktigste grepene i ny lov å få flere flyktninger gjennom videregående skolenivå. Den nye loven gjør at flere skal få mulighet til å ta fag- og svennebrev. Norge skriker etter faglært arbeidskraft i viktige yrker.
Inn med foreldreveiledning og livsmestring
Over nyttår innføres obligatoriske kurs i foreldreveiledning og livsmestring i tillegg til opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. For mange er det vanskelig å bli kjent med en ny kultur og mestre hverdagen i et nytt land. Kurset i foreldreveiledning skal bidra til å skape trygge foreldre som gir barn en god oppvekst i Norge og som forstår hvilke plikter og rettigheter som følger med foreldrerollen.
Ny lov ikke nok
Det blir tøffere i deler av norsk arbeidsliv som ikke stiller formelle krav til utdanning og kompetanse. Skal loven være framtidsrettet og representere et løft i norsk integreringspolitikk, må flere flyktninger bli i stand til å konkurrere om stillinger som lege, bussjåfør og helsefagarbeider. Altså hele det norske arbeidsmarkedet.
Politikere kan selvsagt ikke vedta at den enkelte flyktning skal lykkes i arbeidslivet, men gode juridiske rammer, verktøy og systemer kan gi flere mennesker muligheten til et godt liv i landet vårt.