Ber kommunene bosette 18 900 flyktninger i 2025
Siden 2022 har Norge tatt imot over 30 000 flyktninger i gjennomsnitt hvert år. Nå forventes det en klar nedgang. Likevel er tallene fortsatt på et historisk høyt nivå.
Det har gått over 1000 dager siden Russland gikk til en fullskala invasjon i Ukraina. Som følge av krigen har mange tusen ukrainere flyktet til Norge.
– Det har vært gjort en ekstraordinær innsats over hele landet for å bosette flyktninger de siste årene. Vi er avhengig av at kommunene fortsetter å stille opp også neste år. Antallet som bosettes i kommunene må imidlertid være bærekraftig over tid. Derfor har regjeringen iverksatt flere innstrammingstiltak. Det bidrar til at antallet som skal bosettes neste år går ned, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Les mer om bosetting av flyktninger
Mange fordrevne fra Ukraina
I samarbeid med kommunene, er det Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sin oppgave å bosette de mange fordrevne fra Ukraina, som får kollektiv beskyttelse, og flyktninger fra andre land som får oppholdstillatelse i Norge.
I 2022 og 2023 ble det bosatt over 30 000 flyktninger hvert år. Hittil i år er tallet litt under 23 000. De aller fleste er fra Ukraina.
– Vi ser en nedgang i år, og forventer enda færre neste år. Likevel er nivået fortsatt historisk høyt. Norge har aldri tidligere bosatt så mange flyktninger i løpet av noen få år, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.
Press på kommunale tjenester
Landets kommuner har vist en positiv vilje til bosetting siden starten av den fullskala invasjonen av Ukraina. Det kontinuerlige arbeidet som pågår, er viktig.
– Samtidig må vi erkjenne at den rekordhøye bosettingen har medført ulik grad av press på kommunale tjenester som bolig, helse, skole og barnehage, sier IMDi-direktøren.
Flere barn kommer uten foreldre
Mens det totale antallet flyktninger går ned, forventes det en 20 prosents økning i bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Dette er barn og ungdommer som kommer hit uten foreldre, eller andre omsorgspersoner. Denne gruppen er prioritert i bosettingsarbeidet.
– Derfor anmoder vi en rekke kommuner om å ta imot barn og unge, som er i en spesielt sårbar situasjon, sier Rieber-Mohn.
Det er forventet at rundt 750 enslige mindreårige må bosettes i løpet av 2025.
Fakta om bosetting av flyktninger
- Hver høst sender Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) brev til kommunene der vi anmoder dem om å bosette et visst antall flyktninger neste år.
- Antallet er basert på en nasjonal prognose over hvor mange som totalt sett vil trenge bosetting. I 2025 forventes det å gjelde 18 900 flyktninger.
- Prognosen er et regnestykke sammensatt av tre hovedtall: hvor mange flyktninger en regner med vil komme til Norge, hvor mange som forventes å få innvilget opphold, og antall kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) som vedtas av Stortinget.
- IMDi fastsetter antallet flyktninger som den enkelte kommune skal anmodes om å bosette, på bakgrunn av innspill og anbefalinger fra KS og fylkeskommunene.
- Kommunene behandler anmodningen politisk og vedtar hvor mange de skal motta og bosette.
- IMDi gir kommunene tilskudd som skal dekke kommunenes merutgifter til bosetting og integrering. Det innebærer et generelt integreringstilskudd, et tilskudd for barn som kommer hit uten foreldre, og en sum til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.