Nasjonalt tolkeregister åpent for tegnspråk

Har du hatt behov for tegnspråktolk eller skrivetolk, uten å finne de i Nasjonalt tolkeregister? Nå er registeret endelig åpent for tolker i norsk tegnspråk, norsk skrivetolk og tolking for døvblinde!

Sist oppdatert: 26. april 2023

Retten til tolk for døve, hørselshemmede og personer med døvblindhet er hjemlet i folketrygdloven, og administreres av NAV tolketjenester. Oppføringen av tolkene i Nasjonalt tolkeregister påvirker ikke den individuelle retten til tolk, men innebærer at tolkene nå også kan kontaktes direkte gjennom registeret. Offentlige organer som skal holde et fysisk eller digitalt arrangement og ønsker å legge til rette for universell utforming, kan med fordel bestille tegnspråktolker direkte gjennom Nasjonalt tolkeregister.

Litt om de tre nye oppføringene:  

Tegnspråktolk

Norsk tegnspråk er Norges nasjonale tegnspråk. Språkloven slår fast at norsk tegnspråk er likeverdig norsk, i språklig og kulturelt uttrykk. Det vil si at det offentlige skal fremme og verne tegnspråket. Det er ca. 5.500 hørselshemmede eller døve som har tegnspråk som sitt primære språk, men daglig er det mellom 16.500 og 25.000 mennesker som snakker norsk tegnspråk. Tegnspråktolk benyttes i alle situasjoner der en ikke har felles språk, ved utdanning, arbeid, dagligliv og samfunnsliv.

 

Skrivetolk

Som oftest er det personer som har ervervet hørselstap i ung eller voksen alder som benytter seg av skrivetolk. En skrivetolk gjør muntlig norsk om til skriftlig norsk. Teksten kan enten komme opp på en bærbar pc, eller på stor skjerm hvis det er mange deltakere som ønsker tilgang til skrivetolkingen. Denne tolkeformen benyttes i mange sammenhenger, særlig under utdanning, i arbeidslivet, og ved kurs og konferanser.

 

Tolking for døvblinde

Døvblindhet er en kombinasjon av syns- og hørselshemming av så stor grad at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Noen er født med døvblindhet, mens andre erverver det etter at språket er etablert, enten i barnealder, ungdomsalder eller voksen alder. De aller fleste med døvblindhet har hatt tilgang til et tale- eller tegnspråkmiljø før det kombinerte sansetapet utviklet seg. Ved ervervet døvblindhet endres forutsetningene for å kommunisere gradvis. Kommunikasjonsformene som benyttes er derfor mange og ulike. Mange kan fremdeles bruke samme språkform som før, men må ha mer tilrettelegging, tilpassing og bruk av hjelpemidler. Det finnes ulike metoder å tolke på til en person med døvblindhet: tegnspråk/taktilt tegnspråk, haptisk kommunikasjon, taletolking og skrivetolking. I tillegg kan også ledsaging og beskrivelse være en del av tolkens oppgave.

 

 

Fant du det du lette etter?