«Erkenorsk» bedrift så verdien av flerkulturell kompetanse: — Det er et konkurransefortrinn

- Det er en gjeng med stå-på-folk, sier Kristian Mellem, daglig leder i Lydgulvsystemer.

Gulventreprenøren fra Lunner på Hadeland ble etablert i 2000, men startet ikke å jobbe målrettet med etnisk mangfold før for knappe tre år siden. Jobben mot et mer mangfoldig arbeidsmiljø de siste årene har sanket dem stor lønnsomhet, vekstverdi og – selveste hedersprisen «Mangfoldsprisen» i 2020.

Prisen går til en bedrift som har jobbet systematisk med mangfold, og som har lykkes med å sysselsette mange flerkulturelle arbeidstakere.

- Det var litt overraskende å vinne, men det er jo en utmerkelse som er litt mer enn en klapp på skulderen. Det arbeidet vi legger ned har stor betydning for de menneskene det gjelder, for firmaet vårt og samfunnet vårt, sier Mellem.

Nesten halvparten med flerkulturell bakgrunn

Vinner av Mangfoldsprisen 2020: Kristian Mellem (t.h.) har vært daglig leder i Lydgulvsystemer i åtte år. Her sammen med  Mohamad Alhaif, som jobber i bedriften. Foto: Jørn Haakenstad, avisen Hadeland.

Da Mellem ble daglig leder i selskapet for åtte år siden, antok han at det var lett å få tak i arbeidskraft på bygda. Som tilflytter i kommunen manglet han innsikt, men fant fort ut at realiteten var noe annerledes.

- Det var vanskelig å få tak i kvalifiserte medarbeidere, både faglærte og ufaglærte, noen som har evne og vilje til å drive i faget, sier han.

Det fikk han til å tenke på nye rekrutteringsmuligheter:

- Personer med innvandrerbakgrunn er mennesker som ofte har en annen holdning. De er mer «sultne» på jobb og vil jobbe mer enn mange andre, sammenliknet med norsk ungdom for eksempel, tror Mellem.

I dag har bedriften totalt sett 35 ansatte. Nesten halvparten kommer fra andre land enn Norge.

- 15 av våre ansatte kommer fra Syria, Iran, Sør-Afrika, Romania, Polen, Jugoslavia og Palestina. Vi har ansatt mange med flyktningstatus, men vi har også arbeidsinnvandrere og folk som har flyttet til Norge på grunn av andre premisser, understreker Mellem og sier at flere har fått lederansvar i bedriften.

- Vi er i ferd med å bli størst i vårt fagfelt her på Østlandet, og i Norge generelt. Denne rekrutteringen er en del av vår etablering og vekststrategi.

Mangfold er lønnsomt

Mangfold i arbeidslivet har kommet for å bli, og vil bare få økt betydning i årene som kommer.

I dag bor det totalt sett 800.000 innvandrere i Norge, noe som tilsvarer nesten 15 prosent av befolkningen, ifølge SSB. Det betyr at norske selskaper opererer i et marked som preges av økt globalisering og innvandring, og av et samarbeid på tvers av landegrenser. I denne forbindelsen blir internasjonal erfaring i selskaper stadig viktigere.

- Det er en rasende utvikling i samfunnet. Landegrensene hviskes ut og vi blir stadig mer flerkulturelle. Det er et konkurransefortrinn å ha et mangfoldig arbeidsmiljø, slik jeg ser det. Vi er forut vår tid i forhold til mange andre konkurrenter, sier Mellem.

Mellem mener at det er et konkurransefortrinn å ansette arbeidstakere med ulik bakgrunn, fordi det gjenspeiler samfunnet. Verdien av flerkulturell kompetanse har blant annet gjort det enklere for Lydgulvsystemer å nå ut til flere og ulike kunder med diverse bakgrunner.

-Det har også vært svært fordelaktig for oss å ha ansatte med annen type erfaring fra andre land og fra en annen type byggekultur, fordi vi har kunnet lære av hverandre. I tillegg kommer det ofte inn folk med gode og annerledes lederegenskaper som vi har hatt nytte av, utdyper han.

Konkurransefortrinnet blir også framhevet av Accenture. Generelt anslår forskning at mangfold i bedrifter og organisasjoner er lønnsomt. Mangfold på en arbeidsplass kan være med på å bringe med seg merverdi, bedre innovasjonsevne, økt lønnsomhet, raskere omstillingsevne og tilpasningsdyktighet, økt kreativitet og fleksibilitet. Det kan også hjelpe selskaper med å nå ut til flere markeder.

Samtidig har det en stor samfunnsverdi, mener Mellem:

- Det arbeidet vi gjør med å sysselsette mennesker som trenger jobb, bidrar med økt integrering og det har en veldig stor nytte i samfunnet. Jeg mener det har vært et resultat og et mål av vårt mangfoldsarbeid, sier Mellem.

En ubenyttet ressurs i Norge

Slik Lydgulvsystemer opererer, er et prakteksempel på norsk innvandrings- og integreringspolitikk. Nøklene til integrering i det norske samfunnet ligger i å delta i arbeidslivet og ha gode norskkunnskaper, ifølge regjeringen.

Likevel er mangfold en ubenyttet ressurs for de fleste norske bedrifter.

Da Accenture undersøkte 70 selskaper i Norge fant de ut at mange bedrifter ikke har forstått verdien av den sammensatte arbeidsstyrken. Mens noen selskaper frykter at spørsmål rundt etnisitet kan oppleves som diskriminerende, er andre selskaper redd for å sette fokus på eget mangfold dersom dagens nivå ikke er høyt nok.

Mellem velger likevel å se på framtidsutsiktene med optimisme:

- De mer tradisjonelle bedriftene sliter mest. De er vant med det samme gamle og det er nok de som ser de største utfordringene. Men jeg ser positivt på det. Jeg tror flere og flere vil gå denne veien.

Slik kan man lykkes

Heller ikke Lydgulvsystemer har vært foruten problemer. I starten, da bedriften begynte å ansette folk med flerkulturell bakgrunn, ble det vanskelig å holde de ansatte forent i bedriften. For å lykkes, måtte Mellem ta tak i bedriftskulturen.

- Vi opplevde litt kulturkrasj i starten. Det har gått på religion og språk, men til syvende og sist så er det ikke en kjempestor forskjell på oss. Alle vi er mennesker, sier han.

En av tiltakene har vært å ansette gradvis.

- Vi samarbeider også med Flyktningstjenesten i kommunen som gir språkopplæring til de ansatte før de kommer hit. Og vi har blant annet egen internskole hvor vi spesialiserer de nyansatte enda mer i det vi driver med, forklarer han.

Mellem mener at også andre bedrifter kan lykkes i arbeidet mot mer mangfold:

- Men man må huske på å være tålmodig og hjelpe de ansatte litt ekstra med integreringen, også med de hverdagslige utfordringene som å fikse nettbanken, for eksempel. Det kan vært lurt å ansette gruppevis, på tre til fem personer, avhengig av bedriftens størrelse. Når de kommer inn i arbeidsflyten, kan den som viser lederegenskaper, hjelpe til med opplæringen av den neste gruppen. Slik kan man få fortgang i integreringsarbeidet på arbeidsplassen og i samfunnet.

- Men viktigst av alt, så må man være åpen og velkommen. Du må vise et godt eksempel. Man kan ikke komme noe sted uten å investere, og da må man også investere i mennesker, avslutter han.