«Hvem vil du være?» - Verktøy for dialog om negativ sosial kontroll

Mål og målgruppe

Formålet er å motarbeide negativ sosial kontroll ved å invitere til dialog, skape refleksjon og gi informasjon om rettigheter og muligheter. Opplegget kan brukes av alle som ønsker å snakke om sosial kontroll og er best egnet for ungdom og voksne.

Målsettingen er økt kompetanse og flere arenaer hvor temaet negativ sosial kontroll kan tas opp på en trygg måte. Aktørene i prosjektet ønsker å:

• belyse ulike perspektiver av sosial kontroll.
• berøre, fordi følelser kan være en døråpner til forståelse og endring.
• bevege oss mot en trygg og åpen dialog hvor man ser muligheter og håp.

Målgruppen er barn, unge, deres foreldre, og representanter for innvandrerorganisasjoner og trossamfunn.

Om tiltaket

Prosjektleder i Likestillingssenteret KUN forteller at de blir kontaktet av folk som jobber med feltet negativ sosial kontroll og ikke helt vet hvordan de skal ta tak i problemstillingen. Verktøyene de har utviklet er derfor en metode for å snakke om og bevisstgjøre om temaet, invitere til dialog, skape refleksjon og finne løsninger for hva man kan gjøre med det.

«Hvem vil du være? Grensene mellom positiv og negativ sosial kontroll» er navnet på verktøyet for alle som ønsker å snakke om sosial kontroll. I samarbeidsprosjektet har aktørene utviklet tre filmer og en dialogbasert veileder som gir en introduksjon til temaet. Filmene er ment å ses i forkant av øvelsene som et felles utgangspunkt for dialog og samtale. De ulike delene kan brukes uavhengig av hverandre, men Likestillingssenteret KUN anbefaler at opplegget brukes i sin helhet. Verktøyene kan benyttes i ulike sammenhenger hvor mennesker samles for å snakke om sosial kontroll.

Bakgrunnen for prosjektet var et lukket teaterstykke som Frihetsteateret i Kristiansand kommune arrangerte. På scenen sto jenter som hadde opplevd frihetsbegrensing av ulike slag. Scenen ble en arena for jenter som ønsket å dele sine erfaringer. På teateret kunne de bearbeide opplevelsene sine. Metoden de brukte er noe som kalles «De undertrykkedes teater». Dette innebærer en type teater hvor de undertrykkede kan fortelle om sine erfaringer og invitere publikum til å bidra inn med løsninger. Publikum var spesielt inviterte, blant annet IMDis minoritetsrådgivere, lærere fra videregående skoler og andre relevante aktører. Manuset var basert på ekte erfaringer.

Likestillingssetneret KUN, ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Sør (RVTS Sør) og Frihetsteateret videreutviklet manuset fra den lukkede teaterforestillingen. Dette gjorde de sammen med en referansegruppe bestående av personer som selv har erfart negativ sosial kontroll og de som jobber med temaet. Gruppa som jobbet med manuset besto av folk med ulike alder, kjønn og bakgrunn. Resultatet av samarbeidet ble en veileder og tre filmer.

Veilederen består av en innledning om hva sosial kontroll er og grensene mellom positiv og negativ sosial kontroll. Deretter kommer det informasjon til de som vil bruke opplegget, og til slutt refleksjonsøvelser til filmene. Filmene og refleksjonsøvelser tematiserer ulike dilemmaer knyttet til krysspress, grensesetting, tilhørighet, omsorg og å leve dobbeltliv.

Organisering

Filmene ble laget av Cloud Saurus, og aktørene markedsfører opplegget på sosiale medier, gjennom nettsiden sin, gjennom foredrag og gjennom nettverket sitt.

IMDi ga tilskudd til å lage veilederen og filmene, og til selve gjennomføringen.

I år har IMDi gitt midler til å lage introduksjonsfilmer om«hvordan være en prosessleder», «hvordan forberede seg» og «hvordan gjennomføre metoden». 

Gjennom årlig støtte fra IMDi har Likestillingssenteret KUN og Frihetsteateret kunnet videreutvikle opplegget.

Slik kommer du i gang

KUN anbefaler at en eller to personer er prosessledere i gjennomføringen av tiltaket. Prosesslederne kan være hvem som helst som ønsker å tilrettelegge for dialog rundt grensene mellom positiv og negativ sosial kontroll. Man trenger ikke ha mye kunnskap om temaet for å være prosessleder. Her er noen tips:

Prosessleder må sette seg godt inn i veilederen og se filmene. Det praktiske rundt opplegget må også ivaretas. For eksempel et sted å være og invitasjon med informasjon om opplegget. Det er viktig at prosessleder skaper gode rammer for gjennomføringen. Prosjektlederen forteller at trygghet er en forutsetning for læring og god dialog, og det er viktig å tilrettelegge for trygge rammer når man møtes for å snakke om temaer som kan oppleves utfordrende. Som prosessleder er det viktig å stille gode spørsmål, anerkjenne deltakernes bidrag og sikre god flyt.

Sosial kontroll kan være utfordrende å snakke om, og synspunkter kan oppleves provoserende og frustrerende. Både prosessleder og deltakere kan ha egne erfaringer som kan bli forsterket. Det er derfor viktig at det gis rom for pauser, og om nødvendig avrunde dialogen på en trygg måte hvis det som blir snakket om oppleves utfordrende. Hvis noen av deltakerne åpner opp om hendelser som er vanskelig, eller sier ifra at de ønsker hjelp, kan man finne informasjon i veilederen om hvem de kan ta kontakt med. 

Tiltaket kan gjennomføres på en dag eller fordeles på flere dager.  Prosessleder må tilpasse opplegget til alder, kjønn og annen bakgrunn i sin gruppe.

Det er viktig at filmene vises før øvelsene, siden noen av spørsmålene handler om filmene.

Vedlegg

Veilederen for tiltaket

Lenker

• «Tror du ikke vi vil det beste for deg?» Film om Mona og hennes flerkulturelle familie.
• «Ingen kan kjenne deg. Ikke helt.» Film om Sara og hennes venner.
• «Jeg er mer enn hva du ser.» Film om David og trossamfunnet.
• Likestillingssenteret KUN
• RVTS Sør
• Instagram Likestillingssenteret KUN
• Facebook Likestillingssenteret KUN

Kontaktinformasjon

Navn: Minela Košuta
Stilling: Rådgiver for Likestillingssenteret KUN
Telefon: +47 469 57 901
Epost: minela.kosuta@kun.no