Språkvenn – en møteplass som bidrar til integrering
Språkvenn er Norske Kvinners Sanitetsforenings viktigste tiltak for å fremme integrering. I lokalforeninger over hele landet møtes kvinner for å snakke norsk sammen, og utveksle erfaringer og kunnskap om helse, barneoppdragelse og andre temaer.
Oppsummering
-
Utfordring:
Språk er nøkkelen til å delta i arbeidslivet og for å være en aktiv samfunnsborger. Samtidig kan mulighetene til å praktisere norsk og å være aktiv utenfor hjemmet kan være begrenset.
Dårlig helse kan være en barriere for å komme i arbeid.
Tap av identitet ved migrasjon, og begrenset oversikt over hvordan ens ressurser/kompetanse kan være attraktivt for en arbeidsgiver i Norge, kan være en hindring i den enkeltes integreringsprosess.
-
Tiltak:
Språkvenn er en sosial arena der kvinner bruker det norske språket og gjør ressursmobiliserende aktiviteter sammen i et kvinnefellesskap.
I Språkvenn-møtene får deltakerne helseinformasjon og øver seg på enkel hverdagsnorsk om helse og andre temaer.
-
Resultat:
Ved å ha samtaler og ved å gjøre ressursmobiliserende aktiviteter sammen styrkes norskferdighetene, selvfølelsen og opplevelsen av tillit og tilhørighet.
Samtaler rundt helse styrker deltakernes helsekompetanse.
Se flere eksempler tagget med
Frivillige organisasjoner, Integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner, Møteplasser, Kvinner
Mål og målgruppe
Målgruppen er kvinner med innvandrerbakgrunn. Målet er å bidra til tillit, tilhørighet og deltakelse gjennom bruk av det norske språket i forbindelse med aktiviteter og samtaler.
Om tiltaket
For å fremme integrering og bidra til bedre helse, legger Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) til rette for at lokalforeningene over hele landet skal ha aktiviteter og tiltak som inkluderer kvinner med innvandrerbakgrunn. Ved utgangen av 2019 var det 65 lokalforeninger som drev Språkvenn.
Språkvenn-aktivitetene er lavterskeltilbud som tilpasses lokale forhold, og reflekterer ønsker og behov blant deltakerne. Aktivitetene tar utgangspunkt i kvinnenes ressurser og interesser, slik at de får brukt sine evner, samtidig som de lærer norsk og bygger nettverk. Det kan være alt fra matlagingskurs til svømmekurs, strikkekvelder, temasamlinger, ren språkopplæring, te- og spillekvelder o.a. Rekruttering av deltakere skjer hovedsakelig gjennom samarbeid introduksjonssenteret i kommunen og andre frivillige organisasjoner. N.K.S. sentralt støtter og styrker lokalforeningenes arbeid med Språkvenn på flere måter:
- Laget veileder i bruk av håndbok for Språkvenn og integreringsaktiviteter.
- Utvikler materiell som omhandler sentrale temaer for N.K.S.’ integreringsaktiviteter (kvinnehelse, grensesetting, ressursmobilisering, mm).
- Besøker lokalforeninger og gir informasjon og veiledning direkte til frivillige lokalt.
- Svarer på telefon og e-posthenvendelser om Språkvenn, mm.
- Drifter ressursside på nett med idébank m.m. Her finner lokalforeninger bl.a. håndboken for Språkvenn med forslag til temaer og aktiviteter for sine grupper.
- Organiserer møter og seminarer nasjonalt, regionalt og lokalt for å dele erfaringer og kunnskap. Samlinger for å dele erfaringer og få faglig påfyll og inspirasjon framheves som svært viktig.
- Informerer om Språkvenn gjennom medlemsbladet Fredrikke.
- En egen brosjyre om N.K.S. generelt og Språkvenn spesielt, er oversatt til engelsk, arabisk, polsk, tigrinja, somali og russisk, og blir formidlet til målgruppene.
- Møter i sekretariatet om mangfold i organisasjonen bidrar til å styrke dette perspektivet i alt N.K.S. gjør.
- Samarbeider med andre frivillige organisasjoner for å informere og rekruttere innvandrerkvinner til Språkvenn.
Organisering og økonomi
N.K.S. får tilskuddsmidler fra IMDi til å drive Språkvenn. Midlene går til lønn, seminarvirksomhet, reisekostnader, utvikling av informasjonsmateriell mm. Språkvenn tilbys lokalt, men er forankret sentralt med personell og gjennom strategi- og styringsdokumenter.
Resultat
Kvinnene lærer norsk samtidig som de er i aktivitet utenfor hjemmet og utvider sitt sosiale nettverk. Dette er også helsefremmende, styrker kvinnefellesskapet og bidrar til trygghet, tilhørighet og livskvalitet som igjen kan være arbeidskvalifiserende. Språkvenn er også en viktig kilde til informasjon gjennom uformelle samtaler. Man får vite om ting som skjer og kan spørre om ting man lurer på. Man lærer sosiale koder og får en større forståelse for kvinners hverdag, sosiale relasjoner mm i Norge. Ikke minst får man informasjon om f.eks. mammografiprogram, livmorhalsprogram mm, som styrke kvinnenes mulighet til å ta vare på egen kropp og helse.
IMDis vurdering
IMDi vurderer Språkvenn fungerer etter hensikten. Som et tiltak som stimulerer til fellesskap, tillit og tilhørighet i lokalsamfunn for innvandrere og øvrig befolkning.
I litteraturen om frivillige organisasjoner henvises det ofte til den amerikanske statsviteren Robert Putnam, som skiller mellom to former for sosial kapital; sammenbindende (bonding) og overskridende (bridging) sosial kapital.
- IMDi vurderer at tilskuddsordningen og N.K.S. sine integreringsaktiviteter skaper tillit gjennom bonding/sammenbindende og bridging/brobyggende sosial kapital. I Språkvenn møter kvinner andre kvinner i samme situasjon, og de knytter bånd (bonding) seg imellom. Samtidig møter de kvinner med norsk bakgrunn med andre erfaringer enn dem selv, og det bygges broer (bridging) mellom det kjente og det ukjente. Språkvenn er en møteplass mellom mennesker som ellers ikke ville omgås, og det kan bidra til at det bygges felles normer og nettverk på tvers av mer homogene grupper. Ifølge Putnams logikk vil dette skape tverrgående tillit og gjøre det mulig for en mer heterogen gruppe å utvikle felles mål og å handle kollektivt.
- Tillit er en viktig forutsetning for deltakelse og integrasjon.
- Den sosiale kapitalen som tillit og samhold utgjør, er en ressurs for samfunnet som helhet.
- Et samfunn med økt tillit og samhold, kan bidra til å øke innvandreres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, f.eks. ved at det blir mindre diskriminering på jobbmarkedet.
Om vurderingen
IMDis kvalitetssikring av god praksis er basert på systematiske vurderinger etter gitte kriterier. Kriteriene er:
- Resultater – hvilke resultater gir praksisen?
- Beskrivelser – er praksisen godt beskrevet?
- Økonomi – hva kreves av ressurser for å gjennomføre praksisen?
- Overførbarhet – er det mulig å gjennomføre praksisen andre steder?
Perspektivet om kunnskapsbasert praksis ligger til grunn for IMDis arbeid med god praksis. Det innebærer at praksiser blir vurdert ut ifra: Forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap.
IMDis arbeid med god praksis bygger på Rambølls rapport Modell for identifisering og formidling av god praksis.
Lenker
Språkvenn | Norske Kvinners Sanitetsforening
Kontaktinfo
Navn: Anniken Schwamborn
Stilling og arbeidssted: Seniorrådgiver integrering og mangfold
Telefon: 98 45 56 28
E-post: anniken.schwamborn@sanitetskvinnene.no
Navn: Linn Markussen
Stilling og arbeidssted: Seniorrådgiver integrering og mangfold
Telefon: 98 83 44 49
E-post: linn.markussen@sanitetskvinnene.no