Dialogmøter mellom politisk ledelse og sivilsamfunnet i Oslo
Politisk ledelse i Byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester tar initiativ til dialogmøter med sivilsamfunnet. Møtene har vist seg nyttige under både pandemien og ved ankomstene av flyktninger fra Ukraina.
Oppsummering
-
Utfordring:
- Politisk ledelse har behov for kunnskap og informasjon fra sivilsamfunnet på aktuelle områder.
- Sivilsamfunnet har behov for kunnskap og informasjon om muligheter og begrensninger fra politisk ledelse.
- Tiltak kan lettere gjennomføres når partene kan utvikle løsninger i fellesskap.
-
Tiltak:
- Møtene legges til rette for av kommunen.
- Begge parter spiller inn aktuelle tema.
- Møtene er digitale.
- Møtene ledes av politisk ledelse.
-
Resultat:
- Økt annerkjennelse for sivilsamfunnet og religiøse institusjoners viktige rollei integreringsarbeidet.
- Felles virkelighetsforståelse og en felles dialogplattform.
- Videreutviklet og styrket samarbeidet mellom kommunen og sivilsamfunnet.
- Mer samarbeid internt i sivilsamfunnet.
- Samarbeid med sivilsamfunnet har vist seg avgjørende i kriser.
Se flere eksempler tagget med
Informasjon og veiledning
Mål og målgruppe
En del organisasjoner har møtt fast. Andre deltar ut fra hvilket tema som er satt på agendaen. Målet er å dele erfaringer, vurderinger og samarbeide om hvordan utfordringer knyttet til integrering og inkludering bør håndteres.
Under pandemien deltok Caritas, Muslimsk DialogNettverk (MDN), Internasjonal Helse og Sosial Gruppe (IHSG), Islamsk Råd Norge (IRN), Oslo Røde Kors, Frelsesarmeen, Bymisjonen, LIN, Bydelsmødrene og Rådet for flerkulturelle minoriteter fast. Ut fra tema ble representanter for særskilte landbakgrunner invitert sammen med STL, ulike religiøse institusjoner m.fl.
Da krigen i Ukraina startet ble i tillegg de to ukrainske organisasjonene invitert sammen med NOAS, Sanitetskvinnene, Redd Barna og representanter for flere katolske og ortodokse menigheter. Digitale møter gir mulighet til at andre kan lytte inn. Flere direktorater (Helsedirektoratet IMDi, UDI, FHI), kommunale etater og byrådsavdelinger har deltatt som observatører.
Om tiltaket
Dialogmøtene har vært avholdt uregelmessig, fra annenhver uke til flere måneder imellom. Vanligvis blir invitasjonen sendt ut et par uker i forveien, en gang kun på 24 timers varsel (nesten samtlige inviterte møtte).
De fleste møtene har hatt 1-2 innlegg før ordet gis fritt. Samtlige møter har vart i én time.
Med unntak av ett møte har alle vært avholdt digitalt. Digitale møter er enkle å gjennomføre og særskilt har sivilsamfunnet gitt positiv tilbakemelding på denne formen. Møtetida har variert. De store organisasjonene i sivilsamfunnet kan enkelt møte på dagtid. Mindre organisasjoner ønsker ofte ettermiddagstid. Dialogmøtene startet opp i april 2020, dvs. rett etter at Norge stengte ned pga pandemien. Eksempler på tema som ble tatt opp:
- Hvordan nå fram med koronainformasjon til innbyggere med innvandrerbakgrunn
- Hvordan feire religiøse høgtider under strenge smittevernsregler
- Vaksinemotstand og konspirasjonsteorier
- Ungdommens situasjon under pandemien
- Utbredt smitte og lavt vaksine nivå i særskilte landbakgrunner (et land pr. møte)
- Da Alfa-varianten kom til Norge var det kritisk å nå raskt ut. Et møte ble inkalt til på 24 timers. Tema var igjen hvordan nå ut til alle innbyggere.
Eksempler på tema som er blitt tatt opp etter det russiske invasjonen av Ukraina:
- Samarbeid mellom kommunen og sivilsamfunnet om bosetting.
- Dialog mellom de ukrainske foreningene og sivilsamfunnet for øvrig og kommunen.
- Inkludering og integrering av ukrainske flyktninger.
- Arbeidslivskriminalitet.
- Midlertidig beskyttelse sett opp mot varig bosetting når stadig flere ukrainere ønsker å bli boende.
Å bruke dialogmøtemetodikken i ordinære tider, kan være relevant for eksempelvis sosialfaglige utfordringer i økonomisk vanskeligere tider.
Organisering, økonomi og samarbeid
Tiltaket har vært organisert ut fra byrådsavdelingen. Det er blitt stilt spørsmål til sivilsamfunnet om de har ønsket at ansvaret skulle gå på omgang. Tilbakemeldingen har vært at det er ønskelig at kommunen ordner møtene. Omkostningene er tida til forberedelse og referatføring og møtedeltakelse.
Slik kommer du i gang
- Dialogmøter forutsetter genuin respekt og nysgjerrighet mellom partene. Den ene parten må ikke på egen hånd definere eller bestemme hva den andre parten er interessert i eller er i stand til å gjøre.
- Dialogmøter bør baseres på felles mål. Gjennom gjensidig kjennskap over lengre tid kan møtene også benyttes til tema som primært den ene parten har behov for å utforske.
- Hvem bør delta. Kommunen har gjerne en formening om aktuelle organisasjoner, men sjekk ut med sivilsamfunnet hvem som er aktuelle og interessert. I tillegg til frivillige organisasjoner, kan religiøse institusjoner kan være svært viktige, i tillegg kan for eks. fageksperter og akademikere være aktuelle.
- Aktuelle deltakere vil kunne endre seg over tid og selvfølgelig ut fra tema. Tenk ulike perspektiver som:
o Kjønn og alder
o Landbakgrunn
o Religiøse institusjoner
o Utdanning/arbeid/fritid
o Folkehelse
Navn: Inger Elisabeth Salvesen
Fagsjef i Byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester:
Telefon: 918 25 626
E-post: ingerelisabeth.salvesen@byr.oslo.kommune.no