Case 8: Mariia - Kollektiv beskyttelse, Arbeidsrettet introduksjonsprogram, opplæringsløp for å bli assistent, Godkjenning av utdanning

Profil Mariia, 31 år

Mariia kommer til Norge sammen med sine to barn som er i førskolealder etter Russlands invasjon av Ukraina. Ektefellen hennes er igjen i hjemlandet, og deltar i forsvaret av landet. Mariia har bekjente som bor i Norge, og familien bor den første perioden hos dem. De innvilges kollektiv beskyttelse, og søker om å bli bosatt i samme kommune som de befinner seg i, hvor de også har noe nettverk.

Det er usikkert hvor lenge Mariia og barna skal bli i Norge, og om ektefellen eventuelt vil komme til Norge etter hvert. Mariia prøver å innrette både sitt eget og barnas liv for å fungere i Norge på både kort og på litt lengre sikt.

Mariia har høyere utdanning innenfor førskolepedagogikk og har jobbet som «lærer i barnehage» i Ukraina, mest med de litt eldre barna i førskolealder. Hun vil gjerne fortsette å arbeide med barn og unge mens hun oppholder seg i Norge. Hun sørger for å tidlig få en automatisk godkjenning som viser hvilken norsk grad hennes ukrainske utdanning kan sammenliknes med, og for å få dokumentasjonen på utdanningen sin oversatt til engelsk. Hun leverer også en søknad om generell godkjenning av høyere utdanning.

Hvordan gjennomfører Mariia sitt kvalifiseringsløp?

Introduksjonsprogrammet

Mariia har rett, men ikke plikt til å delta i introduksjonsprogram for flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse. Hun vurderer at dette er hennes beste mulighet for å forsørge seg selv og barna på kort og eventuelt lengre sikt. Hun jobbet i Ukraina helt frem til de reiste til Norge, og opplever at en aktiv hverdag hjelper å holde bekymringene for både ektefellen og andre familiemedlemmer og venner litt bedre i sjakk. 

Kompetansekartlegging

Mariia får sin kompetanse, ønsker og behov for kvalifiseringsløpet kartlagt gjennom samtaler med en veileder i introduksjonsprogrammet. Det blir benyttet tolk. Det blir raskt klart at hun ønsker å fortsette å jobbe med barn, og at det er barn i førskolealder som hun har mest erfaring med. I en av samtalene deltar en markedskontakt fra NAV for å få et inntrykk av hennes kompetanse og behov, og bruke dette i arbeidet med å finne arbeidsgivere å matche henne med.

Mariia begynner også på norskopplæring, og fordi hun har barn under 18 år må hun gjennomføre foreldreveiledning når hun deltar i introduksjonsprogrammet. Mariia opplever dette som nyttig. Hun er nå i en situasjon hvor hun har eneansvaret for oppfølgingen av barna. I foreldreveiledningen, som er organisert som et gruppetilbud, møter hun andre foreldre fra Ukraina som hun kan drøfte ulike temaer med. Hun vurderer også tilbudet som nyttig fordi hun ønsker å jobbe i norsk barnehage, og hun har inntrykk av at det er litt annerledes enn barnehagene hun er vant med hjemmefra. Kommunen har dessverre ikke en ukrainskspråklig veileder til å holde foreldreveiledningen, men bruker norsk-ukrainskspråklig tolk.

Opplæringsløp for å bli assistent

Parallelt med dette jobber rådgiveren hennes og NAV med å se etter jobbmuligheter for henne. I dialog mellom NAV og oppvekstavdelingen i kommunen viser det seg at en barnehage som har fått flere ukrainske barn den siste tiden ser et behov for støtte i oppfølgingen av dem.

Siden Mariia foreløpig behersker lite norsk blir NAV, kommunen og Mariia enig om at hun ikke kan ansettes umiddelbart. Hun skal ha praksis i barnehagen med mål om arbeid som en del av opplæringsløpet for å bli assistent i barnehage- og skolesektoren. Arbeidsoppgavene vil være assistentoppgaver, og hun vil ha en støttefunksjon for de ukrainske barna og bistå i dialogen med foreldrene deres. De avtaler i utgangspunktet en kortere praksisperiode, og at det kan være mulighet for midlertidig lønnstilskudd for en ordinær stilling. Det kan bli aktuelt dersom Mariia etter praksisperioden fortsatt skulle ha behov for noe mer opplæring og oppfølging enn nyansatte vanligvis har behov for.

Før hun starter i praksis, går Mariia gjennom det digitale kurset i opplæringsløpet. Kurset er for nyankomne som ønsker å jobbe i barnehager, skoler og SFO og gir henne en innføring i regelverk, verdier og rutiner når en skal jobbe med barn og unge i Norge.

Etter barnehageloven stilles det krav om norskferdigheter på nivå A2 i skriftlig fremstilling og nivå B1 i leseforståelse, lytteforståelse og muntlig kommunikasjon. Dersom det er pedagogisk forsvarlig, kan personer som ikke oppfyller disse kravene likevel bli ansatt. I en slik vurdering inngår for eksempel det norskspråklige nivået til de som allerede er ansatt i barnehagen og barnegruppens norskspråklige utvikling, og om søkeren deltar på tiltak som innen rimelig tid vil heve søkerens norskferdigheter. I denne barnehagen er både barnas og de ansattes norskspråklige nivå generelt godt, samtidig som de opplever utfordringer med kommunikasjonen med de ukrainske barna og foreldrene deres. Kommunen vurderer derfor at det er nødvendig å ansette noen som kan bistå i dette arbeidet.

Norskopplæring

For å kunne kommunisere godt med de andre ansatte og de andre barna i barnegruppen, og også med tanke på eventuelt fremtidig arbeid i Norge, er det imidlertid viktig at Mariia har en god utvikling i norskferdigheter. Hun kombinerer derfor arbeidspraksisen med norskopplæring på deltid. Hun har rett til norskopplæring i inntil 12 måneder i henhold til integreringsregelverket for personer med kollektiv beskyttelse.

I tillegg får hun en fadder i barnehagen som skal støtte henne både med tanke på arbeidsoppgavene og hennes norskspråklige utvikling. Fadderen får noe veiledning av norsklæreren hennes ved oppstart av praksisen, og gjennomfører e-læringskurset Språk i arbeid.

Hvilke supplerende tilbud bruker Mariia gjennom kvalifiseringsløpet?

Mariia har begrenset med kapasitet på fritiden, med to mindreårige barn å følge opp alene og den krevende situasjonen det er å ha ektefelle, familie og venner igjen i Ukraina. Hun jobber imidlertid så mye hun kan med norskoppgaver knyttet til norskopplæringen og i tillegg bruker hun ulike digitale nettressurser for å styrke norskferdighetene sine. Noen ganger deltar hun på språkkafé på det lokale biblioteket.

Hvilke muligheter har Mariia i Norge på lengre sikt?

Mariia har foreløpig ikke dokumentert formell kompetanse til å få andre stillinger i barnehagen enn som assistent. For en periode synes hun dette er i orden, men dersom oppholdet i Norge blir av mer langvarig karakter ønsker hun gjerne å få stilling som pedagogisk leder i barnehage. Dette er mer tilsvarende ansvaret hun har hatt i tidligere stillinger.

Siden pedagogisk leder er et regulert yrke i Norge må hun søke Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om vurdering av yrkeskvalifikasjonene sine og få godkjenning som styrer og pedagogisk leder i barnehage. I tillegg til at utdanningen hennes må oppfylle kravene til omfang, pedagogisk kompetanse og faglig fordypning må hun oppfylle kravet om tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og innsikt i norske samfunnsforhold og barnehageforhold. Dette kan oppfylles gjennom dokumentasjon på tilsvarende ett års fulltids arbeidserfaring fra norsk barnehage.

Inntil hun har fått godkjenning for å kunne ta stillinger som pedagogisk leder kan det at hun har generell godkjenning av høyere utdanning, bidra til at hun kan få andre jobber i barnehage og vedtaket kan i tillegg være nyttig ved lønnsinnplassering. Det kan for eksempel være mulighet å få midlertidig jobb som pedagogisk leder i barnehage uten godkjenning dersom kommunen gir dispensasjon fra utdanningskravet. Alternativt kan hun få stilling som barnehagelærer, hvis barnehagen hun får jobb i allerede har dekket minstekravet til antall pedagogiske ledere og stillingen kommer i tillegg til disse.

Dersom hennes utdanning skulle vise seg å ikke oppfylle kravene for godkjenning som pedagogisk leder i barnehage, kan ulike tiltak for å bli kvalifisert være aktuelle. Dette inkluderer å ta barnehagelærerutdanning i Norge, og søke om å få innpasset sin tidligere gjennomførte utdanning i barnehagelærerutdanningen.