Case 6: Rebecca - Introduksjonsprogram, Veier til fag- og svennebrev, Livsopphold under opplæring

Profil: Rebecca, 34 år 

Rebecca kom nylig til Norge som overføringsflyktning. Hun har mest erfaring som hjemmearbeidende husmor. Før hun fikk barn hadde hun en del arbeid av mer uformell art slik som barnepass, matlaging og praktisk hjelp til andre familiemedlemmer. Hun har i liten grad deltatt i formell opplæring.  

Som enslig forsørger til to barn (på 9 og 11 år) er hun opptatt av barnas fremtid i et nytt land, og vil lære seg norsk så raskt som mulig for å kunne følge dem opp i hverdagen. Hennes langsiktige mål er å bli selvforsørget, men hun er usikker på hva slags jobber som finnes i Norge og hva slags jobb hun kan få.  

Hvordan gjennomfører Rebecca sitt kvalifiseringsløp? 

Introduksjonsprogrammet

Rebecca har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. Hennes kompetanse ble kartlagt før avreise til Norge. I bosettingskommunen går programrådgiveren i introduksjonsprogrammet gjennom opplysningene sammen med Rebecca, og sammen korrigerer og utdyper de enkelte forhold.  

Hun gjennomfører karriereveiledning i regi av fylkeskommunen, der hun får informasjon om kvalifiserings- og arbeidsmuligheter. Rebecca finner ut at hun ønsker å ta grunnskoleopplæring og etter hvert videregående opplæring. 

Programrådgiveren og Rebecca definerer sluttmålet hennes for introduksjonsprogrammet til å være å fullføre deler av grunnskolen. Dette blir nedfelt i hennes integreringsplan, sammen med hennes norskmål, som blir definert til nivå A2 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og nivå B1 i delprøve i muntlig kommunikasjon.  

På bakgrunn av sluttmålet hennes får hun 2 års programtid, med mulighet for forlengelse ved ev. behov for å kunne oppnå sitt sluttmål. Som deltaker i introduksjonsprogrammet får hun introduksjonsstønad.  

Innholdet i introduksjonsprogrammet hennes, som nedfelles i integreringsplanen, skal i hovedsak være grunnskoleopplæring, og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Hun må også gjennomføre innholdselementet Livsmestring i et nytt land, og siden hun har barn under 18 år er det i tillegg obligatorisk for henne å gjennomføre Foreldreveiledning.  

I starten av introduksjonsprogrammet består hennes program hovedsakelig av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Etter at hun får plass på grunnskolen utgjør dette mesteparten av hennes program, men hun deltar også på samlingsbasert opplæring og veiledning slik at hun får gjennomført de øvrige obligatoriske innholdselementene.  

Etter to år i introduksjonsprogrammet har Rebecca hatt nokså god progresjon i grunnskolefagene, og har gjennomført de obligatoriske innholdselementene. For at hun skal komme lengst mulig i sitt grunnskoleløp innenfor introduksjonsprogrammet får hun forlenget programmet med ett år. 

Ved avslutning av introduksjonsprogrammet er Rebecca om lag to og et halvt år på vei i sitt grunnskoleløp. Hun har ennå ikke fullt ut nådd sitt norskmål. Hun gjennomfører Norskprøven mot slutten av programtiden og vurderes da til å være på nivå A2 i samtlige delferdigheter. 

Etter introduksjonsprogrammet 

Etter introduksjonsprogrammet fortsetter Rebecca på grunnskolen i to år, og mottar da flyktningstipend, samt barnestipend. Hun mottar også bostøtte, barnebidrag og utvidet barnetrygd og får gjennom dette endene til å møtes. Enheten i kommunen som har ansvar for introduksjonsprogrammet holder kontakten med henne, for å følge opp hennes opplæringsløp og sikre at hun får informasjon og bistand rundt ulike forhold som gjelder økonomien, barna etc.  

Når hun har fullført grunnskolen er hun usikker på om hun skal fortsette videre skolegang eller heller prøve å finne seg en jobb. Fordi hun er usikker på hvordan hun skal få til det registrerer hun seg som arbeidssøker hos NAV og får en veileder. Etter veiledning finner Rebecca ut at hun bør fortsette skolegangen for å styrke mulighetene for varig arbeid, selv om hun egentlig helst vil komme i arbeid så snart som mulig. Mens Rebecca er under oppfølging fra NAV begynner hun på yrkesfaglig videregående opplæring, i første omgang som praksisbrevkandidat. Dette siden hun ikke har veldig sterke karakterer fra grunnskolen og helst vil ha et praktisk rettet opplæringsløp. Veilederen hennes og fagopplæringskontoret, som de sammen kontakter for å drøfte mulighetene hennes nærmere, vurderer også at hun vil kunne profitere mest på et slikt opplæringsløp.  

Fordi hun vil trenge oppfølging og veiledning for å kunne fullføre skolegangen blir hennes videregående opplæring registrert som et opplæringstiltak. Mens skolegangen er registrert som et arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV og hun ikke mottar lærlingelønn, mottar hun tiltakspenger og tilleggsstønader i form av for eksempel støtte til daglige reiser under opplæringen.  

Etter to år i opplæring oppnår hun grunnkompetanse i form av praksisbrev, og får med bistand av veilederen sin i NAV en ufaglært stilling. Dersom hun med tiden ønsker å få full kompetanse i lærefaget sitt i form av fagbrev eller svennebrev kan hun gjøre det enten gjennom å ha ordinær læreplass, gjennom praksiskandidatordningen eller (gitt at det inngås en avtale med arbeidsgiveren hennes) fagbrev på jobb.  

Hvilke supplerende tilbud bruker Rebecca gjennom kvalifiseringsløpet? 

På fritiden deltar Rebecca og barna innimellom på idretts- og friluftsaktiviteter i frivillig sektor.  Gjennom dette får både hun og barna praktisert norsk, blir kjent med norske tradisjoner, og får et nettverk. 

Alternativer til livsopphold under opplæringen  

Å legge til rette for lengre kvalifiseringsløp, som sikrer deltakeren tilstrekkelig økonomi under gjennomføringen kan være utfordrende. Lokale løsninger vil variere, og spesifikke forhold ved deltakerens livssituasjon kan være avgjørende for hvilke muligheter vedkommende har.  

Livsoppholdutvalget viser i NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring — Finansiering av livsopphold til at støtte til livsopphold ved ordinær opplæring som hovedregel skal finansieres gjennom støtte fra Lånekassen eller gjennom egne midler. Dette gjelder også for voksne som mangler grunnskole eller videregående opplæring. Voksne uten grunnskoleopplæring og VGO har imidlertid typisk begrensede muligheter til å finansiere livsoppholdet sitt under opplæringen med egne midler. Hvorvidt stipend og/eller lån er en rimelig og ønskelig løsning når det gjelder voksne vil også variere, med tanke på mulighetene deres for å betale på lånet i etterkant. Det vil derfor være viktig å se på mulighetene for livsopphold ut fra detaljene i den enkeltes situasjon, både utfra personens nåværende situasjon og fremover i kvalifiseringsløpet. 

For eksempel kunne Rebecca, dersom barna hennes hadde vært yngre, og siden hun er enslig forsørger ha hatt krav på Overgangsstønad og ev. stønad til skolepenger. Eller dersom kommunen Rebecca bor i har tilbud om Jobbsjansen kan hun eventuelt gjennomføre deler av opplæringsløpet innenfor dette programmet, og motta stønad og oppfølging knyttet til deltakelsen i programmet. Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad og oppfølging, kunne ha vært aktuelt dersom hun utfra en samlet vurdering av kommunen oppfylte kravene for dette, og det ble tilrettelagt for et mer arbeidsrettet program.  Hadde hun ikke hatt rett til flyktningstipend under grunnskoleopplæringen, eller dersom NAV ikke hadde innvilget opplæringstiltaket under hennes videregående opplæring, kunne hun ha søkt basislån og ev. barnestipend (avhengig av alderen på barna) fra Lånekassen.  

Det kan også være tilfelle at selv om deltakeren deltar i noen av de oven nevnte programmene og/eller mottar noen av de ovennevnte stønadene, stipend og/eller lån så strekker ikke dette til for å dekke husholdningens behov. Da kan kommunen vurdere å gi supplerende sosialhjelp. Hvorvidt en person har krav på dette vil være en konkret og individuell vurdering. Andre ytelser som kan være viktig å undersøke mulighetene for er også bostøtte , støtte til enslige forsørgere og støtte til hjelpemidler og tilrettelegging.