Case 1: Ghulam - Oppfølging av NAV, Norskopplæring, Supported Employment
Profil: Ghulam, 45 år
Ghulam har bodd i Norge i overkant av 10 år. Han deltok i norskopplæring gjennom introduksjonsprogrammet da han kom til Norge, men han har ikke praktisert norsk i særlig grad etter dette. Han trenger derfor å forbedre opp norskferdighetene sine, men har ikke rett til gratis norskopplæring.
Ghulam har fullført grunnskole i hjemlandet, men mangler dokumentasjon på dette. I hjemlandet drev han og familien en egen matvarebutikk. Via sitt eget nettverk har han periodevis jobbet på internasjonale butikker samt innenfor renholdbransjen i Norge, men har aldri hatt fast jobb. Han har ikke rett på dagpenger, og lever for tiden på sosialhjelp.
I periodene han har vært arbeidsledig, har han deltatt på jobbsøkerkurs og fått oppfølging av veiledere i NAV, men det har ikke hjulpet ham med å oppnå en stabil tilknytning til arbeidslivet. Han prøver å søke jobber på egen hånd, men er ikke veldig stødig i skriftlig norsk og strever med å både tolke annonser og å skrive søknader. Ghulams mål er å få en jobb så fort som mulig, gjerne i butikk.
Hvordan gjennomfører Ghulam sitt kvalifiseringsløp?
I samtale med sin veileder i NAV drøfter Ghulam ulike muligheter for å kunne få egen inntekt igjen og en mer stabil tilknytning til arbeidslivet. I samtalen fremkommer det også opplysninger om at Ghulam i perioder sliter med angst, og at dette har gitt ham utfordringer i tidligere arbeidsforhold. Han har tidligere fått kortvarig behandling for dette, men ikke nå lenger.
Ghulam og veilederen vurderer begge at han har sammensatte utfordringer, og gjennom en arbeidsevnevurdering har det også blitt vurdert at Ghulam trenger tett oppfølging for å oppnå stabil tilknytning til arbeidslivet. Ghulam og veilederen blir enige om at Ghulam blir søkt inn på oppfølging som tiltak i regi av NAV som innebærer oppfølging av en jobbspesialist som jobber etter Supported Employment (SE)-metodikk.
Oppfølging som tiltak i NAVs egen regi
Etter oppstart i oppfølgingstiltaket får Ghulam tett oppfølging av en jobbspesialist, som delvis følger anbefalingene for bruk av SE i oppfølging av innvandrere. Ghulam får nå også tiltakspenger. Gjennom samtaler og ved bruk av «jobbsmak» blir de enig om at Ghulam skal satse på å få jobb i butikk. Gjennom jobbspesialisten sine kontakter får Ghulam flere jobbintervjuer. Tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er at Ghulam må forbedre norskferdighetene sine før han kan jobbe i butikk, hvor han må kunne kommunisere godt med kundene. På bakgrunn av dette vurderer NAV at han har behov for arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og innvilger enkeltplass AMO i form av et tre måneders norskkurs hos en privat kurstilbyder som er en godkjent tilbyder av norskopplæring. Jobbspesialisten følger opp Ghulam mens mens han deltar på kurset.
Etter endt norskkurs er Ghulam på et høyere norsknivå, og etter flere intervju får han til slutt en deltidsstilling i en dagligvarebutikk. Fordi Ghulam fortsatt har begrensede norskferdigheter, trenger han ekstra støtte fra kolleger. NAV innvilger derfor arbeidsgiveren lønnstilskudd og det blir i samarbeid med arbeidsgiveren utnevnt en fadder til Ghulam, som blant annet gjennomfører et e-læringskurs om hvordan arbeidsplassen kan bidra i Ghulams utvikling av norskferdigheter.
De dagene Ghulam ikke jobber i deltidsstillingen sin bruker han tid på å fortsette å søke andre jobber og å øve på norsk på egen hånd gjennom nettressurser, tilbud i frivillig sektor, og skriftlig materiell fra arbeidsplassen. I tillegg deltar han på et gruppetilbud i regi av kommunen hvor han får nyttig informasjon om psykisk helse, og veiledning i hvordan han kan mestre angsten, både i arbeidssituasjonen og i livet for øvrig.
Jobbspesialisten har tett kontakt med ham for å følge opp hvordan det går med de ulike aktivitetene, gir ham nødvendig støtte og tar kontakt med andre aktører ved behov. For eksempel får Ghulam veiledning av en økonomisk rådgiver i kommunen fordi den økonomiske situasjon stresser ham. Han får bistand til å sette opp et budsjett og å opprette faste trekk på de faste utgiftene sine. Jobbspesialisten har også jevnlig kontakt med arbeidsgiveren for å gi veiledning i hvordan de best mulig kan følge opp Ghulam på arbeidsplassen.
Ghulam utvikler stadig bedre norskferdigheter, og på bakgrunn av dette og ulike teknikker han har lært for å bedre mestre angsten sin, er han nå tryggere i jobben. Arbeidsgiveren er også godt fornøyd med Ghulams arbeidsinnsats og progresjon og etter seks måneder forlenges ikke lønnstilskuddet videre. Jobbspesialisten har under hele arbeidsforholdet også være i dialog med arbeidsgiveren om mulighetene for å utvide deltidsstillingen, og etter hvert blir det en heltidsstilling ledig i butikken. Ghulam får bistand av jobbspesialisten med søknaden, og får jobben.
Jobbspesialisten følger opp både Ghulam og arbeidsgiver også etter at han starter i heltidsstillingen, ved jevnlig kontakt og ved å være tilgjengelig etter behov. Etter noen måneder vurderer imidlertid både Ghulam, arbeidsgiver og jobbspesialisten at de har sikret et stabilt arbeidsforhold og at det ikke lengre er behov for oppfølging. Ghulam er nå også selvforsørget og NAV skriver ham ut av tiltaket.
Hvilke supplerende tilbud bruker Ghulam gjennom kvalifiseringsløpet?
I de første årene Ghulam var i Norge, ble en lokal frivillig organisasjon viktig for ham. Å ha folk å prate med utenfor jobben, gjorde at han ikke følte seg så alene. Jobbspesialisten oppfordrer Ghulam til å gjenoppta kontakten med organisasjonen, noe han også gjør.
I begynnelsen deltar han på enkelte aktiviteter i regi av organisasjonen, slik som norsktrening og sosiale samlinger. Etter hvert deltar han også som frivillig og er med på å organisere og gjennomføre ulike aktiviteter. I tillegg til at han får en arena hvor han kan praktisere norsk, gir det ham bedre selvtillit.
Etter at han har fått heltidsjobb får han mindre tid og energi til å bruke på organisasjonen, men han beholder kontakten med noen av personene han har blitt kjent med.
