Tilsynsinstruks 2022 - 2025 (bokmål)

Statlig tilsyn med kommunenes forvaltning av integreringsloven.

Sist oppdatert: 19. april 2024

Integreringsloven §§ 13 og 31: Differensiering av introduksjonsprogram og opplæring i norsk

1. Generelt om tilsyn 2022-2025

1.1 Statsforvalterens oppdrag

Hjemmelen for statsforvalterens tilsyn er lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 48.

Statsforvalteren kan føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av pliktene etter lovens kapittel 3 til 6 og §§ 39, 40 og 43. Statsforvalteren kan også føre tilsyn med kommunens plikt til å ha internkontroll etter lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1. Tilsynet kan videre omfatte forskrifter knyttet til disse lovbestemmelsene, samt relevante bestemmelser i forvaltningsloven.

Tilsynet skal gjennomføres i samsvar med kommuneloven kapittel 30, jf. integreringsloven § 48 andre ledd. Kapittel 30 inneholder generelle bestemmelser for statlig tilsyn med kommunene.

Oppdraget på tilsynsområdet fremgår av statsforvalterens virksomhets- og økonomiinstruks samt det årlige tildelingsbrevet.

1.2 Tilsynstemaet for perioden 2022-2025

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) beslutter tilsynstemaet for det nasjonale tilsynet. Statsforvalterne, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), departementet og andre er viktige bidragsytere inn i beslutningsprosessen. Vi har videre hatt dialog med andre interessenter, som kommunene og KS. IMDi fastsetter temaet for en periode på tre år. Tilsynsperioden ble i 2024 utvidet med ett år.

Temaet for tilsynet er «Differensiering av introduksjonsprogram og opplæring i norsk».

Integreringsloven trådte i kraft 01.01.2021. Loven gjelder for de personene som får innvilget oppholdstillatelse etter denne datoen, jf. integreringsloven § 51. Deltakere som har startet på program eller opplæring etter tidligere lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) får ikke rettigheter etter integreringsloven. En viktig endring i den nye integreringsloven er å innføre differensiering av programtid og sluttmål, slik at kommunen i større grad må tilpasse opplæring og mål til den enkelte deltaker. Opplæringen i norsk er lagt om, og kravet om et visst antall timer gjennomført norskopplæring, er erstattet med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Endringen skal gi kommunene større grad av fleksibilitet til å legge opp opplæringen på en måte den enkelte deltaker vil ha utbytte av.

Temaet er valgt ut på bakgrunn av en risikovurdering der IMDi har sett på sannsynligheten for og konsekvensene av brudd på regelverket. Differensiering av programtid og sluttmål innføres med ny integreringslov, og det er dermed en særlig risiko for brudd på disse bestemmelsene.

1.3 Avgrensning av tilsynstemaet

Det nye tilsynstemaet omfatter både deltakere i introduksjonsprogrammet, jf. integreringsloven kapittel 4, og deltakere som kun har opplæring i norsk, jf. integreringsloven kapittel 6. Deltakere i introduksjonsprogrammet skal ha opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av programmet. De sentrale bestemmelsene for tilsynet er integreringsloven §§ 13 og 31, om henholdsvis sluttmål og minimumsnivå i norsk.

§ 13 regulerer sluttmål og varighet av introduksjonsprogrammet. Kommunen skal sette et sluttmål for den enkeltes deltakelse i introduksjonsprogrammet og sluttmålet skal reflektere hva deltakeren skal oppnå innenfor programtiden og være så konkret som mulig. Bestemmelsen inneholder kriterier for fastsettelse av både sluttmål og varighet.

§ 31 regulerer krav til opplæring i norsk. Bestemmelsen fastsetter at deltakere i opplæring skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Hvilket minimumsnivå deltakeren skal oppnå er nærmere bestemt i integreringsforskriften §§ 27 og 28. Varigheten og omfanget av opplæringen er regulert i § 32.

Tilsynet omfatter videre enkelte krav i forvaltningsloven for avgjørelser som er enkeltvedtak, jf. integreringsloven § 46. Dette gjelder vedtak om introduksjonsprogram, vedtak om opplæring i norsk, utarbeidelse av integrerings- og norskplan og vesentlig endring av disse, jf. integreringsloven §§ 12, 15, 30 og 34.

Tilsynet omfatter ikke vurdering av om deltakerne er i målgruppen for introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap, gjennomføringen av opplæringen, fritak eller permisjon fra opplæringen, stans av opplæringen, gjennomføring av prøver eller avslutning av opplæringen. Tilsynet omfatter ikke opplæring i samfunnskunnskap. Tilsynet omfatter heller ikke fylkeskommunens ansvar og oppgaver.

1.4 Statlig tilsyn og kommuneloven

Statsforvalterens tilsyn skal utføres etter reglene i kommuneloven kapittel 30 om statlig tilsyn. Statsforvalterens tilsyn er et lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven § 30-2. Statsforvalteren kan føre tilsyn med oppfyllelsen av de plikter kommunen er pålagt i eller i medhold av lov. Statsforvalterens tilsynshjemmel etter integreringsloven omfatter kun pliktene etter lovens kapittel 3 til 6 og §§ 39, 40 og 43, jf. integreringsloven § 48.

Kommuneloven gir statsforvalteren rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter og til å kreve at kommunale eller fylkeskommunale organer, folkevalgte og ansatte gir de opplysningene og meldingene som nødvendige og relevante for å gjennomføre tilsyn, jf. kommuneloven § 30-3 første ledd. Dette gjelder også for andre som utfører kommunale eller fylkeskommunale oppgaver på vegne av kommunen eller fylkeskommunen. Taushetsplikt er ikke til hinder for statsforvalterens innsyn og undersøkelser.

Statsforvalteren kan gi pålegg til kommunen om å rette forhold som er i strid med de bestemmelsene Statsforvalteren fører tilsyn med oppfyllelsen av, jf. kommuneloven § 30-4.

1.5 Valg av kommuner for tilsyn

I utvelgelsen av tilsynskommuner bør statsforvalteren velge kommuner som har deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk. Informasjon om hvilke kommuner som har deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk finnes i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Statsforvalteren har tilgang til NIR.

Statsforvalteren skal videre velge kommuner ut fra en risikovurdering, ut fra sannsynligheten for og konsekvensene av brudd på regelverket.

1.6 Praktisk gjennomføring av tilsynet

Statsforvalteren må gjennomføre tilsynet i samsvar med metodehåndboken. Metodehåndboken inneholder føringer for statsforvalternes gjennomføring av tilsyn med kommunene.

Det er i utgangspunktet opp til statsforvalteren å vurdere hvordan dere skal gjennomføre tilsynene. Ut fra en vurdering av hvilken informasjon som er nødvendig og relevant for å opplyse saken, må dere vurdere om det er nok med innhenting av skriftlig dokumentasjon eller om dere må gjennomføre et stedlig tilsynsbesøk. Et stedlig tilsynsbesøk med intervju av ansatte og deltakere vil kunne gi informasjon om kommunens praksis som ikke er tilgjengelig i den skriftlige dokumentasjonen. Det avgjørende vil være statsforvalterens vurdering av hva som er nødvendig for å sikre en forsvarlig utredning og måloppnåelse med tilsynet.

Intervju med deltakerne vil kunne være spesielt nyttig for å vurdere om kommunen har involvert deltakeren. IMDi mener dette er et viktig perspektiv i vurderingen av kommunens arbeid med å oppfylle sine plikter etter integreringsloven.

Statsforvalteren kan sammenholde opplysningene i integreringsplan, norskplan eller annen dokumentasjon i deltakermapper med registrerte opplysninger om den enkelte deltaker i IMDinett – NIR, for eksempel om sluttmål for introduksjonsprogrammet er registrert for deltakerne. Dette vil være en måte å undersøke om for eksempel kommunens rutiner blir fulgt i praksis.

1.7 Om tilsynsinstruksen

Denne tilsynsinstruksen gir føringer for tilsyn med «Differensiering av introduksjonsprogram og opplæring i norsk» i perioden 2022-2025.

Statsforvalteren i Agder og Statsforvalteren i Oslo og Viken gjennomførte i 2021 pilottilsyn med det nye tilsynstemaet. IMDi vil takke dem for deres bidrag og godt samarbeid i denne prosessen.

I tillegg til å utarbeide tilsynsinstruksen har IMDi oppdatert metodehåndboken for gjennomføring av tilsyn på integreringslovens temaer. Metodehåndboken er generelt utformet og statsforvalteren skal benytte den ved alle tilsyn uavhengig av tilsynstemaet. Tilsynsinstruksen inneholder dermed bare de føringer som gjelder spesifikt for tilsynstemaet «Differensiering av introduksjonsprogram og opplæring i norsk».

Tilsynet er et lovlighetstilsyn i samsvar med kommuneloven § 30-2. Det betyr at statsforvalteren i tilsynet bare skal kontrollere om kommunen oppfyller plikter de er pålagt i lov eller i medhold av lov. Det er foretatt en gjennomgang av bestemmelsene i integreringsloven for å klarlegge hvilke rettslige krav som kan stilles til kommunenes arbeid. De rettslige kravene er beskrevet under.

Det er utarbeidet en tekst om formålet med tilsynet, en kort beskrivelse av de rettslige kravene som statsforvalteren kan benytte i åpningsbrevet og et lengre rettslig grunnlag som statsforvalteren skal benytte i tilsynsrapportene, se kapittel 2. Statsforvalteren kan benytte det rettslige grunnlaget som et vedlegg til åpningsbrevet, dersom dere mener det er hensiktsmessig.

I kapittel 3 finner dere mer informasjon om rettsreglene. Kapittelet inneholder enkelte utdypninger og avklaringer om regelverket. Dere må se informasjonen i dette kapittelet i sammenheng med de rettslige kravene i kapittel 2.

Basert på de rettslige kravene er det utarbeidet kontrollspørsmål, se kapittel 4. Disse er formulert slik at de kan besvares med ja eller nei. Svarene på kontrollspørsmålene er grunnlaget for vurderingen av kommunens praksis. Dersom det svares ja på et kontrollspørsmål er kommunens praksis i samsvar med lovverket. Dersom det svares nei på et kontrollspørsmål foreligger det lovbrudd. Dere velger om dere vil bruke «lovbrudd» eller «brudd på regelverket». Dere skal ikke bruke «avvik». I tillegg til kontrollspørsmålene er det utarbeidet påleggstekst. Under hvert pålegg skal statsforvalteren omtale de konkrete bruddene i form av korreksjonspunkt. Det er viktig at korreksjonspunktene kun beskriver hvilke brudd kommunen skal rette, og at de ikke gir føringer for hvordan kommunen skal rette dem. Kommunen skal selv kunne velge hvordan de vil organisere seg og hvordan de ønsker å rette eventuelle brudd på regelverket. Statsforvalteren kan ikke innskrenke denne handlefriheten.

Kontrollspørsmålene er utformet ut fra den rettsregelen de er ment å kontrollere. Kontroll-spørsmålene skal dekke alle de forholdene som dere undersøke i tilsynet.

Skjema med fullstendig oversikt over kontrollspørsmålene finnes i kapittel 4.

1.8 Uklarheter, feil og andre tilbakemeldinger

Denne tilsynsinstruksen er et levende dokument. Selv om tilsynsopplegget har vært pilotert vet vi at det kan dukke opp behov for ytterligere avklaringer av regelverket og andre endringer. Integreringsloven trådte i kraft 01.01.2021, og etter hvert som kommunene får flere deltakere med rettigheter etter den nye loven og dere får erfaringer fra tilsyn vil dere kunne komme over spørsmål som ikke er besvart eller oppleve at det er behov for justeringer i instruksen. Alle slike spørsmål og innspill skal dere sende til IMDi. Vi vil fortløpende holde embetene orientert om avklaringer og eventuelle endringer.

2. Rettslige krav

2.1 Generelt om bruk av rettslige krav

IMDi har utarbeidet en kort tekst om formålet med tilsynet og to versjoner av de rettslige kravene for «Differensiering av introduksjonsprogram og opplæring i norsk». Kortversjonen kan dere bruke i åpningsbrev eller andre steder der dere ønsker å gi en kort beskrivelse av de rettslige kravene i tilsynet.

Den fullstendige versjonen skal dere bruke i tilsynsrapportene. Dere kan også bruke den som et vedlegg til åpningsbrevet eller andre steder. Dere kan dele teksten opp i mindre deler i rapportene, hvis det er hensiktsmessig.

2.1 Formålet med tilsynet

Målet med integreringsloven er at innvandrere tidlig skal integreres i det norske samfunnet og bli økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. Ved å tilpasse opplæringen til den enkelte deltakere vil deltakeren få et bedre utbytte av opplæringen og raskere kunne nyttiggjøre seg den. Brudd på integreringsloven kan ha rettssikkerhetsmessige konsekvenser for deltakerne. Det kan også ha samfunnsøkonomiske konsekvenser gjennom forsinkelser i den enkeltes overgang til utdanning og arbeid. Forsinkelser kan føre til at det tar lengre tid før deltakeren blir økonomisk selvstendig. Slike forsinkelser kan bety økte offentlige utgifter til nye kvalifiseringstiltak eller ytterligere sosialhjelp. Samtidig tar det lengre tid før samfunnet kan benytte seg av de ressursene nyankomne innvandrere utgjør.

Tilsynet skal medvirke til økt etterlevelse av loven og være et bidrag til kommunens arbeid med å sikre kvaliteten i sin tjenesteproduksjon.

2.2 Kortversjon av rettslige krav

Differensiering av introduksjonsprogram og opplæring i norsk

En viktig del av innvandreres integrering i det norske samfunnet er kjennskap til og kompetanse i norsk språk og samfunnskunnskap. Formell kompetanse er en viktig nøkkel til økonomisk selvstendighet og en varig tilknytning til arbeidslivet. Kommunen er ansvarlig for introduksjonsprogram og opplæring i norsk, jf. lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) kapittel 4 og 6.

Etter integreringsloven kan, og i noen tilfeller skal, innvandrere delta i introduksjonsprogrammet, jf. kapittel 4, eller opplæring i norsk, jf. kapittel 6. Opplæringen skal foregå innenfor rammene fastsatt i regelverket, men tilpasset til den enkelte deltakeren basert på en kartlegging og vurdering av kompetansen til den enkelte. Denne differensieringen av opplæringen og innhold i introduksjonsprogram skal bidra til at den enkelte får et opplegg og en kompetanse som er best mulig tilpasset til behovene hun eller han har. Temaet for tilsynet er om kommunens forvaltning av integreringsloven tilfredsstiller kravene etter §§ 13 og 31, om sluttmål og varighet i introduksjonsprogrammet og i norskopplæringen.

Vedtak om introduksjonsprogram, vedtak om opplæring i norsk, utarbeidelse av integrerings- eller norskplan og vesentlig endring av integrerings- og norskplan er enkeltvedtak, og skal følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, jf. integreringsloven § 46. Dette innebærer blant annet at vedtakene skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

2.2 Fullstendig versjon av rettslige krav

Differensiering av introduksjonsprogram og opplæring i norsk

Etter integreringsloven kan, og i noen tilfeller skal, innvandrere delta i introduksjonsprogrammet, jf. kapittel 4, eller opplæring i norsk, jf. kapittel 6. Opplæringen skal foregå innenfor rammene fastsatt i regelverket, men tilpasset til den enkelte deltakeren basert på en kartlegging og vurdering av kompetansen til den enkelte. Denne differensieringen av opplæringen skal bidra til at den enkelte får et opplegg og en kompetanse som er best mulig tilpasset til behovene hun eller han har. Temaet for tilsynet er om kommunens forvaltning av integreringsloven tilfredsstiller kravene etter §§ 13 og 31, om sluttmål og varighet i introduksjonsprogrammet og i norskopplæringen.

Introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet skal bidra til å dekke gapet mellom kompetansen den enkelte deltaker har fra før, og kompetansen som arbeidslivet etterspør eller som er nødvendig for overgang til videre utdanning. Grunnlaget for innholdet i den enkeltes introduksjonsprogram er en kartlegging av hennes eller hans kompetanse, jf. integreringsloven § 10. Kommunen skal sørge for at språkkunnskaper, eventuell tidligere utdanning, arbeidserfaring og annen relevant kompetanse blir kartlagt.

Kommunen skal sørge for oppstart og gjennomføring av introduksjonsprogrammet.

Kommunen skal fatte et vedtak om introduksjonsprogram og utarbeide en integreringsplan for den enkelte, jf. integreringsloven §§ 12 og 15. Kommunen skal involvere deltakeren når de utarbeider planen. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap og kurs i livsmestring skal være en del av programmet. Deltakere som har barn under 18 år eller som får barn i løpet av programmet skal i tillegg delta på kurs i foreldreveiledning. Ellers skal planen bestå av arbeids- eller utdanningsrettede elementer. Planen skal inneholde sluttmål, norskmål, omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, varighet, beskrivelse av de ulike elementene i programmet og klagemuligheter. Planen er ikke statisk, kommunen skal vurdere den jevnlig og ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon.

Sluttmålet skal være individuelt for den enkelte. Deltakeren og kommunen skal ha som felles mål at deltakeren når sluttmålet. Sluttmålet skal dermed være realistisk å oppnå innen programtiden, så konkret som mulig og reflektere hva deltakeren skal oppnå i introduksjonsprogrammet. Sluttmålet får betydning for blant annet varigheten av programmet. Integreringsloven § 13 gir føringer for hvilket nivå sluttmålet bør være på, ut fra deltakerens alder og utdanning, og for varigheten av programmet. Kommunen kan forlenge programmet noe, dersom de har grunn til å forvente at deltakeren vil nå sitt sluttmål med en forlengelse, jf. integreringsloven § 13 femte ledd.

For personer som ikke har fått en kompetansekartlegging før bosetting skal kommunen sørge for kompetansekartleggingen, jf. integreringsloven § 10. Kommunen er ansvarlig for introduksjonsprogrammet, og vet hvilke opplysninger den har behov for i sitt arbeid.

For deltakere med formell kompetanse som kan være på minst videregående nivå skal kommunen vurdere om deltakerens utdanning tilsvarer videregående nivå i Norge. Det er ikke et krav om at den enkelte må legge frem dokumentasjon på utdanningen sin. Gjennom kompetansekartlegging og karriereveiledning har kommunen fått informasjon om deltakerens kompetanse, og de må vurdere om deltakeren har sannsynliggjort at hun eller han har kompetanse på minimum videregående nivå. Kommunen kan for eksempel vurdere kompetansen opp mot utdanning som vil kunne gi generell studiekompetanse i Norge slik det er beskrevet i GSU-listen (Generell studiekompetanse for utenlandske søkere). For deltakere med utdanning tilsvarende videregående nivå eller høyere er utgangspunktet at sluttmålet bør være at deltakeren skal kvalifisere til høyere utdanning eller arbeid, definert ned til en bransje. Programmet skal som hovedregel vare mellom tre og seks måneder, og kan i noen tilfeller forlenges.

Sluttmålet for deltakere under 25 år uten utdanning på minimum videregående nivå skal som hovedregel være at deltakeren fullfører videregående opplæring. Programmet skal som hovedregel vare mellom tre måneder og tre år.

For øvrige deltakere skal sluttmålet være at deltakeren kommer i arbeid eller fullfører deler av eller hele grunnskolen eller videregående opplæring. Programmet skal som hovedregel vare mellom tre måneder og tre år.

Kommunen skal fatte vedtak om introduksjonsprogram og utarbeide en integreringsplan, jf. integreringsloven §§ 12 og 15. Integreringsplanen skal som minimum inneholde deltakerens sluttmål, norskmål, angivelse av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, varighet og elementene i programmet.

Underveis i introduksjonsprogrammet kan det være behov for å endre sluttmålet, for eksempel hvis deltakeren viser raskere progresjon enn forventet. Terskelen for å justere sluttmålet ned ved mangelfull progresjon er høyere enn for å justere sluttmålet opp ved raskere progresjon. Ved mangelfull progresjon må kommunen først vurdere tilretteleggingen av tilbudet og ha tett oppfølgning av deltakeren.

Opplæring i norsk

Opplæring i norsk etter integreringsloven kapittel 6 har egen læreplan, krav til varighet og omfang og egen prøve. Kommunen skal sørge for tilbud om opplæring i norsk for deltakerne, med unntak av personer i fulltid videregående opplæring. For denne gruppen er fylkeskommunen ansvarlig for opplæringen. Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for opplæring slik at deltakerne oppnår et minimumsnivå i norsk.

Deltakerne skal oppnå et minimumsnivå i norsk, jf. integreringsloven § 31. De ulike nivåene er beskrevet i forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften) § 26. Norskferdighetene er klassifisert i nivåer fra A til C, der nivå A1 er lavest og nivå C1 er høyest. Forskriftens § 28 gir videre et utgangspunkt for hvilket nivå den enkelte som minimum bør oppnå basert på hvilken utdanningsbakgrunn personen har fra før. Hvis deltakeren har raskere eller langsommere fremgang enn forventet, skal minimumsnivået justeres.

Kommunen skal fatte vedtak om opplæring i norsk og samfunnskunnskap og utarbeide en norskplan. Det skal ikke utarbeides en norskplan for personer i fulltid videregående opplæring.

Varigheten av opplæringen i norsk er som hovedregel til deltakeren har nådd minimumsnivået, men begrenset til tre år, jf. integreringsloven § 32. For enkelte grupper er varigheten kortere.

Krav til vedtak

Vedtak om introduksjonsprogram, vedtak om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, utarbeidelse av integrerings- eller norskplan og vesentlig endring av integrerings- eller norskplan, jf. integreringsloven §§ 12, 15, 30 og 34, er enkeltvedtak, jf. integreringsloven § 46. Enkeltvedtak skal følge forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

Enkeltvedtaket skal være skriftlig, jf. forvaltningsloven § 23.

Vedtaket skal vise til de bestemmelsene i integreringsloven som vedtaket bygger på, og beskrive de faktiske forholdene som har hatt betydning for avgjørelsen, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25. Vedtaket skal også inneholde informasjon om retten til å klage, klagefrist, klageinstans og hvor klagen skal sendes, jf. forvaltningsloven § 27 tredje ledd. Kommunen kan ikke sette egne begrensninger i klageretten, for eksempel ved å kreve at klagen må være begrunnet.

Alle vedtak skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

3. Utdyping av lovgrunnlag

3.1 Innholdet i dette kapittelet

Dette kapittelet inneholder en mer detaljert beskrivelse av rettsreglene og enkelte spørsmål som dere vil møte i tilsynet. Kapittelet må ses i sammenheng med de rettslige kravene i kapittel 2.

3.2 Deltakere i introduksjonsprogram

I dette underkapittelet omtaler vi deltakere i introduksjonsprogram.

3.2.1 Sluttmål - hovedregelen

Integreringsloven § 13 regulerer sluttmål for deltakerne. Alle deltakerne skal ha et sluttmål for sitt introduksjonsprogram. Departementet legger til grunn at «Sluttmålet skal reflektere hva deltageren skal oppnå innen programmet avsluttes, og skal være så konkret som mulig.», se Prp. 89 L (2019-2020) kapittel 14.

Deltakerne i introduksjonsprogrammet er delt inn i tre hovedgrupper, ut fra hvilken alder og kompetanse de har fra tidligere

minimum utdanning på videregående nivå
under 25 år, uten minimum videregående utdanning
over 25 år, uten minimum videregående utdanning

I tillegg til rammene som integreringsloven § 13 setter for fastsettelse av sluttmål skal «skal kommunen også se hen til deltagerens utdanningsbakgrunn, alder, interesser, motivasjon og det langsiktige målet», jf. Prp. 89 L (2019-2020) punkt 8.5.4.2.

For deltakere med minimum utdanning på videregående nivå skal sluttmålet som hovedregel være at deltakeren skal kvalifisere til høyere utdanning eller arbeid. I Prop. 89 L (2019-2020) kapittel 14 sier departementet:

Aktuelle sluttmål for denne gruppen vil være at deltageren skal kvalifisere til høyere utdanning eller arbeid, definert ned til en bransje, få godkjent høyere utdanning, eller påbegynne en kompletterende utdanning.

For deltakere under 25 år, uten minimum videregående utdanning fra før skal sluttmålet som hovedregel være fullført videregående opplæring. Departementet viser til at denne gruppen har et langt yrkesliv foran seg og fullført videregående opplæring blir stadig viktigere for varig tilknytning til arbeidslivet.

For den siste gruppen deltakere skal sluttmålet som hovedregel være at den enkelte kommer i arbeid eller fullfører deler av eller hele grunnskolen eller videregående opplæring. Denne gruppen er den største gruppen, og det vil være et større spenn i sluttmålene for deltakerne. I Prop. 89 L (2019-2020) kapittel 14 sier departementet:

Hvilket sluttmål som settes må vurderes konkret ut fra deltagerens ønsker og forutsetninger, samt tilbudet i kommunen. Mange deltagere bør ha sluttmål som er relatert til formell kompetanse, herunder grunnskole eller videregående opplæring. Det kan settes sluttmål om å fullføre hele eller deler av opplæringen, ut fra hvilken bakgrunn deltageren har. Sluttmål om å komme i arbeid bør detaljeres ned til en bransje.

3.2.2 Deltakere med fag- og yrkesopplæring fra utlandet

Integreringsloven har som hovedregel at deltakere med minimum utdanning på videregående nivå fra før skal ha sluttmål om å kvalifisere til høyere utdanning, jf. integreringsloven § 13. Departementet legger til grunn at dette ikke omfatter alle utdanningsprogrammene, kun de som er definert som en utdanning som kan gi generell studiekompetanse i Norge, jf. Prop. 89 L (2019-2020) punkt 8.5.4.3. Departementet begrunner dette slik:

NOKUT vurderer utenlandsk fag- og yrkesopplæring på videregående nivå opp mot norske fag- og svennebrev, men foreløpig er det kun mulig å søke om godkjenning av fag- og yrkesopplæring fra Estland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland. Deltagere i introduksjonsprogram vil per nå derfor ikke være omfattet av denne ordningen. Som følge av dette vil deltagere som oppgir å ha fag- og yrkesopplæring på videregående nivå fra utlandet ikke omfattes av § 13 andre ledd. Disse vil ha sluttmål og program etter forslag til § 13 tredje eller fjerde ledd. Også for disse deltakerne bør det raskt igangsettes realkompetansevurdering for å avklare hva de trenger for å kunne ta fag- eller svennebrev i Norge.

3.2.3 Deltakere under 25 som ikke klarer å fullføre videregående innenfor programtiden

Sluttmål for deltakere under 25 som ikke har minimum utdanning på videregående nivå fra før er som hovedregel å fullføre videregående opplæring, jf. integreringsloven § 13. For deltakere som ikke vil klare å fullføre innenfor programtiden bør sluttmålet settes til å gjennomføre deler av videregående opplæring. Kommunen bør kun sette et slik sluttmål hvis det er helt klart at deltakeren ikke vil klare å fullføre. I denne vurderingen er deltakerens skolebakgrunn avgjørende.

For deltakere som ikke kan ha å fullføre hele eller deler av videregående opplæring som sluttmål uttaler departementet at det vil «være mest nærliggende å sette et sluttmål om overgang til arbeid, eventuelt etter fullført grunnskole». For tiden etter utløpet av programtiden bør kommunen videre se på om deltakeren bør søke studielån i Lånekassen eller sette i gang et samarbeid med NAV, jf. Rundskriv G27/2017 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, slik at den enkelte får fullført sitt kvalifiseringsløp uten avbrudd.

3.2.4 Varighet av opplæringen

Varigheten av opplæringen, inkludert en eventuell forlengelse, er regulert for hver av de tre hovedgruppene, jf. integreringsloven § 13. Etter femte ledd kan kommunen forlenge opplæringen hvis «det er grunn til å forvente at deltageren vil oppnå sitt sluttmål med en forlengelse».

Gruppe	Varighet hovedregel	Forlengelse
Minimum utdanning på videregående niv&aring	Mellom tre og seks måneder	Inntil seks måneder
Under 25 år, uten minimum videregående utdanning, med sluttmål fullføre videregående opplæring	Mellom tre måneder og tre år	Inntil et år
Under 25 år, uten minimum videregående utdanning, andre sluttmål enn fullføre videregående opplæring	Mellom tre måneder og to år	Inntil et år
Over 25 år, uten minimum videregående utdanning, med sluttmål fullføre videregående opplæring	Mellom tre måneder og tre år	Inntil et år
Over 25 år, uten minimum videregående utdanning, andre sluttmål enn fullføre videregående opplæring	Mellom tre måneder og to år	Inntil et år

Godkjent permisjon legges til programmets varighet, jf. integreringsloven § 13 siste ledd.

3.2.5 Kommunens opplysning av saken

Kommunen har en generell veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11 og en plikt til å opplyse saken etter forvaltningsloven § 17. Veiledningen skal gi deltakeren mulighet til å ivareta sine interesser på best mulig måte. Informasjonen fra kommunen må være relevant og i en slik form at deltakeren blant annet forstår hva et sluttmål er, følgene av de ulike sluttmålene og hvilken betydning hennes eller hans interesser og motivasjon har for fastsettelsen av sluttmål. God veiledning er med på å skape tillit til forvaltningen og bidrar til å effektivisere saksbehandlingen ved at deltakeren får forståelse for hvilken informasjon hun eller han bør bidra med for at saken blir opplyst så godt som mulig.

Kommunen skal utarbeide integreringsplanen, med sluttmål og norskmål, sammen med deltakeren, jf. integreringsloven § 15. Integreringsplanen er et vedtak, jf. integreringsloven § 46. Departementet legger til grunn at «fastsettelsen av sluttmålet gjøres i samarbeid mellom kommunen og den enkelte deltager», jf. Prop. 89 L punkt 8.5.4.2. Dette er også en forutsetning for at kommunen skal kunne se hen til deltakerens interesser og motivasjon.

Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) trådte i kraft 01.01.2022. Formålet med loven er å sikre rettsikkerhet og forsvarlige tjenester for personer som trenger bistand til å kommunisere forsvarlig med blant annet kommunen. Etter § 6 er kommunen pålagt å bruke tolk når «det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste». I vurderingen av hva som er nødvendig skal kommunen blant annet legge vekt på sakens alvorlighet og karakter og om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk. Kommunen må bruke tolk dersom det er nødvendig for at de skal kunne kommunisere forsvarlig med deltakeren.

3.2.6 Endring av sluttmål

Sluttmålet blir satt ved oppstarten av introduksjonsprogrammet. Etter hvert som programtiden går eller ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon oppstår vil det behov for å vurdere om sluttmålet fremdeles er riktig. Etter integreringsloven § 15 sjette ledd skal kommunen vurdere integreringsplanen jevnlig og ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon. Sluttmålet er en del av integreringsplanen og kommunen skal vurdere sluttmålet når de vurderer integreringsplanen. Det samme gjelder deltakerens norskmål.

I Prop. 89 L (20192020) skriver departementet:

Muligheten til å endre sluttmålet er først og fremst ment å omfatte tilfeller hvor deltagerens ønsker er endret eller deltageren viser rask progresjon. Hvis for eksempel en deltaker med sluttmål om å fullføre grunnskolen har rask progresjon, bør sluttmålet justeres opp til videregående opplæring.

Ved mangelfull progresjon hos deltageren bør terskelen for å endre sluttmålet være høyere. Det første virkemiddelet er tett oppfølging og tilpasning av integreringsplanen, se punkt 8.7.4.1. Kommunen bør vurdere tilretteleggingen av tilbudet og relevansen av innholdet i programmet. Hvis disse virkemidlene ikke har den ønskede effekten, kan kommunen vurdere å justere sluttmålet.

Terskelen for å nedjustere sluttmålet skal være høy, men hensikten er ikke at kommunen eller deltakeren låses til et kvalifiseringsløp som ikke viser seg å være hensiktsmessig

3.3 Deltakere i opplæring i norsk

I dette underkapittelet omtaler vi deltakere i opplæring i norsk.

3.3.1 Norskmål og minimumsnivå i norsk - hovedregelen

Integreringsloven § 31 sier at deltakerne skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Dette minimumsnivået utgjør deltakerens norskmål.

Integreringsforskriften § 26 inneholder en oversikt over de fem nivåene som er i bruk etter integreringsloven. Nivåene følger Det felles europeiske rammeverket for språk.

Nivåene er beskrevet slik:

Nivå	Beskrivelse
A1	Personen kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn om seg selv og nære forhold. Personen kan delta i rutinepregede samtaler på en enkel måte, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er støttende.
A2	Personen kan forstå et enkelt dagligspråk, og uttrykke seg enkelt om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid. Personen kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig, og er innstilt på å hjelpe.
B1	Personen kan forstå klare og relativt enkle framstillinger relatert til kjente emner fra arbeid, skole, hjem og fritid og uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner og emner av personlig interesse. Personen kan delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner en møter i dagliglivet, når samtalepartneren snakker tydelig.
B2	Personen kan forstå komplekse framstillinger, også faglige drøftinger innenfor eget fagområde og uttrykke seg klart og nyansert om et vidt spekter av emner. Personen kan uttrykke synspunkter og argumentere for og imot ulike alternativer og delta i samtaler med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene.
C1	Personen kan forstå komplekse framstillinger og faglige drøftinger innenfor de fleste allmenne emner. Personen kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Personen kan uttrykke og argumentere for synspunkter og kan delta i samtaler og diskusjoner og bidra til at samtalen eller diskusjonen utvikler seg. Personen kan oppsummere, videreformidle og forklare innhold fra ulike muntlige og skriftlige kilder med høy grad av presisjon. Personen kan skrive klare, velstrukturerte og detaljerte tekster og mestrer ulike setningsmønstre og sammenbindende markører.

Etter integreringsforskriften § 27 skal kommunen sette et norskmål for alle deltakerne i tråd med eller høyere enn føringene i integreringsforskriften § 28. Føringene tar utgangspunkt i hvilken kompetanse deltakeren har fra tidligere, hvor deltakeren får sin opplæring og deltakerens behov. For deltakere i introduksjonsprogrammet må minimumsnivået ses i sammenheng med deltakerens sluttmål.

Det veiledende minimumsnivået er:

Utgangspunkt	Norskmål (minimum)
Ikke fullført grunnskole	Nivå A2 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling. Nivå B1 i delprøve i muntlig kommunikasjon.
Har fullført grunnskole	Nivå B1 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og i delprøve i muntlig kommunikasjon.
Minimum videregående utdanning	Nivå B1 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling. Nivå B2 i delprøve i muntlig kommunikasjon.
Minimum videregående utdanning og behov for å dokumentere nivå B2.	Nivå B2 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og i delprøve i muntlig kommunikasjon.
Får norskopplæring i videregående opplæring	Standpunktkarakter 2 eller høyere i faget norsk
Får norskopplæring i grunnskole	Enten standpunktkarakter 2 eller høyere i faget norsk, eller oppnå minimum nivå A2 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og nivå B1 i delprøve i muntlig kommunikasjon.

Kommunen kan fravike hovedreglene beskrevet over. Departementet legger til grunn «De veiledende nivåene skal være det klare utgangspunktet, men terskelen for å sette et mål som er høyere enn det som følger av de veiledende minimumsnivåene, skal være lav. Terskelen for å sette et lavere mål skal derimot være høy.», se Prop. 89 L (2019-2020) punkt 10.3.4.2.

3.3.2 Omfanget av opplæringen

Det går frem av integreringsloven § 31 at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for opplæring slik at deltakeren oppnår sitt minimumsnivå.

Integreringsplanen eller norskplanen skal angi omfanget for opplæringen som deltakeren skal gjennomføre og kommunen skal tilby, jf. § 34. Omfanget skal være tilstrekkelig til at deltakeren kan nå sitt norskmål. Det vil dermed være opp til kommunen å tydeliggjøre hvor mange timer deltakeren minimum skal få tilbud om per uke, jf. pkt. 10.6.4 i Prop. 89 L (2019-2020). Planen bør inneholde hvem som er ansvarlig for å gi opplæringen og hvordan tilbudet skal gis, for eksempel om opplæringen skal skje på dag- eller kveldstid. Pkt. 10.6.4 i Prop. 89 L (2019-2020) legger til grunn at planen skal inneholde en timeplan.

Det må tilbys opplæring med tilstrekkelig intensitet og kvalitet slik at deltakeren kan nå minimumsnivået innenfor varigheten som følger av integreringsloven § 32. Vi viser til igjen til nevnte Prop. s. 182, merknader til § 31. Videre viser vi til pkt. 10.4.4 s. 133, hvor det fremgår at kommunen må sørge for opplæring slik at deltakeren realistisk kan oppnå minimumsnivået i norsk.

Forskrift om læreplan i norsk for voksne innvandrere kapittel 2 omtaler også organiseringen, tilretteleggingen og rammer for opplæringen. Det fremgår her at det er opp til den som tilbyr opplæringen å organisere den på en slik måte at deltakernes læringsforutsetninger, behov og mål blir ivaretatt. Omfanget av opplæringen skal tilpasses den enkelte deltaker. Deltakere som kan ha rask progresjon og deltakere med lærevansker, skal få et tilbud som ivaretar dette jf. Prop. 89 L (2019-2020) pkt.10.6.

3.3.3 Varighet av opplæringen

I utgangspunktet skal opplæringen vare til deltakeren har nådd norskmålet sitt. Det vil dermed være deltakerens fremdrift som styrer lengden av opplæringen. Dette er likevel begrenset oppad til tre år for deltakere som ikke har minimum videregående opplæring, og atten måneder for deltakere som har det, jf. integreringsloven § 32 første ledd. Godkjente permisjoner utvider denne perioden. For deltakere som mottar opplæring i videregående skole innebærer dette at deltakeren er ferdig med opplæringen etter integreringsloven, men fremdeles kan ha rett til opplæring etter opplæringsloven.

For deltakere med oppholdstillatelse som nevnt i integreringsloven § 28 gjelder plikten til deltakeren har nådd norskmålet eller til gjennomførte 300 timer, jf. integreringsloven § 32 andre ledd.

3.3.4 Endring av norskmålet

Norskmålet blir satt ved oppstarten av opplæringen. Etter hvert som tiden går eller ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon oppstår vil det behov for å vurdere om minimumsnivået fremdeles er riktig. Etter integreringsloven § 34, jf. § 15 sjette ledd, skal kommunen vurdere norskplanen eller integreringsplanen jevnlig og ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon. Norskmålet er en del av norskplanen og kommunen skal vurdere norskmålet når de vurderer norskplanen.

I Prop. 89 L (2019-2020) punkt 10.3.4.1 legger departementet til grunn at minimumsnivået «skal justeres opp underveis dersom deltageren viser seg å ha en raskere progresjon enn antatt».

Hvis progresjonen er lavere enn forventet må kommunen gi det noe tid før de vurderer om de skal sette ned norskmålet. I vurderingen må de blant annet se på deltakerens progresjon, motivasjon over tid, endring av livssituasjon, udokumentert fravær og deltakerens innsats. I Prop. 89 L (2019-2020) punkt 10.3.4.2 sier departementet videre

Vurderingen må ta utgangspunkt i at opplæringen skal tilpasses den enkelte, og at det først er når det foreligger forhold som det ikke kan tilpasses for, at deltagerens norskmål kan settes ned. Det må vurderes konkret om det å sette ned norskmålet kan få negative konsekvenser for fremtiden til den enkelte, og om dette veier tyngre enn den antatte byrden det vil være for vedkommende å oppnå norskmålet.

Kommunen er dermed forpliktet til å gjøre en grundig og konkret vurdering før de justerer ned norskmålet til en deltaker.

3.3.5 Kommunens opplysning av saken

Kommunen har en generell veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11 og en plikt til å opplyse saken etter forvaltningsloven § 17. Veiledningen skal gi deltakeren mulighet til å ivareta sine interesser på best mulig måte. Informasjonen fra kommunen må være relevant og i en slik form at deltakeren blant annet forstår hva et minimumsnivå i norsk er og hvilken betydning hennes eller hans tidligere opplæring har for fastsettelsen av norskmål. God veiledning er med på å skape tillit til forvaltningen og bidrar til å effektivisere saksbehandlingen ved at deltakeren får forståelse for hvilken informasjon hun eller han bør bidra med for at saken blir opplyst så godt som mulig.

Vedtak om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, utarbeidelse av norskplan og vesentlig endring av norskplan, jf. integreringsloven §§ 30 og 34, er enkeltvedtak, jf. integreringsloven § 46. Departementet uttaler at kommunen skal fastsette norskmålet i samråd med deltakeren, jf. Prop. 89 L (2019-2020) punkt 10.3.4.2. De sier videre at selv med rammene i minimumsnivået er det det viktig med medvirkning fra deltakeren, se punkt 10.6.4:

Kommunens og deltagerens påvirkning på nivået ved utarbeidelse av deltagerens norskmål er derfor begrenset, men deltageren og kommunen skal sammen legge opp et opplæringsløp som gjør det mulig for deltageren å nå sitt norskmål. Det er viktig at kommunen sørger for at deltageren får relevant informasjon slik at vedkommende forstår betydningen og konsekvensene av at vedkommende forventes å nå sitt norskmål

3.4 Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak

Etter forvaltningsloven § 16 skal deltakere som ikke «har uttalt seg i saken» varsles før kommunen fatter et vedtak. Forhåndsvarsling kan unnlates dersom deltakeren «har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig», jf. forvaltningsloven § 16 tredje ledd bokstav c. Deltakerne vil som hovedregel vært så inkludert i prosessen med å fatte vedtak om introduksjonsprogram, vedtak om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, utarbeidelse av integrerings- eller norskplan eller vesentlig endring av integrerings- eller norskplan at det ikke vil være nødvendig med et eget forhåndsvarsel. Kommunen må vurdere om unntaket kommer til anvendelse eller om de må forhåndsvarsle deltakeren.

Det er ikke krav om å utarbeide norskplan for deltakere hvor fylkeskommunen har ansvar for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. For denne gruppen skal opplæringen få opplæringen i samsvar med opplæringsloven og det er ikke hensiktsmessig med et eget krav til norskplan, jf. integreringsloven § 34.

Enkeltvedtaket skal være skriftlig, jf. forvaltningsloven § 23. Skriftlig inkluderer også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav g.

Vedtaket skal vise til de reglene i integreringsloven som vedtaket bygger på, og beskrive de faktiske forholdene, som for eksempel kartlegging og samtaler, som har hatt betydning for avgjørelsen, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25. Kommunen kan samle lov- og forskriftstekst i et vedlegg. Vedtaket bør inneholde de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn.

Vedtaket skal også inneholde informasjon om retten til å klage, klagefrist, klageinstans og hvor klagen skal sendes, jf. forvaltningsloven § 27 tredje ledd. Kommunen kan ikke sette egne begrensninger i klageretten, for eksempel ved å kreve at klagen må være begrunnet.

Alle vedtak om inntak skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

4. Kontrollspørsmål

1	Introduksjonsprogrammet
Kommunens skal sette et sluttmål for den enkeltes deltakelse i introduksjonsprogrammet, integreringsloven § 13.
1.1	Setter kommunen et konkret sluttmål for den enkeltes deltakelse i introduksjonsprogrammet?
1.2	Har kommunen fastsatt sluttmålet i samarbeid med den enkelte deltaker?
1.3	Er sluttmålet og varighet i program i tråd med deltakerens alder og utdanningsbakgrunn, herunder om kommunen har sett hen til kompetansekartleggingen, karriereveiledningen, deltakerens interesser, motivasjon og deltakerens langsiktige mål når de har satt sluttmålet?
1.4	Vurderer kommunen forlengelse når den ser at deltakeren ikke når sitt sluttmål innenfor programtiden?

2	Opplæring i norsk
Kommunen skal sette et minimumsnivå for den enkeltes opplæring i norsk, jf. integreringsloven § 31, jf. integreringsforskriften §§ 27 og 28.
2.1	Setter kommunen et norskmål for den enkelte deltaker ved oppstart av opplæring?
2.2	Tar kommunen utgangspunkt i veiledende minimumsnivå når den setter norskmål ved oppstart av opplæring?
2.3	Sørger kommunen for opplæring i et omfang og med en varighet som gjør at deltakeren oppnår sitt norskmål?

3	Krav til enkeltvedtak
Kommunen skal sørge for at enkeltvedtak er i samsvar med forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, jf. integreringsloven § 46, jf. forvaltningsloven §§ 18-19, 23-25, 27 og 32.
3.1	Er enkeltvedtaket skriftlig?
3.2	Inneholder enkeltvedtaket en begrunnelse som viser reglene som vedtaket bygger på og de faktiske forholdene som er lagt til grunn?
3.3	Inneholder enkeltvedtaket informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte når deltakeren skal klage?
3.4	Inneholder enkeltvedtaket informasjon om retten til å se sakens dokumenter?

5. Relevante rettskilder

5.1 Relevante lover og forskrifter

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven)

Forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften)

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven)

5.2 Andre rettskilder

Prop. 89 L (2019–2020) Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven)

NOU 2019:5 Ny forvaltningslov - Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven)