Ukrainske flyktningers første erfaringer med introduksjonsprogrammet
Høsten 2022 gjennomførte IMDi for tredje gang Nasjonal undersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Om lag 5 000 introduksjonsdeltakere besvarte undersøkelsen, hvorav nesten 3 000 har bakgrunn fra Ukraina. Funn fra undersøkelsen tyder på at brukertilfredsheten i introduksjonsprogrammet var høy i 2022 blant alle deltakerne i introduksjonsprogrammet.
Formålet med Nasjonal brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er å kartlegge flyktningers egne erfaringer og tilfredshet med ulike elementer i programmet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. På denne måten legges det til rette for brukermedvirkning på lokalt nivå ved at kommunene skal kunne videreutvikle tjenester basert på innspill fra sluttbrukere. Siktemålet er høyere tilfredshet med tilbudet og bedre tilrettelagt introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Hva kjennetegner ukrainske flyktninger som deltok i undersøkelsen?
Flyktninger fra Ukraina skiller seg ut fra andre deltakere i introduksjonsprogrammet på flere områder. For det første, og ikke overraskende, har mange med landbakgrunn fra Ukraina svært kort tid i introduksjonsprogrammet på tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført (i perioden september 2022-januar 2023). 7 av 10 deltakere med bakgrunn fra Ukraina svarer at de har deltatt i opplæringen i opptil tre måneder. Resten har vært i opplæring i 4-11 måneder.
For det andre er det en stor overvekt kvinner blant respondentene med landbakgrunn fra Ukraina: åtte av ti er kvinner, mens kun to av ti er menn. For det tredje er andelen som har gått på skole i 10 år eller mer før de kom til Norge dobbelt så høy blant ukrainske respondenter sammenliknet med respondentene fra andre land (Figur 1).
Figur 1. Kjennetegn ved deltakere i undersøkelsen fra Ukraina sammenliknet med andre land. 2022
Tidligere gjennomførte undersøkelser blant deltakere i introduksjonsprogrammet har vist at brukeropplevd kvalitet i introduksjonsprogrammet kan variere noe med botid i Norge, og også med tiden personene har deltatt i introduksjonsprogrammet (IMDi, 2022a). Denne analysen sammenlikner derfor de ukrainske deltakernes erfaringer med programmet med erfaringene til andre introduksjonsdeltakere med tilsvarende kort tid i programmet (deltakere som har vært i opplæring i under ett år).
Erfaringer og innhold i introduksjonsprogrammet
Resultater fra årets brukerundersøkelse viser at deltakere i introduksjonsprogrammet fra Ukraina opplever deltakelse som nyttig i like stor grad som introduksjonsdeltakere med bakgrunn fra andre land. Drøyt 8 av 10 i begge gruppene opplever introduksjonsprogrammet som nyttig for det de ønsker å jobbe med etter avsluttet program. I tillegg svarer nesten 15 prosent i begge gruppene at programmet er «litt nyttig». Kun 1 prosent av de ukrainske respondentene og 2 prosent av respondentene fra andre land opplever ikke introduksjonsprogrammet som nyttig.
Graden av tilfredshet er gjennomgående høy blant alle respondentene og det er også relativt små forskjeller blant deltakerne når det gjelder relasjon til programrådgiver. Som figur 2 viser, svarer mer enn ni av ti at de alltid eller ofte blir møtt med respekt av sin programrådgiver, og mer enn åtte av ti opplevde å få støtte fra programrådgiveren når de trenger det.
Når det gjelder oppfølging og veiledning i programmet, er det forskjeller i svarene blant respondenter fra Ukraina sammenliknet med øvrige landgrupper. En lavere andel ukrainske respondenter har fått utarbeidet en integreringsplan, gjennomført veiledning om videre valg av yrker og utdanning (karriereveiledning), eller som snakker med sin programrådgiver om egen opplæring. For eksempel svarer 43 prosent av ukrainske respondenter at de har fått karriereveiledning mot 74 prosent av de øvrige respondentene i undersøkelsen med tilsvarende tid i opplæring (Figur 2). Dette henger sammen med ulike bestemmelser i integreringsloven for personer med kollektiv beskyttelse og øvrige grupper. Personer med kollektiv beskyttelse har rett, men ikke plikt, til karriereveiledning eller kompetansekartlegging etter bosetting. Øvrige flyktninggrupper har både rett og plikt til å få gjennomført disse elementene som en del av deres introduksjonsprogram.
Figur 2. Erfaringer med veiledning i introduksjonsprogrammet. Deltakere med under 1 år i opplæring.
For å kartlegge innholdet i introduksjonsprogrammet, ble deltakere spurt hvorvidt de deltok på ulike typer opplæringstiltak som inngår i programmet (dette kan for eksempel være norskopplæring, praksis, grunnskoleopplæring eller kurs hos NAV). Noen tiltak er det mer vanlig å delta på enn andre, og hvem som deltar på de ulike tiltakene avhenger både av personlige kjennetegn (for eksempel utdanningsbakgrunn eller botid i Norge) og hvilke tilbud som finnes i kommunen.
| Type opplæring | Ukraina | Andre land* |
| Norskopplæring | 98 % | 94 % |
| Arbeidspraksis/språkpraksis | 26 % | 41 % |
| Grunnskoleopplæring | 8 % | 32 % |
| Videregående opplæring/fagopplæring/yrkesopplæring | 6 % | 13 % |
| Forberedende kurs til høyere utdanning eller høyere utdanning for flyktninger (komplementerende studier) | 4 % | 14 % |
| Kurs hos NAV | 18 % | 20 % |
| Lønnet arbeid (ny i 2022) | 11 % | 18 % |
*Kun deltakere som har deltatt i opplæring i 0-11 måneder er inkludert i tabellen.
Tabell 1 oppsummerer andelen personer som har deltatt på ulike opplæringstiltakene i løpet av 2022. Så å si alle ukrainske flyktninger (98 prosent) svarer at de deltar i norskopplæring. Dette er en noe høyere andel sammenliknet med øvrige deltakere med tilsvarende tid i opplæring, selv om andelen også er høy for denne gruppen (94 %). I tillegg deltar ca. en av fire i arbeids- eller språkpraksis, mens 18 prosent deltar på kurs hos NAV. Dette er lavere andeler enn for de andre deltakerne, der 41 prosent deltar i arbeidspraksis/språkpraksis og 20 prosent deltar på kurs hos NAV. Generelt viser tabell 1 at ukrainske deltakere i mindre grad kombinerer norskopplæringen med andre kvalifiseringstiltak.
Syv av ti ukrainske flyktninger synes introduksjonsprogrammet har for kort varighet
Respondentene ble også bedt om å vurdere varigheten til eget introduksjonsprogram. Blant respondentene fra Ukraina svarer 68 prosent at introduksjonsprogrammet varer for kort mot 51 prosent av andre respondenter med tilsvarende tid i opplæring (figur 2). For flyktninger som kom til Norge etter 1. januar 2021 vil lengden på introduksjonsprogrammet kunne variere fra tre måneder til tre år, med mulighet for forlengelse, avhengig av utdanningsnivå, alder og sluttmål (IMDi, 2022b). Det er derfor viktig å ta hensyn til ulikheter i alder, utdanningsnivå og botid i Norge når man sammenlikner tilfredshet med programmets varighet mellom ulike grupper.
Undersøkelsen finner imidlertid at ukrainske flyktninger syns i større grad enn andre deltakere at programmet er for kort - også når man kontrollerer for ulikhetene nevnt over.
Stort sett positive erfaringer i norskopplæring
Resultatene fra årets undersøkelse tyder på at både ukrainske og andre introduksjonsdeltakere i stor grad er fornøyd med norskopplæringen og har god relasjon til sin lærer. Ytterst få respondenter i undersøkelsen svarer at de ikke blir møtt med respekt av læreren sin. Det samme gjelder spørsmålet «Får du hjelp av lærerne når du trenger det?». Mer enn ni av ti svarer «ja, alltid» eller «ofte» på begge spørsmålene.
Figur 3. Andel deltakere med under 1 år i opplæring som svarer «alltid/ofte» på spørsmål om norskopplæring
I undersøkelsen ble deltakerne også stilt spørsmål om kommunikasjon med lærer og pedagogisk støtte i undervisningssammenheng; om deltakerne forsto det læreren forklarte, samt om de fikk tilbakemeldinger på hva de bør jobbe videre med for å bli bedre i norsk. Andelen som svarer bekreftende på disse spørsmålene var noe lavere sammenliknet med spørsmålene over. Dette kan til dels forklares med relativt kort tid i opplæring i målgruppen for denne analysen. Tidligere funn viser at erfaringene knyttet til kommunikasjon med lærer er mer positive blant deltakere med lengre botid i Norge og lengre tid i programmet (IMDi, 2022a).
Andelen som alltid eller ofte forstår det læreren forklarer var høyere blant deltakere fra Ukraina sammenliknet med andre deltakere. Samtidig er det små forskjeller i andelen som alltid/ofte sier de får tilbakemeldinger fra lærer om hva de bør jobbe med for å bli bedre i norsk (Figur 3).
Erfaringer på praksisplassen
En stor overvekt av respondentene i undersøkelsen, mer enn åtte av ti i begge grupper som sammenliknes, opplever at arbeids-/ språkpraksis var nyttig for deres plan om videre utdanning eller arbeid, samt at praksisen har gjort dem bedre til å snakke norsk.
Samtidig svarer 16 prosent av de ukrainske deltakerne og 22 prosent av deltakerne med annen landbakgrunn at de aldri eller sjelden lærer noe nytt gjennom arbeidsoppgavene på praksisplassen. Omtrent like mange (henholdsvis 14 og 23 prosent) opplever at de aldri eller sjelden har noen å snakke med på praksisplassen.
I snitt svarer hver sjuende deltaker at de sjelden har noen å prate med på praksisplassen, som er en lavere andel sammenliknet med året før. I 2021 svarte en av fem det samme. Denne positive utviklingen har trolig sammenheng med covid-19-relaterte restriksjoner i 2020 og 2021 som hadde opphørt på tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført høsten 2022.
Referanser
IMDi (2022a). Nasjonal brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogram. Gjennomføring i 2021 og resultater.
IMDi (2022b). Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven).