Høy tilfredshet blant deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Høsten 2022 gjennomførte IMDi for tredje gang en nasjonal brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Sist oppdatert: 14. juni 2023

Fjoråret var preget av rekordhøye flyktningankomster, samt raske tilpasninger i tjenestetilbudet nasjonalt og lokalt i kommunene. I denne ekstraordinære situasjonen har det vært viktig å følge med på hvordan både de helt nyankomne flyktningene og deltakere med lengre botid opplever kvaliteten i introduksjonsprogrammet. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at brukertilfredsheten i programmet har holdt seg på samme høye nivå i 2022 som året før.

Hvorfor gjennomføres brukerundersøkelsen?

Brukermedvirkning står sentralt i norsk forvaltning. De fleste sektorer legger til rette for å videreutvikle tjenester basert på innspill fra brukere. For offentlige tjenester der brukerne har begrensede muligheter til å velge bort tjenester de ikke er fornøyde med, er det spesielt viktig å legge til rette for at brukerne blir hørt (Tyldum, 2018). Introduksjonsprogrammet og norskopplæring for nyankomne innvandrere er nettopp en slik offentlig tjeneste.

Formålet med Nasjonal brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er å kartlegge flyktningers egne erfaringer og tilfredshet med ulike elementer i programmet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. På denne måten legges det til rette for brukermedvirkning på lokalt nivå ved at kommunene skal kunne videreutvikle tjenester basert på innspill fra sluttbrukere. Siktemålet er høyere tilfredshet med tilbudet og bedre tilrettelagt introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Om deltakerne i undersøkelsen

Om lag 5 000 deltakere i introduksjonsprogram deltok i undersøkelsen i 2022. Dette tilsvarer omtrent en tredjedel av alle deltakere i introduksjonsprogram på tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført. I tillegg ble undersøkelsen utvidet til å omfatte deltakerne i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som ikke deltar i introduksjonsprogrammet. Nesten 1 500 personer fra denne gruppen deltok i undersøkelsen. Sammenlagt ble undersøkelsen gjennomført av 6 723 deltakere i 170 kommuner.

Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 førte til rekordstore flyktningstrømmer til flere europeiske land. I 2022 bosatte Norge over 31 000 flyktninger, med overvekt av kvinner og barn. Dette har ført til en betraktelig økning i antallet deltakere i introduksjonsprogram. Gruppens sammensetning har også endret seg sammenliknet med 2021, blant annet med tanke på deltakernes kjønn og utdanningsnivå, men også andre kjennetegn

Denne utviklingen er også tydelig blant respondentene i brukerundersøkelsen i 2022. Ukrainske flyktninger utgjør nesten halvparten av respondentene i undersøkelsen (48 prosent). Videre har andelen kvinner i undersøkelsen økt fra 55 prosent i 2021 til 70 prosent i 2022. Andelen som hadde gått på skole i 10 år eller mer før ankomst til Norge, har også økt fra 44 til 69 prosent. I tillegg viser årets undersøkelse at en betraktelig større andel respondenter har kort botid i Norge og kort tid i opplæring. Fire av fem introduksjonsdeltakere hadde deltatt i opplæring i under ett år, mot to av fem året før.
Les mer om ukrainske flyktningers erfaringer i introduksjonsprogrammet

Om opplæringstilbudet

I takt med de økte flykningsankomstene endret tjenestetilbudet i kommunene seg betydelig i løpet av 2022. En del kommuner hadde i årene før ikke bosatt noen eller kun bosatt noen få nyankomne flyktninger, og oppskalerte dermed sine tjenester kraftig i løpet av året. Det ble i tillegg gjort noen tilpasninger i lovverket knyttet til kvalifiseringstilbudet for å imøtekomme de nyankomne flyktningers behov og kompetanse (IMDi, 2023a).

I brukerundersøkelsen blir deltakerne spurt om hvilke typer opplæringstiltak de har deltatt på i løpet av året. I 2022 svarte 95 prosent at de hadde deltatt i norskopplæring. Andelen som deltok på de andre tiltakene, var noe lavere. For eksempel svarte en tredjedel at de hadde deltatt i praksis, mens en av fem har vært på kurs hos NAV. Om lag en av ti svarte de hadde hatt videregående opplæring eller forberedende kurs til høyere utdanning.

Høy tilfredshet med introduksjonsprogrammet også i 2022

Resultatene fra den siste brukerundersøkelsen viser at brukertilfredshet forble like høy i 2022 som i årene før. 83 prosent av respondentene opplever at introduksjonsprogrammet er nyttig for det de ønsket å jobbe med etter avsluttet program, og 13 prosent opplever at programmet er delvis nyttig. Dette er omtrent på samme nivå som året før. I tillegg svarer så mange som ni av ti at de alltid eller ofte liker å delta i programmet, og den samme andelen svarer at de er fornøyde med livet i Norge. Kun 2 prosent av respondentene opplever sjelden eller aldri at programmet er nyttig.

Det høye nivået på opplevd kvalitet i introduksjonsprogrammet varierer i liten grad mellom deltakere med ulik utdanningsbakgrunn, alder, kjønn, botid i Norge eller tid i introduksjonsprogrammet.

Tilfredsheten er også høy når det gjelder deltakelse i ulike typer opplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Respondentene ble blant annet spurt om de liker å delta på de ulike tiltakene listet opp i figur 1. Svarene gir en indikasjon på hvor motiverte deltakerne er til å delta i de ulike tiltakene.

Figur 1. Andelen som alltid/ofte liker å delta på ulike typer kvalifiseringstiltak.

Figur 1. Andelen som alltid-ofte liker å delta på ulike typer kvalifiseringstiltak..png

Som figur 1 viser, er det relativt små forskjeller i svarene for de ulike tiltakene. Andelen som alltid/ofte liker å delta er høyest blant deltakere i norskopplæring og grunnskoleopplæring, og utgjorde henholdsvis 91 og 83 prosent i 2022.

Få opplever ekskluderende adferd

Deltakerne ble spurt om hvor ofte de opplever å bli behandlet dårlig i programtiden av noen de kjenner. Den store majoriteten av respondentene, 88 prosent, svarer de aldri opplever dette. Som i den forrige brukerundersøkelsen, opplever en svært liten andel av respondentene i 2022 at de ofte eller alltid blir behandlet dårlig. Om lag 2 prosent av utvalget (79 personer) svarte dette.
De aller fleste har en god relasjon med lærer og programrådgiver
Relasjon til programrådgivere og lærere i introduksjonsprogrammet kan ha stor betydning for deltakernes trivsel og motivasjon. Programrådgivere har ansvar for å utforme og følge opp plan for introduksjonsprogram til hver enkel deltaker, som ofte innebærer tett kontakt med deltakerne. Programrådgivernes arbeidsoppgaver, ansvar, samt hvordan programmet er organisert varierer samtidig mellom ulike kommuner. I noen kommuner har programrådgiveren et helhetlig ansvar for alle sider ved deltakernes kvalifisering. I andre kommuner, og særlig i kommuner hvor mange flyktninger bosettes, er dette ansvaret begrenset til noen spesialiserte områder (Djuve et al, 2017). Dette kan videre ha betydning for hvordan deltakerne opplever sin kontakt med programrådgiver.
Resultatene fra 2022 viser at de fleste deltakere opplever å ha en god relasjon med sin programrådgiver. 93 prosent svarer at de alltid eller ofte blir møtt med respekt av programrådgiveren sin, og 84 prosent opplever å få støtte når de trenger det.
Når det gjelder relasjon med lærer, svarer så godt som alle respondentene at de blir møtt med respekt av læreren (98 prosent) og at de får hjelp fra lærer når de trenger det (95 prosent). Om lag to av tre svarer at de forsto det læreren forklarer og fikk tilbakemeldinger fra lærer.

Veiledning i introduksjonsprogrammet

Ifølge integreringsloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, skal alle deltakere i introduksjonsprogrammet få en individuell integreringsplan. Planen skal utarbeides sammen med deltageren og utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging, karriereveiledning og en vurdering av hvilke elementer deltageren kan nyttiggjøre seg. Planen skal inneholde en oversikt over sluttmål og norskmål, omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, programmets varighet og innhold (IMDi, 2023b).
I årets undersøkelse svarer 69 prosent av respondentene at de har fått utarbeidet en plan for deres deltakelse i introduksjonsprogrammet. I tillegg sier 59 prosent at de har fått veiledning om valg av utdanning og yrker i Norge. Dette er noe lavere sammenliknet med året før, og nedgangen i denne andelen er størst blant deltakere med kortest tid i introduksjonsprogrammet. Figur 2 viser dette. Dette kan knyttes til ulike bestemmelser i integreringsloven for personer med kollektiv beskyttelse og øvrige grupper. Eksempelvis har personer med kollektiv beskyttelse rett, men ikke plikt, til karriereveiledning eller kompetansekartlegging etter bosetting. Øvrige flyktninggrupper har både rett og plikt til å få gjennomført disse elementene som en del av deres introduksjonsprogram (IMDi, 2023a).

Figur 2. Andel deltakere i introduksjonsprogrammet som har fått plan og veiledning, etter tid i introduksjonsprogrammet.

Figur 2. Andel deltakere i introduksjonsprogrammet som har fått plan og veiledning, etter tid i introduksjonsprogrammet..png

Økende andel mener at introduksjonsprogrammet har for kort varighet

I tråd med integreringsloven vil lengden på introduksjonsprogrammet kunne variere fra tre måneder til tre år for flyktninger som kom til Norge etter 1. januar 2021. Loven åpner også opp for mulighet for forlengelse. Programmets varighet vil blant annet være avhengig av utdanningsnivå, alder og sluttmål (IMDi, 2022).
Seks av ti respondenter mener at introduksjonsprogrammet har for kort varighet, mens 36 prosent sier at varigheten er tilstrekkelig. Til sammenlikning mente nesten halvparten av respondentene i 2021-undersøkelsen (47 prosent) at introduksjonsprogrammets varighet var tilstrekkelig. Dette er 13 prosent flere enn i årets undersøkelse. Figur 3 viser at særlig introduksjonsdeltakerne som kom til Norge i 2022 mener at programtiden er for kort.

Figur 3. Respondentenes vurdering av introduksjonsprogrammets varighet, fordelt etter året de kom til Norge

Figur 3. Respondentenes vurdering av introduksjonsprogrammets varighet, fordelt etter året de kom til Norge.png

Andelen som mener at introduksjonsprogrammets varighet er for kort er høyest blant respondenter med høy utdanning. Blant deltakere med 10 eller flere år i utdanning fra hjemlandet, svarer to tredjedeler at introduksjonsprogrammet varer for kort. For øvrige deltakere svarer litt over halvparten, 53 prosent, det samme.

Disse forskjellene finner vi både blant deltakere som er omfattet av introduksjonsloven, og deltakere som er omfattes av integreringsloven, det vil si flyktninger som kom til Norge før og etter 1. januar 2021.

Erfaringer blant deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

I henhold til integreringslovens § 28 kan flere grupper, i tillegg til nyankomne flyktninger, delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette er blant annet arbeidsinnvandrere og familiegjenforente innvandrere med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

For å innhente erfaringer fra alle gruppene, ble 2022-undersøkelsen utvidet til å også omfatte deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som ikke deltar i introduksjonsprogrammet. I alt 1 438 deltakere fra denne gruppen svarte på undersøkelsen. Herunder er tre av fire kvinner, og to av tre har gått på skole i 10 år eller mer før de kom til Norge. Blant introduksjonsdeltakere i årets undersøkelse er det en overvekt av nyankomne flyktninger med botid i Norge på under ett år. Respondentene i opplæring utenfor introduksjonsprogrammet har i gjennomsnitt lengre botid, og kun 27 prosent har bodd i Norge i under ett år.

Deltakerne ble stilt følgende spørsmål for å måle selvopplevd/subjektiv nytte av opplæringen: «Alt i alt, synes du opplæringen er nyttig for det du ønsker å jobbe med etter opplæringen er avsluttet?». 81 prosent svarer at de synes opplæringen er nyttig, mens 14 prosent svarer «litt nyttig». Kun 2 prosent opplever at opplæringen ikke er nyttig. En høy andel, 84 prosent, svarer også at de alltid eller ofte liker å delta i opplæringen.

På lik linje som introduksjonsdeltakerne i undersøkelsen, opplever så godt som alle at de har en god relasjon med sin lærer. 96 prosent mener at læreren alltid eller ofte møter dem med respekt, og 93 prosent sier de får hjelp av når de har behov for det. En noe lavere andel, sju av ti, svarte at de får tilbakemelding på hva de mestrer eller ikke i norskopplæringen, samt hva de bør jobbe videre med for å bli bedre i norsk.

Referanser

Fant du det du lette etter?