Kapittel 2 Obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet

§ 3. Kurs i foreldreveiledning

«Kurs i foreldreveiledning skal gi informasjon om og veiledning i foreldrerollen i en norsk kontekst og skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst, og dermed fremme integrering i Norge.

Kommunen skal benytte kunnskapsbaserte foreldreveiledningsmetoder som er tilpasset deltagere i introduksjonsprogram. Foreldreveiledningen skal gis ut fra et forebyggende perspektiv.

Foreldreveiledningen skal minst inneholde temaene:

a. barnets behov og tilpasning av omsorg til barnets behov
b. positiv utvikling av det følelsesmessige forholdet mellom omsorgsgiver og barnet
c. et godt og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet
d. regulering og grensesetting
e. negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse samt helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer.

Foreldreveiledning gjennomføres enten i gruppe eller som individuell veiledning. Veiledning i gruppe skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter. Individuell veiledning skal bestå av mellom fem og åtte veiledningssamtaler.

Den som skal gi foreldreveiledning, skal ha godkjenning eller være sertifisert i den foreldreveiledningsmetoden som kommunen velger å benytte.»

Kommunen kan gjøre unntak fra kravene i fjerde ledd om antall veiledningsmøter og veiledningssamtaler dersom kapasitetshensyn i kommunen gjør det nødvendig. Veiledning i gruppe etter § 3 fjerde ledd andre punktum skal likevel bestå av minst fire veiledningsmøter. Individuell veiledning etter § 3 fjerde ledd tredje punktum skal likevel bestå av minst to veiledningssamtaler.

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 6.3.1 og 6.3.3, om § 3?

Det besluttes å regulere minstekrav for kurs i livsmestring og foreldreveiledning. Bakgrunnen er å sikre at deltagere i alle kommuner får et likeverdig tilbud av en viss kvalitet.

Det er mange foreldre med innvandrerbakgrunn som opplever bekymringer og usikkerhet i møte med en fremmed oppdragerkultur, sammenlignet med den de kommer fra.

Forskningsstiftelsen FAFO har publisert en studie som beskriver utfordringene knyttet til foreldrerollen i enkelte innvandrergrupper (Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll FAFO-rapport 2019). Rapporten gir et innblikk i foreldres perspektiver og bekymringer knyttet til sine barn, og viser at kunnskap om oppvekst i Norge virker.

Kurs i foreldreveiledning skal gi informasjon om og veiledning i foreldrerollen i en norsk kontekst og skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst, og dermed fremme integrering i Norge.

Departementet mener at foreldre med innvandrerbakgrunn bør få kunnskap om foreldrerollen i en norsk kontekst raskt etter at de har kommet til landet. Dette kan bidra til å redusere misforståelser og usikkerhet. Kurset bør derfor gjennomføres så tidlig som mulig i programmet, men det angis ikke en tidsfrist.

Som en del av oppdraget med å utvikle standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Kompetanse Norge utarbeidet en rapport om foreldreveiledning som standardelement i introduksjonsprogrammet. Rapporten danner utgangspunkt for minstekravene til kurs i foreldreveiledning.

Som det fremgår av rapporten, finnes det flere etablerte foreldreveiledningsprogram i markedet. Kommunen kan selv velge metode, men det stilles krav om at metoden er kunnskapsbasert. Bakgrunnen er å sikre et godt grunntilbud til alle deltagere. Kunnskapsoppsummeringer av ulike foreldreveiledningsmetoder, og informasjon om hvilke som har dokumentert effekt publiseres av tidsskriftet UngSinn (ISSN 2464-2142). Standardelementet vil også være tilgjengelige for kommunene gjennom IMDis veiledningsverktøy. Videre skal metoden som velges være tilpasset deltagere i introduksjonsprogrammet. Dersom kommunen ikke selv har nødvendig kompetanse for å tilby foreldreveiledningskurs etter en kunnskapsbasert metode, kan den samarbeide med andre kommuner eller kjøpe tjenester fra andre leverandører.

Det fremgår av rapporten Foreldreveiledning til deltagere i introduksjonsprogram (Rambøll, februar 2020) at mange kommuner allerede tilbyr foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet. Åtte av ti kommuner som har svart på Rambølls undersøkelse oppgir at de har ansatte som er sertifisert til å gi foreldreveiledning.

ICDP er et foreldreveiledningsprogram som mange kommuner allerede benytter. IMDi har fått i oppdrag å samarbeide med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om å arrangere inntil fire ICDP-veiledningskurs for ansatte i rundt 50 kommuner i 2020. Deltakerne på dette kurset vil bli sertifiserte ICDP-veiledere. Departementet vil også vurdere om det er behov for ytterligere opplæring og eventuelt videreføre oppdraget i 2021.

På bakgrunn av at det er ulike metoder for foreldreveiledning som kommunene kan velge mellom, besluttes det at veiledningen kan gjennomføres enten i gruppe eller som individuell veiledning. Veiledning i gruppe skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter på minimum 1 time hver, mens individuell veiledning skal bestå av mellom fem og åtte veiledningssamtaler på minimum 45 minutter hver.

Departementet vil også fremheve at den obligatoriske foreldreveiledningen skal gis ut fra et forebyggende perspektiv, og det foreslås å forskriftsfeste dette. I noen tilfeller vil det avdekkes behov for deltagelse i behandlingsprogrammer utviklet for barn med mer omfattende vansker. Slike programmer kan inngå i programmet etter en individuell vurdering, men kan altså ikke erstatte foreldreveiledningskurset.

Det besluttes også å regulere hvilke temaer som minst skal være en del av kurset. Temaene er

• Barnets behov og tilpasning av omsorg til barnets behov
• Positiv utvikling av det følelsesmessige forholdet mellom omsorgsgiver og barnet
• Et godt og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet
• Regulering og grensesetting
• Negativ sosial kontroll og ulike former for vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse samt helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer

Som nevnt over kan kommunen kan velge metode, men det stilles krav om at metoden er kunnskapsbasert. En stor andel kommuner har allerede ansatte som er sertifiserte til å gi foreldreveiledning, og det tilbys kurs for å sertifisere kommuneansatte i ICDP i 2020, samt at departementet også vil vurdere videre behov for å tilby sertifiseringskurs. For å sikre et faglig forsvarlig innhold i kurset og et likeverdig tilbud uavhengig av hvor den enkelte blir bosatt, besluttes det at den som skal gi foreldreveiledning skal ha godkjenning eller være sertifisert i den foreldreveiledningsmetoden som kommunen velger å benytte. Så langt departementet kjenner til, har foreldreveiledningsmetodene som oppfyller kravet om å være kunnskapsbasert, slike godkjennings- eller sertifiseringsløsninger, som forutsetning for bruk av metoden.

§ 4. Kurs i livsmestring

«Kurs i livsmestring skal styrke deltagerens motivasjon og mestring i møte med nye forventninger og et nytt samfunn. Kurset skal bidra til at deltageren kan identifisere og bruke egen kompetanse og ressurser.

Kurs i livsmestring skal bestå av temaområdene migrasjon, helse og mangfold og karrierekompetanse.

Temaområdet migrasjon, helse og mangfold skal gi deltagerne kunnskap om fysisk og psykisk helse, den nye hverdagen i Norge og retten til å leve et fritt og selvstendig liv. Det skal tilbys minimum 10 timer veiledning innenfor temaområdet migrasjon, helse og mangfold.

Temaområdet karrierekompetanse skal gi deltagerne kunnskap om muligheter og begrensninger i det norske utdannings-, arbeids- og samfunnslivet og bidra til innsikt i egen kompetanse, verdier og interesser. Det skal tilbys minimum 15 timer veiledning innenfor temaområdet karrierekompetanse.

Kurset skal som hovedregel gjennomføres i gruppe og være dialogbasert.

Kurset skal tilbys av personer med undervisnings- eller veiledningskompetanse. Personer som veileder eller underviser i livsmestring, skal som hovedregel ha relevant kompetanse innenfor tematikken nevnt i tredje og fjerde ledd.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 6.3.2, om § 4?

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har utviklet elementet Livsmestring i et nytt land i samarbeid med Kompetanse Norge og en ekstern faggruppe. Paragraf 4 om kurs i livsmestring tar utgangspunkt i dette elementet.

Det forskriftsfestes at kurs i livsmestring skal styrke deltagerens motivasjon og mestring i møte med nye forventninger og et nytt samfunn. Kurset skal bidra til at deltagerne kan identifisere og bruke egen kompetanse og ressurser, og gjøre bevisste valg angående utdanning og arbeid. Kurset skal bestå av ulik tematikk som samlet vil gi deltagerne en styrket forutsetning for mestring av eget liv i nytt land. Kurset bør starte så tidlig som mulig i programmet, men det angis ikke en tidsfrist.

Livsmestringskurset skal bestå av to temaområder: migrasjon, helse og mangfold og karrierekompetanse, inkludert kunnskap om utdanning og arbeid. Alle deltagere i introduksjonsprogrammet skal gjennomføre kurset, også de som har kort programtid etter integreringsloven § 13 andre ledd. Minimumskravet for antall timer kurs i livsmestring er satt på bakgrunn av dette. Temaområdet migrasjon, helse og mangfold skal bestå av minimum 10 timer veiledning, mens temaområdet karrierekompetanse, inkludert kunnskap om utdanning og arbeid, skal bestå av minimum 15 timer veiledning.

Det forskriftsfestes at kurs i livsmestring som hovedregel bør gjennomføres i gruppe og være dialogbasert, men det kan tilbys som individuell veiledning hvis det er hensiktsmessig. Kurset bør legges opp som en dialogbasert prosess som foregår over tid og ha en form som åpner for refleksjon, trygghet og tillit i gruppen. Deltagerens egne ressurser og styrker skal ligge til grunn for prosessen. Departementet understreker imidlertid at det er viktig at deltagerne ikke pålegges å fortelle om sitt privatliv som del av prosessen, og at opplegget ikke inkluderer behandlingsrettede gruppeintervensjoner.

Det kan være aktuelt at deler av elementet tilbys i egne grupper for kvinner og menn, for eksempel temaer som vold og voldsforebygging, negativ sosial kontroll og roller i familien. Behovet for dette må vurderes av den enkelte kommune. Departementet presiserer at delte grupper uansett ikke skal være hovedregelen.

Det forskriftsfestes at temaområdet migrasjon, helse og mangfold skal gi deltagerne kunnskap om fysisk og psykisk helse, den nye hverdagen i Norge og retten til å leve et fritt og selvstendig liv.

Migrasjonsprosessen bør være den innledende tematikken i kurset. Kunnskap om denne prosessen skal bidra til at deltagerne føler seg tryggere på egne reaksjoner og egen migrasjon. Fysisk og psykisk helse er en viktig faktor for å kunne ta i bruk egne ressurser. Å få kunnskap om helsetjenestene i Norge kan også bidra til å skape trygghet i etableringsfasen.

Under temaet ny hverdag i Norge skal det fokuseres på økt bevissthet om egen identitet og hvordan man møter nye normer og regler. Innenfor dette temaet kan det blant annet tas opp hva den enkelte selv kan gjøre for å leve et godt liv i Norge, både med bakgrunn i egen kultur og norsk kultur.

Retten til å leve et fritt og selvstendig liv handler om å gi deltagerne kunnskap om retten til å bestemme over eget liv, ta selvstendige valg, også når det gjelder kjønnsuttrykk og samlivsformer. For at deltagerne lettere skal kunne forstå og forholde seg til det norske samfunnet, vil det også være hensiktsmessig at det gis informasjon om ulikheter og likheter mellom kollektivistiske og individualistiske samfunn, og arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og andre former for vold i nære relasjoner.

Det forskriftsfestes at temaområdet karrierekompetanse, inkludert kunnskap om utdanning og arbeid, skal gi deltagerne kunnskap om muligheter og begrensninger i det norske utdannings-, arbeids- og samfunnslivet og bidra til innsikt i egen kompetanse, styrker, verdier og interesser. Karrierekompetanse skal bidra til at deltageren får et godt grunnlag for å håndtere overgangen til arbeidslivet i Norge. Den enkelte skal bli i stand til å ta informerte og reflekterte valg og håndtere utfordringer knyttet til utdanning, kvalifisering og arbeid. Et viktig mål er at deltagerne skal kunne ta valg og ha kompetanse til å mestre den overgangen de er i. Det er også et mål å styrke den enkeltes kompetanse til å håndtere egen karriere i et livslangt perspektiv. Karrierekompetanse oppnås gjennom karrierelæring, og aktivitetene under dette hovedtemaet skal bestå av ulike karrierelæringsaktiviteter.

Karakteren av temaene som gjennomgås i livsmestringskurset tilsier at den eller de som underviser eller veileder bør ha både undervisnings- eller veiledningskompetanse og relevant kompetanse innenfor tematikken. Kommunen bør også vurdere å bruke tospråklige lærere eller tolk til gjennomføringen av kurset hvis det er nødvendig.

Metoder og verktøy fra elementet Livsmestring i et nytt land vil bli gjort tilgjengelig på en egen digital ressurs som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) utvikler, sammen med de standardiserte elementene som utvikles.

Kommunene kan ha et tilbud ut over minstekravene for livsmestringskurset, som er basert på elementet Livsmestring i et nytt land. Et slikt utvidet tilbud vurderes med utgangspunkt i den enkeltes behov og sluttmål, jf. Prop. 89 L (2019-2020) punkt 8.6.4. Det kan være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i gjennomført kompetansekartlegging og karriereveiledning for å avgjøre hva innholdet av det utvidede tilbudet bør være.