Enkeltvedtak og klager

Hva som regnes som enkeltvedtak er utvidet i integreringsloven sammenliknet med introduksjonsloven. (Oversikt over hvilke beslutninger som regnes som enkeltvedtak etter integreringsloven)

Når kommunen skal fatte enkeltvedtak er det viktig at: 

• Saken er så godt opplyst som mulig. 

• Kommunen gir forhåndsvarsel til den vedtaket gjelder i de tilfeller der det er påkrevet, slik at personen får mulighet til å uttale seg og sikre at alle relevante opplysninger kommer frem. Det gjelder for eksempel stans av introduksjonsprogrammet eller trekk i introduksjonsstønaden.   
• Den det gjelder får innsyn i sakens dokumenter.  
• Vedtaket er begrunnet, spesielt ved avslag, klagesaker eller andre vedtak der personen kan ha grunn til å være misfornøyd med vedtaket.  
• Kommunen informerer personen om hva vedtaket betyr og om konsekvensene avgjørelsen vil få for vedkommende. 
• Kommunen informerer om retten til å klage på avgjørelsen og fristen for å klage.

Hvilke beslutninger som regnes som enkeltvedtak etter introduksjonsloven, finner du i introduksjonslovens kapittel 5. Reglene om enkeltvedtak kan også benyttes for andre beslutninger enn de som følger av denne listen.  

Personen enkeltvedtaket gjelder kan klage på vedtaket. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, vil statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) ta stilling til klagen.  

Forvaltningslovens regler om klageadgang gjelder likevel ikke for vedtak om tildeling av bosettingskommune. 

Bestemmelsene om enkeltvedtak og regler for saksbehandling finner du i forvaltningsloven.