Nasjonal brukerundersøkelse 2023: Fortsatt høy tilfredshet blant deltakere i introduksjonsprogrammet

Høsten 2023 gjennomførte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for fjerde gang en nasjonal brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Sist oppdatert: 3. juli 2024

Resultatene fra undersøkelsen tyder på at brukertilfredsheten i programmet har holdt seg på samme høye nivå i 2023 som i tidligere år. Fire av fem deltakere i introduksjonsprogrammet opplever programmet som nyttig og er motiverte til å delta. Samtidig mener stadig flere at programmet har for kort varighet.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 10. oktober til 31. desember 2023, og rundt 9 900 deltakere i 158 kommuner besvarte undersøkelsen. Dette tilsvarer om lag 25 prosent av alle deltakerne i norskopplæring eller introduksjonsprogrammet i samme periode. I likhet med brukerundersøkelsen i 2022 (IMDi, 2023) omfattet undersøkelsen i 2023 også deltakere i opplæring i norsk og samfunnsfag som ikke deltar i introduksjonsprogrammet.

Les mer om introduksjonsprogrammet her.

Les mer om opplæring i norsk og samfunnsfag her.

Høy tilfredshet med introduksjonsprogrammet

Resultatene fra den siste undersøkelsen viser at brukertilfredsheten forble like høy i 2023 som i årene før. Deltakernes opplevelse av 1) motivasjon, 2) trivsel, og 3) nytte av å delta i introduksjonsprogrammet er de tre faktorene som brukes som mål på opplevd kvalitet.

Figur 1 viser at 79 prosent av respondentene svarte ja på spørsmålet «synes du introduksjonsprogrammet er nyttig for det du ønsker å jobbe med etter introduksjonsprogrammet?», mens 17 prosent opplever at programmet er litt nyttig. Kun 4 prosent av respondentene opplever sjelden eller aldri at programmet er nyttig. I tillegg svarer nær alle deltakerne både at de er fornøyde med introduksjonsprogrammet (trivsel), og at de alltid eller ofte liker å delta i programmet (motivasjon).

Figur 1. Respondentenes svar på opplevd nytte av, trivsel i og motivasjon for introduksjonsprogrammet.^¹Deltakere i introduksjonsprogrammet. Prosent.

Figur 1. Respondentenes svar på opplevd nytte av, trivsel i og motivasjon for introduksjonsprogrammet.png

Det høye nivået på opplevd kvalitet i introduksjonsprogrammet varierer i liten grad mellom deltakere med ulik utdanningsbakgrunn, alder og kjønn. Mens en lavere andel av deltakerne med lang botid i Norge og lang tid i introduksjonsprogrammet svarer at de liker å delta i programmet, er det en høyere andel blant deltakerne med kortere botid og kortere tid i introduksjonsprogrammet som uttrykker at de liker å delta.

Tilfredsheten er også høy når det gjelder deltakelse i ulike typer opplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. De fleste deltakere får norskopplæring som en del av introduksjonsprogrammet. 95 prosent av respondentene svarte at de hadde deltatt i norskopplæring i 2023. Andelen som deltok på de andre tiltakene, var noe lavere. For eksempel svarte 43 prosent at de hadde deltatt i praksis, mens 38 prosent hadde vært på jobbsøkerkurs. Om lag én av ti svarte de hadde hatt videregående opplæring eller forberedende kurs til høyere utdanning. Spørsmål om deltakelse i opplæring i samfunnskunnskap og kurs i livsmestring var nye i 2023-undersøkelsen, og her svarte henholdsvis 44 og 58 prosent at de hadde deltatt på dette.

Respondentene ble spurt om de liker å delta på de ulike tiltakene nevnt over. Svarene er vist i figur 2 og gir en pekepinn på hvor motiverte deltakerne er for å delta i de ulike tiltakene.

Figur 2. Andelen som ofte liker å delta på ulike typer kvalifiseringstiltak, deltakere i introduksjonsprogrammet, 2021-2023.

Som figur 2 viser, er det relativt små forskjeller i svarene for de ulike tiltakene, og det er små endringer i svarene over tid. Andelen som ofte liker å delta er høyest blant deltakere i norskopplæring og grunnskoleopplæring, og utgjorde henholdsvis 89 og 81 prosent i 2023. Spørsmålene om deltakerne liker å delta i jobbsøkerkurs, samfunnskunnskap og kurs i livsmestring var nye i 2023, og her svarer henholdsvis 70, 66 og 77 prosent at de ofte liker å delta.

Flertallet er bosatt i tråd med sine behov eller ønsker

Det er et uttalt mål at bosetting av flyktninger skal være styrt, spredt, rask og treffsikker. I årets undersøkelse ble det for første gang inkludert spørsmål om bosetting. Seks av ti hadde konkrete behov eller ønsker om hvilken kommune de ville bli bosatt i. Videre svarer to av tre at de ble bosatt i tråd med sine behov eller ønsker, mens én av fire ikke ble bosatt i tråd med behov eller ønsker.

Respondentenes svar på om de ble bosatt i tråd med sine ønsker varierer i liten grad mellom deltakere med ulik utdanningsbakgrunn, statsborgerskap og kjønn. Hvor i landet flyktningene ble bosatt, har derimot sammenheng med hvorvidt de opplever å ha blitt bosatt i tråd med ønsker og behov. Figur 3 viser at mens fire av fem som ble bosatt i sentrale strøk svarte at de ble bosatt i tråd med egne behov/ønsker, gjaldt dette kun for halvparten av respondentene som ble bosatt i de minst sentrale kommunene. For å vurdere kommunenes sentralitet er det benyttet Statistisk sentralbyrås sentralitetsindek.

Figur 3. Respondentenes svar på påstanden «Jeg ble bosatt i tråd med mine behov/ønsker», etter kommunenes sentralitet (der 1 er mest sentrale og 6 er minst sentrale kommuner).

Hvorvidt deltakerne er bosatt i tråd med sine ønsker eller behov har liten betydning for om de opplever at introduksjonsprogrammet er nyttig for det de ønsker å jobbe med. Dette har derimot en sammenheng med hvor fornøyde de er med introduksjonsprogrammet: mens 79 prosent av deltakerne som er bosatt i tråd med ønsker eller behov svarer at de er fornøyde med introduksjonsprogrammet, er det 64 prosent som svarer det samme blant de som ikke er bosatt i tråd med ønsker eller behov.

Som figur 4 viser, har kommunens sentralitet også betydning for hvorvidt deltakerne opplever at de har muligheter for arbeid og utdanning i området de bor i. Under halvparten av deltakerne bosatt i de minst sentrale kommunene opplever at de har muligheter for arbeid og utdanning i området de bor i. Det samme gjelder for over 80 prosent av deltakerne bosatt i de mest sentrale kommunene.

Figur 4. Andelen som opplever at de har muligheter for arbeid og utdanning i området de bor i, etter kommunenes sentralitet (der 1 er mest sentrale og 6 er minst sentrale kommuner).

Få opplever ekskluderende adferd

Relasjon til programrådgivere og lærere i introduksjonsprogrammet kan ha stor betydning for deltakernes trivsel og motivasjon. Programrådgivere har ansvar for å utforme og følge opp plan for introduksjonsprogram til hver enkel deltaker, som ofte innebærer tett kontakt med deltakerne. Programrådgivernes arbeidsoppgaver, ansvar, samt hvordan programmet er organisert varierer samtidig mellom ulike kommuner. I noen kommuner har programrådgiveren et helhetlig ansvar for alle sider ved bosetting av flyktninger. I andre kommuner, og særlig i kommuner hvor mange flyktninger bosettes, er dette ansvaret begrenset til noen spesialiserte områder som for eksempel introduksjonsprogram (Djuve et al., 2017). Dette kan videre ha betydning for hvordan deltakerne opplever sin kontakt med programrådgiver.

I likhet med resultatene fra 2022 viser årets resultater at de fleste deltakere opplever å ha en god relasjon til sin programrådgiver. 91 prosent svarer at de som regel blir møtt med respekt av programrådgiveren sin, og 77 prosent opplever å få støtte når de trenger det. Når det gjelder relasjon til lærer, svarer om lag ni av ti respondenter at de får hjelp fra lærer når de trenger det.

Deltakerne ble spurt om hvor ofte de opplever å bli behandlet dårlig i programtiden av noen de kjenner. Den store majoriteten av respondentene, 89 prosent, svarer de sjelden eller aldri opplever dette. Som i den forrige brukerundersøkelsen, opplever en svært liten andel (2 prosent) av respondentene i 2023 at de ofte blir behandlet dårlig.

Veiledning i introduksjonsprogrammet

Ifølge integreringsloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, skal alle deltakere i introduksjonsprogrammet få en individuell integreringsplan. Planen skal utarbeides sammen med deltageren og utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging, karriereveiledning og en vurdering av hvilke elementer deltageren kan nyttiggjøre seg. Planen skal inneholde en oversikt over sluttmål og norskmål, omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, programmets varighet og innhold (IMDi, 2024).

I årets undersøkelse svarer om lag syv av ti at de har fått utarbeidet en plan for sin deltakelse i introduksjonsprogrammet. I tillegg svarer om lag halvparten at de har fått veiledning om valg av utdanning og yrker i Norge. Dette er omtrent like mange sammenliknet med året før.

Økende andel mener at introduksjonsprogrammet har for kort varighet

I tråd med integreringsloven vil lengden på introduksjonsprogrammet kunne variere fra tre måneder til tre år for flyktninger som kom til Norge etter 1. januar 2021. Loven åpner også opp for mulighet for forlengelse. Programmets varighet vil blant annet være avhengig av utdanningsnivå, alder og sluttmål (IMDi, 2021).

Det har vært en økning i andel deltakere som mener at introduksjonsprogrammet har for kort varighet. I 2021 svarte i underkant av halvparten av respondentene at introduksjonsprogrammet hadde for kort varighet. Dette økte til seks av ti respondenter i 2022, mens hele syv av ti respondenter i 2023 mener at introduksjonsprogrammet har for kort varighet.

Figur 5. Deltakernes vurdering av introduksjonsprogrammets varighet.

Andelen som mener at introduksjonsprogrammets varighet er for kort er høyest blant respondenter med høy utdanning. Blant deltakere med 10 eller flere år i utdanning fra hjemlandet, svarer tre av fire at introduksjonsprogrammet varer for kort. Blant øvrige deltakere svarer 59 prosent det samme. Økningen i andelen som mener at programtiden er for kort fra 2021 til 2023 kan derfor skyldes en betydelig økning i andelen deltakere med høy utdanning. Ukrainske flyktninger har i snitt høyere utdanningsnivå sammenlignet med andre deltakere i introduksjonsprogrammet, og denne gruppen har derfor også kortere gjennomsnittlig programtid.

Erfaringer blant deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Fra og med 2022, er målgruppen for brukerundersøkelsen utvidet med alle deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, også dem som ikke deltar i introduksjonsprogrammet. I alt 2 145 deltakere fra denne gruppen svarte på undersøkelsen. Herunder er tre av fire kvinner, og to av tre har gått på skole i 10 år eller mer før de kom til Norge. Respondentene i opplæring utenfor introduksjonsprogrammet har i snitt lengre botid enn introduksjonsdeltakerne i årets undersøkelse, og kun 22 prosent har bodd i Norge i under ett år.

Likt som for deltakere i introduksjonsprogrammet, er deltakernes opplevelse av de tre faktorene 1) motivasjon, 2) trivsel, og 3) nytte av å delta opplæring i norsk og samfunnskunnskap brukt som mål på brukeropplevd kvalitet. Dette er vist i figur 6. Deltakerne ble stilt følgende spørsmål for å måle selvopplevd/subjektiv nytte av opplæringen: «Synes du opplæringen er nyttig for det du ønsker å jobbe med etter opplæringen er avsluttet?». 78 prosent svarer at de synes opplæringen er nyttig, mens 18 prosent svarer «litt nyttig». Kun 4 prosent opplever at opplæringen ikke er nyttig. Videre er om lag åtte av ti deltakere fornøyd med opplæringen (trivsel). En relativt høy andel, 85 prosent, svarer at de ofte liker å delta i opplæringen (motivasjon).

Figur 6. Respondentenes svar på opplevd nytte av, trivsel i og motivasjon for opplæringen. Kun respondenter som bare har deltatt i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Prosent.

På lik linje som blant introduksjonsdeltakerne, svarer om lag ni av ti deltakere at de får hjelp av læreren når de har behov for det. En noe lavere andel, 66 prosent, svarer at de får tilbakemelding på hva de bør jobbe videre med for å bli bedre i norsk.

Hvorfor gjennomføres brukerundersøkelsen?

Brukermedvirkning står sentralt i norsk forvaltning. De fleste sektorer legger til rette for å videreutvikle tjenester basert på innspill fra brukere. I offentlig sektor der brukerne har begrensede muligheter til å velge bort tjenester de ikke er fornøyde med, er det spesielt viktig å legge til rette for at brukerne blir hørt (Tyldum, 2018). Introduksjonsprogrammet og norskopplæring for nyankomne innvandrere er nettopp en slik offentlig tjeneste.

Formålet med Nasjonal brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er å kartlegge flyktningers egne erfaringer, og tilfredshet med, ulike elementer i programmet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. På denne måten legges det til rette for brukermedvirkning på lokalt nivå ved at kommunene skal kunne videreutvikle tjenester basert på innspill fra sluttbrukere. Siktemålet er høyere tilfredshet med tilbudet og bedre tilrettelagt introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Deltakernes opplevelse av 1) motivasjon, 2) trivsel, og 3) nytte av å delta i introduksjonsprogrammet er de tre faktorene som her brukes som mål på opplevd kvalitet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) gjennomfører brukerundersøkelsen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Om deltakerne i undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført av rundt 9 900 respondenter. Det utgjør om lag 25 prosent av alle deltakerne i samme periode. Vi vurderer at utvalget av deltakerne som har svart på spørsmålene for introduksjonsprogrammet er representativt med tanke på alder, kjønn, utdanningsnivå og varighet i programmet sammenliknet med deltakermassen i tidsperioden undersøkelsen ble gjennomført. Siden det er valgfritt for kommunene å gjennomføre undersøkelsen kan det derimot antas at det er noe skjevhet i hvilke kommuner som velger å gjennomføre undersøkelsen.

Som i 2022 omfattet undersøkelsen i 2023 også deltakerne i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som ikke deltar i introduksjonsprogrammet. Denne gruppen omfatter blant annet arbeidsinnvandrere og familiegjenforente innvandrere med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Mens tre av fire av de som besvarte brukerundersøkelsen deltok i introduksjonsprogram, deltok de resterende kun i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 har ført til rekordstore flyktningstrømmer til flere europeiske land. I 2023 bosatte Norge nærmere 33 000 flyktninger. Dette har ført til en betraktelig økning i antallet deltakere i introduksjonsprogram de siste par årene. Introduksjonsdeltakernes sammensetning med tanke på kjønn og utdanningsnivå har også endret seg sammenliknet med 2021. Fra 2022 til 2023 er derimot gruppens sammensetning relativt lik.

Ukrainske flyktninger utgjør 60 prosent av respondentene i undersøkelsen. Videre har andelen kvinner i undersøkelsen minket fra 70 prosent i 2022 til 64 prosent i 2023, men er fortsatt vesentlig høyere enn i 2021. Andelen som hadde gått på skole i 10 år eller mer før ankomst til Norge, har økt fra 44 prosent i 2021 til 68 prosent i 2023. I likhet med undersøkelsen gjennomført i 2022 viser årets undersøkelse at en relativt stor andel respondenter har kort botid i Norge og kort tid i opplæring. Fire av fem deltakere hadde kommet til Norge i 2022 eller 2023, og tre av fire hadde deltatt i opplæring i under ett år.

Usikkerhet ved undersøkelsen

Det kan være flere kilder til usikkerhet ved tallene, og resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet. En type usikkerhet er knyttet til utvalget av kommuner og deltakere som besvarte undersøkelsen. For eksempel kan kommuner som opplever at de legger ned en stor innsats i introduksjonsprogrammet ha større insentiver til å få flest mulig til å besvare undersøkelsen. En annen type usikkerhet handler om operasjonalisering av begrepene nytte, trivsel og motivasjon. Dette er abstrakte begreper som er utfordrende å måle i en spørreundersøkelse. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til resultatene.