Veileder for kommuner ved bruk av lokale ressurspersoner med innvandrerbakgrunn i bosettings- og integreringsarbeid

Formålet med veilederen er å vise hvordan samarbeid med ressurspersoner med innvandrerbakgrunn kan bidra til at innvandrere blir raskere og bedre integrert i lokalsamfunnet.

Den kan ses i sammenheng med IMDis arbeid med tolk.

Hva er en ressursperson?

Ressursperson i denne sammenheng er en person som fungerer som bindeledd mellom lokale myndigheter og en innvandrergruppe eller et miljø, og kan også være en viktig brikke i kommunens krise- og beredskapsarbeid. Frivillige organisasjoner vil ofte sitte med kunnskap om resurspersoner og kan bidra til å rekruttere aktuelle personer fra sitt miljø.

Myndighetenes ansvar og frivillighetens styrke

En veileder for kommunene ved bruk av lokale ressurspersoner ble første gang utviklet i forbindelse med koronapandemien. 

Frivillige organisasjoner og ressurspersoner la under pandemien ned en stor frivillig innsats, og var et viktig supplement til kommunens informasjonsansvar. Gjennom bruk av alternative informasjonskanaler og samarbeid mellom myndighetene og frivilligheten, var frivillige med på å sikre at flere innbyggere fikk riktig informasjon til riktig tid. Gjennom tett dialog og toveiskommunikasjon så vi hvordan frivillige organisasjoner og ressurspersoner bidro til å bygge tillit mellom myndigheter og de utsatte gruppene. Denne lærdommen tar med oss inn i arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger og innvandrere.  

Å etablere samarbeid med lokale ressurspersoner i aktuelle innvandrergrupper- og miljøer, kan bli et viktig ledd i kommunens generelle krise- og beredskapsarbeid.

I en krise vil effektiv og rask informasjonsspredning være av stor betydning. Det er myndighetenes ansvar å sørge for at alle innbyggerne får riktig og forståelig informasjon. Det at tjenestene som er knyttet til håndteringen av situasjonen er tilgjengeliggjort og at tilrettelegging er ivaretatt er sentralt for alle, inklusive personer med begrensede norskkunnskaper, begrenset digital kompetanse, og/eller lite kontakt med det norske samfunn.    

Likeverdige offentlige tjenester (les mer på likestillingssenteret.no) handler om at det offentlige tar hensyn til at mennesker er forskjellige og har ulike behov, og tilpasser deretter. Det er den enkelte kommune som skal sikre at egne innbyggere og andre som oppholder seg i kommunen får tilrettelagt og tilpasset informasjon. For å kunne tilby likeverdige tjenester, må kommunen vite hvilke behov de ulike gruppene har. Dette krever kjennskap til dem det gjelder.  

Lokale frivillige fungerer som bindeledd og døråpnere for at riktig informasjon når fram til innvandrergrupper som av ulike grunner har svak tilknytning til det norske samfunnet.

• For kommunene er det viktig å få kunnskap om hvilke behov de ulike gruppene har for tilpassing av informasjon og tiltak, og hvilke kanaler som er mest aktuelle å bruke. Det er også viktig at informasjonen som gis av frivillige er i tråd med offentlige myndighetenes smittevernråd, samt generelle råd og retningslinjer.  
• For frivillige organisasjoner og ressurspersoner er det viktig at de til enhver tid vet hva som er nasjonale og kommunale føringer. 

Veileder for samarbeid mellom kommune og frivillig sektor 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget et inspirasjonshefte med råd og veiledning til kommuner som vil inngå samarbeid med frivillige. Inspirasjonsheftet tar hovedsakelig for seg eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner.  

På IMDi sine nettsider finnes en oversikt på over gode eksempler på tiltak, maler og verktøy fra integreringsarbeid i kommuner og frivillige organisasjoner.

Hva menes med en lokal ressursperson?

En lokal ressursperson er en samlebetegnelse på en person som fungerer som bindeledd mellom lokale myndigheter og en innvandrergruppe eller et miljø. Det finnes ulike varianter av rollen med tanke på hva den skal favne. Det finnes andre, lignende roller, som for eksempel språkhjelper, språklos, ambassadør, kulturtolk og lignende. Noen av begrepene kan skape forvirring og misforståelser, for eksempel er ikke kulturtolk det samme som en kvalifisert tolk. En kulturtolk kan gjerne betraktes mer som en kulturveileder. 

Felles er at personer i rollene snakker samme språk, har samme landbakgrunn og/eller samme kultur og tradisjon som målgruppen. Personene har også gode norskkunnskaper, kjennskap til lokalsamfunnet og det norske samfunnet. De bidrar med egne erfaringer og kunnskaper om det å være en medborger  i to kulturer. De har ofte et bredt nettverk, høy tillit, troverdighet og status i det aktuelle miljøet.  

Kan tolk og ressursperson være det samme?  

En ressursperson er ikke det samme som en kvalifisert tolk. Det er viktig at kommunene er bevisst dette, selv om begge bistår personer som har mangelfulle norskkunnskaper i møtet med offentlige myndigheter.  

Det er en rekke utfordringer med å benytte andre enn kvalifiserte tolker i samtaler med minoritetsspråklige, noen eksempler er at sensitive opplysninger kan komme på avveie, taushetsplikten ikke er formalisert og dermed være med på å bygge opp under ulike utfordringer. Det er særlig viktig å merke seg at det er forbudt å benytte barn som tolk, også i ad hoc-situasjoner.  

Les mer om dette på våre nettsider om tolk. 

En kvalifisert tolk

• Har formell kompetanse  
• Mottar lønn for å ivareta forsvarlige tjenester ved språkbarrierer 
• Eier ikke budskapet selv, men formidler informasjon mellom to parter 
• Eier ikke budskapet selv, men formidler informasjon mellom to parter 
• Det finnes det bestemmelser innenfor offentlig forvaltning som kan medføre en rett eller plikt til bruk av tolk. Les mer på imdi.no om hva loven sier om bruk av tolk

• Det finnes det bestemmelser innenfor offentlig forvaltning som kan medføre en rett eller plikt til bruk av tolk. 

• Har taushetsplikt og skal sikre at informasjonen formidles på en profesjonell måte 

En person som har formell kompetanse som tolk kan også jobbe som ressursperson, men da ikke i rollen som tolk. 

En ressursperson 

• Er ikke det samme som en kvalifisert tolk 
• Har ikke formell tolkekompetanse, men bidrar med egen erfaring, kultur- og språkkompetanse 
• Har eierskap og er direkte avsender av informasjon til den definerte innvandrergruppen/miljøet 
• Får budskapet forhåndsdefinert gjennom nasjonale og lokale påbud, men må tilpasse budskapet etter målgruppens behov  
• Kan både være medlem av en frivillig organisasjon og/eller være ansatt i kommunen

Hvorfor bruke en ressursperson?

Lokale ressurspersoner fungerer som bindeledd og døråpnere slik at riktig og målrettet informasjon og tiltak blir tilpasset til ulike flyktning- og innvandrergrupper.  

Ressurspersonene kan være med på å skape fellesskap, tillit og tilhørighet for integrering i det norske samfunnet. I tillegg opparbeider kommunen kunnskap om de konkrete miljøene.  

Fordeler for avsender av informasjon og tilrettelegging av tiltak (kommunen)

Nærhet til dem som skal nås med informasjon og tiltak, gjør det lettere å få innsikt i hva målgruppen allerede vet, eller ikke vet, og om målgruppens ønsker og behov.  

Fordeler for mottakeren av informasjon og tiltak 

Å stå nærme den som gir informasjonen og tilrettelegger tiltak er også viktig. Det å kunne få informasjon presentert på en forståelig måte, hvor det er mindre kulturell- og sosial avstand mellom avsender og mottaker, vil kunne lette integreringsprosessen. 

Hvordan komme i gang? 

Kartlegg innvandrerbefolkningen 

Det er en fordel å ha god kjennskap til innvandringsbefolkningen som bor i din kommune, og hva som kjennetegner disse gruppene.  

• Bruk SSBs og IMDis nettsider for å få oversikt over innvandrerbefolkningen i din kommune. 
• Få oversikt over de ulike innvandringsgruppene: er det arbeidsinnvandrere, bosatte flyktninger, asylsøkere og papirløse, familieinnvandrede, enslige mindreårige? 
• Ved bosetting av flyktninger er det viktig å kjenne til kommunens vedtak for bosetting av flyktninger (antall, nasjonalitet/etnisitet, når de skal bosettes, andre politiske føringer for kommunens bosetting og integrering). 

Kartlegg sårbare grupper og miljøer 

• Er det noen særlig sårbare grupper eller miljøer i kommunen? 
• Er det enkeltpersoner/grupper/miljøer det er spesielt vanskelig å nå ut til?  Hvis ja, hvorfor er det vanskelig?
• Er det miljøforskjeller innenfor de ulike innvandrergruppene? Faktorer som kan påvirke er alderssammensetting, kjønn, sivilstand og familiestruktur, utdannelsesnivå, sosioøkonomisk status, fattigdom, tilknytning til arbeidslivet, botid i Norge, antall medlemmer i et hushold (og trangboddhet), tro og tradisjoner. 

Kartlegg igangsatt informasjonsarbeid

• Ha god oversikt over de ordinære bosettings- og integreringstiltak som er blitt etablert lokalt  
• Finn ut om det allerede er igangsatt integreringstiltak til innvandrergrupper/miljøer av frivillige organisasjoner, trossamfunn og lignende i din kommune 
• Hvis ja, bør dere gå i dialog og vurdere om å bygge videre på igangsatte tiltak, aktiviteter, møtepunkter og nettverk 

Rekruttering av lokale ressurspersoner 

Både kommuner og frivillige organisasjoner har prøvd ut ulike tilnærminger for å rekruttere lokale ressurspersoner til sitt informasjonsarbeid ut mot ulike innvandrergrupper- og miljøer. 

Det er opp til hver enkelt kommune å vurdere hvilken rekrutteringsstrategi som passer best, men for kommuner som ønsker å komme i gang raskt, så kan det være hensiktsmessig å tenke bredt. Din kommune må vurdere hvilke fordeler og ulemper knyttet til hvor de lokale ressurspersonene er rekruttert fra. Hvem som er riktig som ressursperson vil påvirkes av hvilken målgruppe/miljø kommunen ønsker å nå frem til. Det sentrale er å finne personer som har tillit, troverdighet og respekt inn i det gitte miljøet dere ønsker å nå. 

Uavhengig av hvilken rekrutteringstilnærming som velges, vil det være en fordel å opprette dialog med enkeltpersoner, frivillig sektor og trossamfunn lokalt som har kjennskap til innvandrergruppen/miljøet. Disse kan være gode sparrepartnere for å identifisere mulige personer som kan være egnet for oppgaven som ressursperson.  

Dette er spesielt relevant hvis dere har identifisert miljøer utenfor de etablerte organisasjonene eller trosfellesskapene, der det er spesielt viktig med ressurspersoner med tilhørighet eller tillit i målgruppen/miljøet.  

Rekruttering skjer fra frivillig sektor 

Dere kan benytte dere av et samarbeid med frivillig sektor i arbeidet med å finne ressurspersoner. De kan ha status som ansatt eller medlem i den frivillige organisasjonen eller trossamfunnet, eller være mer løselig tilknyttet. Ressurspersoner fra frivillig sektor arbeider frivillig, og innsatsen er ulønnet og på egen fritid.  

Kommunen rekrutterer selv  

Dere kan også gjøre rekrutteringsarbeidet selv, og benytte eget kontaktnett for å kunne identifisere personer som kan være relevante som ressurspersoner. Dere kan både rekruttere ressurspersoner fra de ulike miljøene dere kjenner til, eller vurdere om dere har egne ansatte som kan fylle rollen som ressursperson (i kraft av å ha en tilknytning til aktuelt miljøet).  

Ansatte i kommunen med innvandrerbakgrunn kan ha nyttig tilleggskompetanse i form av språk, kulturforståelse, migrasjonserfaring og lignende, og kan være viktige ressurser inn i dette arbeidet. 

Det å benytte personer som er ansatte i kommunen kan være svært effektivt. Det reiser imidlertid noen dilemmaer når en ansatt brukes i sammenhenger og til formål som ikke er i tråd med stillingen personen innehar. En barnehageansatt, en fastlege, en NAV-rådgiver, en lærer ved voksenopplæringen eller en tospråklig ansatt som får et stort og bredt ansvar for bosetting og integrering, kan møte på lojalitetskonflikter og måtte sjonglere mellom profesjons- og ressurspersonrollen. Hvis egne ansatte jobber som ressurspersoner må dere derfor avklare visse forhold: 

• Rolle- og forventningsavklaring  

Det er også viktig at det sjekkes med den ansatte om vedkommende ønsker å fungere som ressursperson for en periode, og at det er tydelig definert hva som forventes av rollen. 

• Lønn og arbeidstidsbestemmelser  

Dere må ta stilling til om den ansatte gjøre arbeidet som ressursperson som del av sitt ordinære arbeid, og hvordan dette skal lønnes. Ordinære arbeidstidsbestemmelser må ivaretas. 

• Kommunalt ansatte som jobber frivillig  

Dersom den ansatte selv har ytret ønske om å bidra som ressursperson på sin egen fritid, ulønnet og som frivillig arbeid, må dere tydeliggjøre hvilken rolle og forventninger dere som arbeidsgiver har til dette. Ressurspersonen må på sin side selv sette grenser, slik at han eller hun ikke tar med seg sitt daglige virke inn i det frivillige arbeidet. 

Eksempler

• Sortland kommune annonserer etter ressurspersoner
  Kommunen skal bosette ukrainske flyktninger og ser behov for ressurspersoner. De har gjennomført informasjons- og oppstartmøte for frivilligheten. De har videre annonsert etter ressurspersoner på sine hjemmesider. Arbeidsoppgaver vil for eksempel være å hjelpe til med møblering av bolig før bosetting, eller veilede og vise rundt nylig ankomne flyktninger i nærområdet på Sortland. Ved arbeidsoppdrag vil ressurspersonen alltid få tett veiledning av faste ansatte i integreringstjenesten. De krever et norsknivå over A2 skriftlig og muntlig, og ønsker gjerne at ressurspersonen har russisk og/eller ukrainsk som morsmål. Arbeidsforholdet er timebasert ved behov og med gjeldende lønnstariff.  
• Sola kommune søker frivillige 
  Sola kommune forbereder seg på at det kan bli behov for en stor frivillig innsats i forbindelse med bosetting og integrering av flyktninger fra Ukraina. Kommunen viser på sine hjemmesider at de ønsker en tett og god dialog med innbyggere, frivillige organisasjoner, næringsliv og alle de gode ressurser i Sola-samfunnet. Foreløpig tenker de at de vil ha behov for, men viser til at mange kan bidra med hjelpende hender, omsorg, praktisk hjelp og utstyr. De ønsker også å knytte kontakt med ressurspersoner som kan snakke ukrainsk og/eller har ukrainsk bakgrunn. De som ønsker, kan registrere tilgjengelige ressurser via Frivilligsentralen i Sola. 
• Ambassadørprosjektet i Bydel Gamle Oslo
  Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune kartla og rekrutterte ressurspersoner fra det norsk-somaliske miljøet i et prosjekt for å målrette koronainformasjon, blant annet ved å spre informasjon om koronavirus og smittevern på somalisk (innbyggerinvolvering). Ressurspersonene ble kalt ambassadører, og bydelen samarbeidet tett med dem under planlegging, utforming og gjennomføring av tiltak. Ambassadørene ble også benyttet for å nå frem til målgruppen og kartlegge andre relevante kommunikasjonskanaler. Film, og muntlig fremstilling, ble mye brukt.
  Les sluttrapporten for detaljer om prosessen (PDF)

Hva kjennetegner en god ressursperson? 

Når dere vet spesifikt hvilken målgruppe/miljø dere ønsker å nå, begynner jobben med å finne de gode ressurspersonene. Jo mer presis beskrivelsen av målgruppens kjennetegn er, jo enklere vil det være å identifisere hvem en god ressursperson bør være. 

En god ressursperson bør 

• ha god kjennskap til en målgruppe eller et miljø, deres språk, tradisjoner og kulturelle, religiøse og sosiale koder 
• komme fra den aktuelle målgruppen/miljøet/ha relevant landbakgrunn  
• ha troverdighet, respekt og tillit i målgruppen/miljøet 
• ha bred kontaktflate og nettverk i lokalsamfunnet 
• være en god rollemodell  
• ha autoritet dersom det anses som viktig  
• ha ønske om å bidra (det må være noe personen gjør av fri vilje)  
• ha gode norskkunnskaper 

Vurder også om faktorer som kjønn og alder bør spille inn, og hvorvidt personen er egnet til en slik oppgave. I tillegg bør dere kvalitetssikre at dere har funnet den riktige ressurspersonen, her er det aktuelt å sjekke ut hvorvidt personen faktisk har respekt og tillit noen som kjenner miljøet. Dette kan gjøres ved «referansesjekk» fra utvalgte relevante personer. Dette er blant annet beskrevet i sluttrapporten til Bydel Gamle Oslo (PDF).

Målrettede tiltak 

Det er først når ressurspersonene er på plass at dere kan begynne å jobbe med målrettede tiltak. Dette skjer gjennom medvirkning og involvering av ressurspersonene. Formålet er å benytte allerede eksisterende materiell og tiltak, men tilpasse informasjonen og tiltak til den konkrete innvandrergruppen eller innvandrermiljøet det er ønskelig å nå. Ressurspersonene må bidra til å definere hvilke metoder, møteplasser, fora og arenaer som er relevante. 

• Medvirkning og involvering 
• Lytt til, og samarbeid tett med, ressurspersonene gjennom både planleggings- og gjennomføringsfasen av bosettings- og integreringsarbeidet 
• La ressurspersonene få eierskap til tiltakene som skal iverksettes 
• Vær åpne for ressurspersonenes ideer til ulike tiltak og hvordan de kan iverksettes 

Oppfølging og ivaretakelse av ressurspersonene 

Dere må sørge for følgende:  

Rolleavklaring  

• Vær tydelig hva som forventes i rollen som ressursperson for kommunens bosettings- og integreringsarbeid 
• Dersom personen er ansatt i kommunen, vil det være særlig viktig å gå opp grenseoppgangen mellom å være en profesjonell yrkesutøver og jobben som ressursperson (se “Kommunen rekrutterer selv” over) 
• Kommunen og ressurspersonen må ha en tydelig avklaring på forskjellen mellom å være en ansatt i kommunen, en ressursperson og en kvalifisert tolk (se “Kan tolk og ressursperson være den samme?” over) 
• Kjenn godt til begrensningene i offentlig og kommunal sektor, og bruk ressurspersoner i miljøene kommunen ikke har innpass i. Husk at ressurspersoner kun er et supplement, og ikke en erstatning for kommunens bosettings- og integreringsansvar, ordinære tjenester eller informasjonskanaler  
• Helsedirektoratet er tydelige på at frivillige ikke skal vurdere helsetilstand eller gi helsefaglige råd. Slike spørsmål bør rettes til helsepersonell eller til helsetjenesten 

Et kontaktpunkt eller en kontaktperson

• Vær tydelig på hvem ressurspersonen skal forholde seg til i kommunen ved å oppgi et fast kontaktpunkt 
• Etabler en åpen dialog slik at ressurspersonen kan gi tilbakemelding ved behov for ytterligere bistand 
• Vær tydelig på hvilken rolle kontaktpunktet eller kontaktpersonen har i forhold til ressurspersonene 

Tilbud om opplæring, oppdatering og kompetansepåfyll

• Sikre formidling av oppdatert og korrekt informasjon om kommunens bosettings- og integreringsarbeid gjennom opplæring 
  Sikre mulighet for å kvalitetssikre innsatsen som gjøres 

Møtepunkter

• Tilrettelegge for og gjennomføre regelmessig debrief og erfaringsutveksling mellom ressurspersonene. Om det ikke er mulig å møtes fysisk, så kan Zoom, Teams eller lignende benyttes. 

Fasiliteter 

• Avklar behov og tilrettelegg for møtelokaler, kontor, budsjett til innkjøp av mat og hjelpemidler til ressurspersonen sitt informasjonsarbeid 

Anerkjennelse

• Plei relasjonen! 
• Gi positiv tilbakemelding på innsats og anerkjennelse, dette er viktig for å holde motivasjonen oppe  
• Vurder lønn/honorar for oppdrag 

Hvordan kan dette best organiseres i din kommune? 

Kommunene er ulike, og må finne den løsningen som passer best. Det vil være variasjoner med hensyn til hvem og hvor mange flyktninger som skal bosettes og ulike utfordringer som finnes relatert til integrering av innvandrere.

• Lytt og lær av erfaringer, og evaluer ressursbruk og resultater av arbeidet jevnlig. 
• Det er viktig å innhente informasjon om arbeidet, fordi store deler av innsatsen foregår utenfor kommunale rammer. 
• Det er også viktig for kommunen å danne seg et bilde av omfanget av frivillige ressurser som mobiliseres inn i bosettings- og integreringsarbeidet.

Ved å forsøke seg frem og lære av erfaringer, vil gode lokale løsninger og tilpasninger oppstå. På sikt sikrer kommunen seg at beredskapsarbeid og krisehåndtering tilpasses og ev skreddersys for alle sine innbyggere.

Nyttige nettsteder

Verkemiddel i integreringsarbeidet - regjeringen.no

Flyktningsituasjonen og frivilligheten - KS

Flyktning.net ogFrivillighet ><⁂> Flyktning.net

Paraplyorganisasjoner

Forside | Frivillighet Norge

Hovedside - LNU – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner – LNU – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner