Tolkers kapasitet og tilgjengelighet i en tid med ekstraordinære behov

En spørreundersøkelse ble sendt ut til 272 tolker med ukrainsk, russisk og engelsk som tolkespråk. Svarprosenten var 71 %. 

Halvparten av tolkene som besvarte undersøkelsen har en relativt solid tilknytning til tolkeyrket ved at de enten har det som sin hovedbeskjeftigelse eller jobber som tolk i kombinasjon med annet arbeid. Den andre halvparten av tolkene har en svakere tilknytning til yrket, hvor de primært har annet arbeid og tolker en del, lite eller ingenting ved siden av, eller lever primært av pensjon eller andre ytelser. 

I undersøkelsen ble tolkenes kapasitet kartlagt ved at respondentene ble bedt om å beskrive sin  kapasitet og tilgjengelighet for tolkeoppdrag. Omkring en femtedel av tolkene oppgir at de tolker tilvarende en relativt full arbeidsuke, har tolking som sin viktigste inntektskilde og har liten kapasitet til å utføre flere tolkeoppdrag enn de gjør i dag. De øvrige 80% har ubenyttet kapasitet hvor de enten ikke arbeider eller utfører annet arbeid/annen aktivitet enn tolking.

Undersøkelsen viser dermed et misforhold mellom utfordringer med tilgang til tolker, som flere offentlige virksomheter meldte om i mars-juni, og faktisk ubenyttet kapasitet hos de kvalifiserte tolkene. Som rapporten utdyper nærmere, ser organisatoriske forhold ut til å være hovedårsaken til dette misforholdet.