Tolkers arbeidsforhold og markedet for tolketjenester

Hva er sammenhengen mellom det offentliges tilgang til tolketjenester, organisatoriske løsninger og tolkers arbeidsforhold? Er det for få kvalifiserte tolker? Og er dette grunnen til at mange opplever at det er vanskelig å få tak i kvalifisert tolk?

Utgitt: Juni 2022

Forsker Jens Lunnan Hjort fra Proba samfunnsanalyse om rapporten.

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for IMDi gjennomført en utredning av forholdet mellom tolkers arbeidsforhold og organisatoriske løsninger på tolkefeltet, og i hvilken grad offentlige organer lykkes med å dekke behov for kvalifiserte tolker i kontakt med minoritetsspråklige innbyggere. Rapporten utgjør delprosjekt 2 av et større FOU-prosjekt knyttet til kunnskapsutvikling på tolkefeltet og bygger på en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse blant tolker, dybdeintervjuer med en rekke aktører på tolkefeltet samt dokumentstudier.

Betydelig restkapasitet blant kvalifiserte tolker

Rapporten viser at offentlige organer ofte mislykkes i å dekke behovet for tolking med kvalifiserte tolker. Noe av dette kan forklares med en knapphet på kvalifiserte tolker på enkelte språk, men gjennomgående finner Proba at kvalifiserte tolker har en betydelig restkapasitet som ikke blir benyttet. Gjennom grundige analyser av et stort datamateriale finner Proba at offentlige organers problemer med å dekke behov for kvalifiserte tolker ofte skyldes problemer med organisering heller enn en faktisk knapphet på kvalifiserte tolker. Dårlige lønns- og arbeidsvilkår er også begrensende for tilgangen på kvalifiserte tolker.

Hovedfunn

  • Offentlige organer lykkes best med å dekke behovet for tolking og etterleve tolkelovens krav om bruk av kvalifiserte tolker ved hjelp av egenregi-løsninger.
  • En viktig årsak til at offentlige organer lykkes med egenregi-løsninger er at de har valgt modeller hvor de tilbyr akseptable lønns- og arbeidsbetingelser til tolkene.
  • Når offentlige organer benytter private formidlingsbyråer til å oppnevne tolker på vegne av virksomheten, viser rapporten at måloppnåelsen er dårligere.
  • Rapporten peker på at det er alvorlige problemer med mistillit fra kvalifiserte tolker til formidlingsbyråene, og i noen grad også tillitsproblemer mellom offentlige virksomheter og formidlingsbyråene. Disse problemene begrenser offentlige organers tilgang til kvalifiserte tolker ved bruk av formidlingsbyråer.

Rapporten konkluderer med at for å oppnå målene med tolkeloven vil det være viktig å sikre treffsikre kvalifiseringstilbud i tolking, motvirke frafall fra tolkeyrket og jobbe for en bedre utnyttelse av tolkenes kapasitet. Disse ambisjonene om at tolkeloven skal bidra til en kvalitetsreform på tolkefeltet, kan vanskelig oppnås uten en forsterket økonomisk innsats særlig knyttet til organisatoriske løsninger hos offentlige organer, samt forsterket økonomisk innsats knyttet til treffsikre kvalifiseringstilbud i tolking.

Anbefalinger

  • Proba samfunnsanalyse anbefaler at offentlige organer vurderer å etablere egenregi-ordninger for tildeling av tolkeoppdrag direkte til kvalifiserte tolker, fremfor å benytte formidlingsløsninger.
  • I den grad offentlige organer velger å benytte formidlingsbyråer, anbefaler Proba at det benyttes anbud etter den såkalte «fastpris-modellen». Dette innebærer at de offentlige virksomhetene fastsetter tolkenes honorar i utlysningen fremfor at tilbyderne av formidlingstjenesten skal konkurrere på hvilket honorar det offentlige organet skal betale til tolkene.
  • Rapporten understreker at det i et samfunnsøkonomisk perspektiv er viktig at ressurser som brukes på kvalifisering av tolker faktisk kommer offentlige organer til nytte, gjennom organisatoriske løsninger som gjør at tolkeoppdragene tildeles tolker som har gjennomført slik kvalifisering.
  • Kvalifiseringstilbudene i tolking må ha en hensiktsmessig dimensjonering, og tilbys i slike former at det blir mulig for kandidater å prioritere kvalifisering.

Se flere rapporter om

tolking.

Fant du det du lette etter?