Sysselsetting av innvandrere – regionale muligheter og barrierer for inkludering

Rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) på oppdrag fra Kompetansesenter for distriktsutvikling og IMDi. Den bygger på en empirisk casestudie og utgjør andre leveranse i det større FoU-prosjektet «Sysselsetting av innvandrere: Regionale muligheter og barrierer for deltakelse og inkludering».

Første leveranse var en kunnskapsoppsummering som ble publisert i juni 2015.

Innsikt i regionale betingelser som påvirker sysselsetting

I studien blir region trukket inn som forklaringsfaktor for sysselsetting og inkludering. Den gir innsikt i hvordan regionale betingelser påvirker innvandreres muligheter og barrierer i regionale arbeidsmarkeder. Prosjektet ser på både arbeidsinnvandrere, flyktninger og familieinnvandrere.

• Hvilke muligheter og barrierer bidrar til å fremme eller hemme økt sysselsetting av innvandrere i ulike typer arbeidsmarkedsregioner?
• Finnes det et uutnyttet potensial regionalt/lokalt for samhandling og samspill, som kan bidra til økt sysselsetting av innvandrere og bedre utnyttelse av deres kompetanse og arbeidskraft?
• Er det noen sammenheng mellom innvandreres deltakelse i det regionale arbeidsmarkedet og inkludering i lokalsamfunnet, og hvilke sammenhenger er det i tilfelle snakk om?

Regional samhandling er viktig for innvandreres sysselsetting

Case-studiene bekrefter mange av funnene i kunnskapsoppsummeringen, men gir også ny innsikt om innvandrere og sysselsetting.

Blant hovedfunnene er:

• Arbeidet knyttet til sysselsetting av innvandrere går på tvers av ulike sektorer og beslutningsnivåer, og et samarbeid på tvers av sektorer kommer ikke av seg selv.
• Forankring på administrativt og politisk toppnivå i kommunene, i fylkeskommunene og i næringslivet, kan være med å fremme mer samhandling og samarbeid om sysselsetting av innvandrere i kommuner og bo- og arbeidsregioner.
• NIBR trekker fram fylkeskommunen som en aktør som kan ta ansvar for samhandling og å gi arbeidet strategisk retning og legitimitet.
• I casene hadde ikke fylkeskommunen tatt en slik rolle, men NIBR skriver imidlertid at fylkeskommunen kan ta en slik rolle for å fremme og samordne næringsutvikling, tilflytting (også bosetting av flyktninger) og integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet regionalt. Økningen i antallet flyktninger som skal bosettes de neste årene kan bidra til at fylkeskommunen tar tydligere grep innen feltet.
• NIBR rapporterer også om at det etterlyses nytenkning og politiske vurderinger lokalt om hvor integreringsarbeidet burde plasseres i det kommunale systemet. En informant sier det slik: «Plasseringen av integreringsarbeidet i sosialsektoren gir assosiasjoner til at flyktningene må hjelpes. Plassering i kultursektor knyttes til deltakelse og inkludering. Plassering i utviklings- eller næringsenhet kan derimot gi assosiasjoner til at flyktninger og andre innvandrere kan bidra i utviklingen av kommunen, parallelt med eller koplet til næringsutvikling».
• Dersom alle innvandrere skal kvalifiseres til deltakelse i lokalsamfunnet og på arbeidsmarkedet, må det utvikles strategier som fremmer dette på hvert politiske nivå, i regioner og kommuner. Det vil bidra til styrking av lokalsamfunnene og regionene. Med det store bosettingsbehovet i årene fremover, vil slike strategier kunne få stor betydning for inkludering.