Stemmer de ikke? Valgdeltakelse blant innvandrere

Noen av hovedfunnene i rapporten:

• Det er stor variasjon i valgdeltakelse mellom ulike landgrupper. Analysen tyder på at innvandreres sosiale kapital, i form av nettverk og organisasjonsdeltakelse, kan bidra til å forklare forskjeller i valgdeltakelsen.
• En viktig forutsetning for å få til økt valgdeltakelse er at politisk deltakelse må oppleves som meningsfullt.
• Det å ha svak tilknytning og planer om å flytte fra Norge kan være med å forklare innvandreres lavere valgdeltakelse.
• Rapporten viser at innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS har betydelig lavere valgdeltakelse enn befolkningen i alt.
• Siden perioden 2003-2007 har antallet og andelen innvandrere som er nominert til valglister økt, og antallet innvandrerpolitikere med bakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS er nær doblet.
• Det er mange kommuner (346) som ikke har noen innvandrerpolitikere med ikke-vestlig bakgrunn. Flest innvandrerpolitikere finner vi i store kommuner som Oslo, Drammen og i Akershus.
• Det er oppvekst, det vil si skole og barnehage, som er de politikkområdene som engasjerer flest innvandrere, etterfulgt av innvandring og integrering.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra IMDi og har som formål å forsøke å forklare forskjeller i innvandreres valgdeltakelse, og dermed gi en pekepinn om hva som kan bidra til å øke valgdeltakelsen. I tillegg ser den på motivasjonsfaktorer for å være politisk aktiv og erfaringer med politisk innflytelse hos representanter med innvandrerbakgrunn.