Rapport om ukrainske flyktningers møte med Norge

Interjvuer som er grunnlaget for rapporten, er gjort i perioden mai - juli 2022.

Oppsummering av funn

Ukrainere er generelt godt fornøyd med mottakelsen i Norge

De ukrainske flykningene uttrykker stor takknemlighet overfor norske myndigheter og det norske folk. Respondentene i undersøkelsen har også generelt positive erfaringer med nasjonale og lokale offentlige aktører (som politi, NAV, UDI, IMDi og kommunene). Politiet og kommunene skårer litt
høyere enn øvrige aktørene, ellers er forskjellene minimale. På en skala fra 1 til 5 skårer alle offentlige aktører minst 4 av 5.

Ukrainske flyktninger er også i stor grad fornøyde med hjelpen de har fått fra frivillige aktører, med en gjennomsnittsskår på ca. 4,5 av 5. Når det gjelder tilgang på og bruk av ulike tjenester, er det imidlertid mer variasjon i resultatene. Respondentene oppgir å være mest fornøyde med skole
og barnehage, og mindre fornøyde med tilgangen til medisiner og prosedyrer rundt kjæledyrene deres.

Oppdatert og forståelig informasjon som hovedutfordring

Mer enn 70 % av respondentene i undersøkelsen oppgir vanskeligheter med å finne frem til riktig informasjon knyttet til integreringsprosessene. Årsaken er dels fordi de synes det vanskelig å navigere mellom ulike nettsider og statlige aktører, og dels fordi informasjonen oppfattes som uklar eller utilstrekkelig. I rapporten forklares dette med at politikkendringer i ukene og månedene etter ankomstene fra Ukraina, som gjorde det vanskelig å gi kontinuerlig oppdatert informasjon til ukrainere og andre relevante aktører. Et tilleggselement som kompliserte dette ytterligere, var ulik praksis i ulike politidistrikter og kommuner. Fordi ukrainere flykninger etablerte en praksis med å dele og sammenligne informasjon i ulike sosiale mediekanaler, skapte dette enda mer forvirring. Som et resultat savnet ukrainske flyktninger sammenhengende informasjon om de ulike trinnene i prosessen etter ankomst, og gjerne samlet på én nettside.

Totalinntrykket er imidlertid at informasjonstilbudet ble bedre med tiden, ikke minst når det gjelder mer informasjon på ukrainsk og russisk på offentlige nettsider.

Registrering for kollektiv beskyttelse

Siden november 2020 skjer all registrering av asylsøknader gjennom en enhetlig prosess ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Med de plutselige tilstrømningene av ukrainere i slutten av februar 2022, ble det nasjonale ankomstsenteret satt under press. Respondentene viste til to
hovedproblemer i forbindelse med registreringen: 1) lange ventetider utover gitt tidsanslag, og 2) mangel på informasjon om de ulike trinnene knyttet til prosessen på Råde.

Ukrainske asylsøkere som registrerte seg andre steder enn Råde (mulig etter 12. mars) oppga å generelt være svært fornøyde og beskrev prosedyrene som uproblematiske.

Opphold på og utenfor mottak

Intervjuene viser store forskjeller i erfaringene med å bo på mottak. Førstelinjearbeidere rapporterte om eksempler på objektive standarder for innkvartering og tjenester som ikke var oppfylt, og utfordringer knyttet til overbelastning av mottakene. Samtidig oppgir ukrainske flyktninger generelt å være fornøyde med hvordan de ble tatt imot og behandlet på mottakene. I
noen tilfeller overgikk forholdene til og med deres forventninger, for eksempel når det gjaldt fasiliteter og mat.

Det som imidlertid førte til frustrasjon blant enkelte, var opplevelsen av forskjellsbehandling på tvers av mottak, samt manglende informasjon om hvilke tjenester de kunne forvente og hadde krav på fra mottaket. For eksempel har det vært tilfeller der enkelte personer i perioder ikke har fått den økonomiske bistanden de hadde krav på.

Ukrainske flyktninger som ikke bodde på mottak, synes å sette pris på denne muligheten, og mange oppgir å ha fått hjelp fra familie og venner i forbindelse med registrering og bosetting. Samtidig rapporteres det også om utfordringer med å bo privat. Ifølge flere frontlinjearbeidere var
ukrainske flyktninger som ikke bodde på mottak ofte dårligere informert, i enkelte tilfeller også feilinformert, om relevante prosedyrer og rettigheter. Noen frivillige uttalte også bekymringer knyttet til levekår og økt risiko for utnyttelse av ukrainske privatboende.

Bosetting

Blant ukrainske flyktningene som oppholdt seg på mottak i påvente av å bli bosatt, var hovedbekymringen usikkerhet knyttet til hvor i Norge de ville bli bosatt. Denne gruppen var også frustrerte over å ikke kunne påvirke beslutningen i den grad de ønsket. Blant informantene som ble intervjuet i mai og juni, var mange bekymret for når de ville bli bosatt. Privatboende uttrykte frustrasjon over mangel på informasjon om rettigheter knyttet til bosetting.

Fremtidsutsikter og integrering

De fleste respondentene tror krigen, og dermed oppholdet deres i Norge, vil bli mer langvarig: kun 16 % svarte at de trodde krigen vil ta slutt i løpet av 2022.

Kun 26 % svarte at de ønsker å returnere til Ukraina så snart krigen er over. Over 50 % er usikre og 19 % svarte «nei». Hvorvidt folk ønsker å returnere eller ikke etter krigens slutt avhenger særlig av hvor i Ukraina respondentene kommer fra, men også andre bakgrunnsfaktorer som
nettverk i Norge samt hvorvidt deres partner fortsatt befinner seg i Ukraina eller ikke.

Ukrainere fra områder under russisk okkupasjon ønsker ikke å vende tilbake i nærmeste fremtid. Videre svarte 76 % at de ikke vil vurdere å flytte til en annen del av Ukraina enn hjembyen dersom kun enkelte områder i Ukraina blir trygge, og to tredjedeler sier at de foretrekker å fortsette å bo i Norge fremfor å starte på nytt et annet sted i Ukraina enn der de er fra.
Nesten alle respondentene i undersøkelsen oppgir de ønsker å delta i introduksjonsprogrammet og lære norsk, for å kunne starte integreringen i det norske samfunnet. 20 % ønsker å delta i programmet på deltid, og flertallet foretrekker å lære både norsk og engelsk under
introduksjonsprogrammet. Nesten 80 % håper å bli sysselsatt eller selvstendig næringsdrivende dersom oppholdet i Norge blir langvarig, 5 % oppgir å være studenter og 10 er pensjonister.

Tverrgående refleksjoner og anbefalinger

I rapporten reflekterer forskerne også rundt nåværende og fremtidige utfordringer/dilemmaer knyttet til den første fasen etter ankomst til Norge. Med utgangspunkt i disse refleksjonene gir forskerne anbefalinger for bedre håndtere de spesifikke utfordringene, samt mer generelle anbefalinger for fremtidige situasjoner med høy tilstrømning av asylsøkere. Disse anbefalingene gjelder blant annet mer koordinerte strategier for informasjonsdeling og politikkutforming, mer likeverdige tjenester på tvers av kommuner og mottak, samt bedre informasjonsflyt.

Forslag til fremtidig forskning, utenfor rammen av denne rapporten, er også å finne avslutningsvis i rapporten.

Se opptak fra rapportlanseringen: