Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll

Fafo har på oppdrag fra IMDi utarbeidet rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» om utbredelsen av sosial kontroll og foreldrenes rolle i å begrense barns frihet. Rapporten ser særlig på innvandrere og barn av innvandrere fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka, men disse gruppene er sammenliknet både med unge og foreldre uten innvandrerbakgrunn og med innvandrerbakgrunn fra andre land og regioner.

Rapporten er basert på flere ulike datakilder:

• Analyse av kvantitative data fra en omfattende spørreundersøkelse blant 16–17-åringer i Oslo og Akerhus, som igjen er koblet sammen med offentlige registerdata om økonomiske og demografiske forhold, fra prosjektet Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway 
• Analyse av kvalitative intervjuer – individuelle og i grupper – med foreldre, ungdom og unge voksne med innvandrerbakgrunn, samt med personer i hjelpeapparatet og førstelinjetjenest. 

Fafo bruker begrepet «foreldrerestriksjoner» om praksis der unge oppgir at det stemmer veldig godt eller ganske godt at

• foreldrene deres ikke vil at de skal «være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne tilstede»
• de sjelden får «lov til å være sammen med venner på fritiden»

Hovedfunn

• Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å si noe presist om omfanget av negativ sosial kontroll, men den viser at en betydelig andel i en del grupper rapporterer om det som Fafo omtaler som «alvorlige foreldrerestriksjoner» i sine sosiale liv. 
• Graden av foreldrerestriksjoner er direkte knyttet til foreldrenes kulturelle orientering og grad av religiøsitet. Jo mer foreldrene er opptatt av å bevare hjemlandets kultur, og jo mer religiøse foreldrene er, jo større sannsynlighet er det for at ungdommene opplever strenge foreldrerestriksjoner.
• Ungdom som er født i Norge er mindre utsatt for foreldrerestriksjoner enn ungdom som selv har innvandret, og graden av foreldrerestriksjoner avtar markant i takt med økt botid hos foreldrene. 
• Foreldrerestriksjoner har betydelige konsekvenser for de unges liv og er ofte forbundet med lavere deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, høyere sannsynlig for å rapportere om psykiske plager og lav selvtillit.
• Mange av foreldre som er intervjuet gir uttrykk for at de savner et større kollektiv å støtte seg på i barneoppdragelsen, og at de ofte føler seg alene med ansvaret for barna. I opprinnelseslandene er barneoppdragelse ofte et mer kollektivt anliggende som involverer storfamilie, slekt og lokalsamfunn, og hvor sentrale normer er felles for alle de ulike arenaene hvor barna ferdes.