Kulturorientering som fjernundervisning – utfordringer og muligheter

Rapporten tar for seg utfordringene og mulighetene som ligger i bruk av tekniske løsninger, samt de organisatoriske utfordringene og mulighetene som fjernundervisningen tilbyr. I tillegg har Proba sett på mulighetene undervisningen gir med tanke på det pedagogiske innholdet. Videre ser rapporten nærmere på måloppnåelsen ved digital fjernundervisning og på hvordan denne kan påvirkes av ny arbeidsmetode. Rapporten fokuserer hovedsakelig på erfaringene som IOM Norge har gjort seg så langt, men ser også på erfaringer fra Nederland, Italia og Finland, og hvordan disse gjennomfører sine kulturorienteringsprogram som fjernundervisning.

Bakgrunn

På grunn av politisk uro i Libanon i slutten av 2019, ble uttakskommisjon til landet i stedet gjennomført som fjernintervjuer. Som konsekvens ble kulturorienteringsprogrammet utsatt på ubestemt tid. I den forbindelse, vurderte IMDi alternativer for gjennomføring av kulturorienteringsprogrammet. Korona-pandemien i 2020 og dens konsekvenser (herunder reiserestriksjoner og smitteverntiltak), fremhevet behovet ytterligere for å vurdere alternative løsninger for gjennomføring av kulturorienteringsprogrammet. IMDi anbefalte fjernundervisning overfor IOM, som løsning i de tilfellene hvor reise til uttakslandet ikke var mulig.

IOM har i løpet av 2020 og 2021 gjennomført kulturorientering som fjernundervisning i cirka halvparten av sine oppdrag. Denne hybride løsningen vil kunne være aktuell også fremover fordi det fortsatt er reiserestriksjoner i enkelte landene IMDi og IOM reiser til. Behovet for å se på hvordan fjernundervisning i kulturorienteringssammenheng kan gjennomføres på best mulig måte er derfor fortsatt til stede.

På den bakgrunn er målet med Probas analyse å innhente erfaringsbasert kunnskap om digital fjernundervisning i kulturorienteringsprogrammet for å utarbeide anbefalinger og se på utviklingsområder for gjennomføring av fjernundervisning.

Hovedfunn

Rapporten fant at kulturorientering som fjernundervisning gir en tilfredsstillende måloppnåelse, det vil si at formålet med undervisningen er tilstrekkelig ivaretatt gitt mangelfulle alternativer. Samtidig pekes det på at det trolig er en vesentlig lavere måloppnåelse med tanke på utbyttet deltakerne får av programmet sammenliknet med ordinær undervisning. Forskerne konkluderer med at fjernundervisning bør kun utnyttes der ordinær gjennomføring av kulturorienteringsprogrammet ikke er mulig.

I rapporten ser Proba på hvordan fjernundervisning av kulturorientering er blitt gjennomført i en flere andre europeiske land (Nederland, Italia og Finnland). Proba noterer at det er høy grad av likheter når det kommer til utfordringer og erfaringer, herunder begrensninger ved bruk av teknisk utstyr i fjernundervisning.

Proba viser til at den største tekniske utfordringen ved gjennomføring av fjernundervisning er internettforbindelsen. De fremhever at også i situasjoner der internettforbindelsen er av bedre kvalitet preges undervisningen av at mye av interaksjonen mellom instruktørene og deltakerne går tapt. Dette er en vesentlig pedagogisk utfordring.

I tillegg ligger en del av utfordringene i mangel på teknisk utstyr i transittlandene som igjen fører til mangel på mulighet for samhandling (for eksempel at instruktørene ikke ser deltakerne eller kun noen av dem). Mulighetene som fremheves er bruk av kommunikasjonsplattformer som Whatsapp som har en bred brukergruppe, og som gjør det lettere for personer som ikke kan skrive å delta ved bruk av talemeldinger.

Proba fremhever at vellykket gjennomføring forutsetter et godt samarbeid med lokale samarbeidspartnere i transittlandet, det vil si lokale IOM- og/eller UNHCR-kontor. De påpeker at planleggingsfasen som innebærer mye logistikk og samhandling med samarbeidspartnere også er en viktig faktor for vellykket gjennomføring av programmet. I tillegg er det viktig at instruktørene får den støtten de trenger når de jobber fra hjemmekontor.

Rapporten viser til smitteverntiltak som en ytterligere utfordring i tillegg til det tekniske. Smittevernhensyn gjorde samhandlingen deltakerne seg imellom og med instruktøren mer utfordrende, samt satte begrensninger på hvilke aktiviteter som kunne utføres.

Når det kommer til selve gjennomføringen av programmet og det pedagogiske innholdet, ser forskerne at det er utfordrende å bygge relasjoner med deltakerne via en digital løsning. De observerer også at instruktørene ikke alltid var bevist på viktigheten av å se inn i kamera og begrense deling av powerpointpresentasjon da dette kan påvirke brukeropplevelsen. Mangel på interaksjon førte igjen til at undervisningen opplevdes som monoton.

Anbefalinger

Tekniske løsninger

Proba viser til viktigheten av å ha riktig teknisk utstyr og anbefaler at det støttes opp om dette. De foreslår at IOM anskaffer teknisk utstyr som instruktørene kan benytte på egne hjemmekontor, eventuelt at IOM ser på muligheten for å etablere et produksjonsstudio ved sine lokaler i Oslo. Behov for bruk av en felles digital plattform trekkes også frem som et viktig punkt. Det poengteres også at det bør gis mer intern opplæring i bruk av digitale løsninger og øke instruktørenes tekniske kompetanse for å få på plass en smidig bruk av det de tekniske løsningene.

Lengden og innholdet i programmet

I dag gjennomføres fjernundervisningen av kulturorienteringsprogrammet enten over fem dager med digital undervisning eller tre dager med digital undervisning i tillegg til to dager med interaksjon via Whatsapp. Rapporten anbefaler at tidsrommet for gjennomføring av programmet settes til fem dager som er delt mellom to økter: undervisningsøkt og en økt med oppgaver og der det kan stilles spørsmål via Whatsapp.

Pedagogisk utbytte

Avslutningsvis anbefaler rapporten at innholdet og opplegget for kulturorienteringsprogrammet bør tilpasses fjernundervisningssituasjonen, men opplever at IOM er godt i gang med dette.

Proba har ikke funnet tegn til at overgang til fjernundervisning har åpnet for nye muligheter når det kommer til innhold og pedagogikk. Dette er noe som kan utforskes nærmere.