Introduksjonsordningen i kommunene - en sammenligning av resultatene

Det er første gang det er utarbeidet vektede resultater på dette området. Både de vektede og uvektede tallene gir ny og viktig kunnskap.

• Les hele rapporten Introduksjonsordningen i kommunene - en sammenligning av resultatene

Bakgrunnen for prosjektet er etterspørsel etter mer rettferdig sammenlikning av kommunenes resultater. Kommunene har forskjellige utgangspunkt, ut fra for eksempel lokalt arbeidsmarked, kommunens sentralitet, og flyktningenes alder, kjønn og kvalifiseringsbehov. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det er en del av et større prosjekt der IMDi utarbeider og tilrettelegger indikatorer og detaljerte nøkkeltall på integreringsfeltet på kommunenivå. Resultatene fra denne rapporten er en viktig byggestein i arbeidet med å fremskaffe systematisert kunnskap om resultater av introduksjonsprogrammet. SSB har sett på personer med rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet fra ordningen ble innført. Majoriteten av flyktningene er fra Eritrea, Somalia, Afghanistan og Irak.

Vanligvis måles resultater av introduksjonsprogrammet ved å se hvor stor andel som går direkte over i arbeid og utdanning, og status på arbeidsmarkedet ett år etter avsluttet program. I dette prosjektet rettes søkelyset først og fremst på hvor lang tid det tar. Det er benyttet en annen metode, og andre definisjoner, enn det som ellers benyttes.

For alle personene er tiden fra bosetting i en kommune til arbeid og utdanning analysert ut fra alder, kjønn, utdanningsnivå, fødeland, kommunens arbeidsmarked, sentralitet osv. Dette for å finne ut hvordan tiden varierer og hvor mye ulike forhold betyr. For hver kommune beregnes det en forventet tid ut fra arbeidsmarkedet og sammensetningen av deltakere. Den observerte tiden holdes opp mot forventet tid, for å se i hvilke kommuner flyktningene raskt kommer i arbeid og utdanning, og for hvilke kommuner det går raskere enn man ville kunne forvente. Det danner et utgangspunkt for å identifisere effektive tiltak og grep som kan ha overføringsverdi til andre, lignende kommuner.

Tiden varierer med kjønn, alder og utdanningsnivå

Resultatene viser at en svært høy andel på et tidspunkt kommer i en jobb eller påbegynner utdanning. Introduksjonsordningen ble innført i 2005. Blant de som ble bosatt i en kommune 2006 eller tidligere har 83 prosent fått sin første jobb i Norge eller påbegynt en utdanning. For 2007-kullet er andelen 79 prosent, og for 2008-kullet 73 prosent. For senere kullene er andelen lavere. Det henger naturlig sammen med at de har bodd kort tid i Norge, og at mange fortsatt deltar i introduksjonsprogram og norskopplæring.

Det er stor forskjell mellom kvinner og menn, både i andel som har kommet arbeid og utdanning og i hvor lang tid det tar. For kvinner tar det i gjennomsnitt langt lenger tid enn for menn. Mange har små barn når de blir bosatt i en kommune. I tillegg får en av fire kvinner får barn innen tre år etter at de er bosatt. Hvor lang tid det tar før flyktningene kommer i arbeid og utdanning varierer også mye med blant annet utdanningsnivå, alder og fødeland.

Det forklarer likevel bare litt av forskjellene mellom kommunene

For flertallet av kommunene er forskjellene i gjennomsnittlig tid relativt liten, men for noen kommuner er forskjellen relativt stor. For de 82 kommunene som er sammenliknet er forskjellen mellom den kommunen med kortest og lengst tid er 22 måneder. Selv det er stor forskjell i gjennomsnittstid for flyktningene når vi ser på kjennetegn som kjønn, alder, utdanningsbakgrunn osv., forklarer det lite av forskjellene i gjennomsnittstid mellom kommunene. De fleste kommuner har nemlig flyktninger med ulik bakgrunn. Arbeidsmarkedet varierer mer mellom kommunene, men selv om vi vekter/justerer for disse forholdene, endres rangeringen og resultatene for de fleste kommunene lite.

Andre forhold spiller inn

At de faktorene vi har analysert og vektet for her forklarer lite på kommunenivå, betyr at det er andre forhold som er mer utslagsgivende lokalt. I Norge er det store forskjeller fra kommune til kommune. Det gjelder generelle forhold som geografi, infrastruktur, demografi og kommuneøkonomi. Men det gjelder også integreringsarbeidet, med hensyn til lederforankring, prioritering, målstyring, organisering og gjennomføring av integreringsarbeidet i kommunene. Helt konkret er det forskjeller i kommunenes erfaringer med -, utforming og tilrettelegging av introduksjons-programmet.

Identifisere effektive grep og erfaringsutveksling

Funnene fra denne undersøkelsen viser at kommunene kan oppnå gode og raske resultater, selv om de har en vanskelig oppgave. Mange kommuner får flyktningene raskt i arbeid og utdanning, selv om de i utgangspunktet har mange flyktninger med stort behov for kvalifisering og generelt dårligere arbeidsmarked enn mange andre.

Rapporten danner et utgangspunkt for å se nærmere på hva de mest effektive kommunene gjør, og vurdere hva som kan overføres til andre liknende kommuner. Den er et grunnlag for videre kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling.