Innvandring og integrering i norske medier 2017

Retriever AS har på vegne av IMDi gjennomført en medieanalyse av innvandreres representasjon i norske medier, samt mediefokus i saker med/om innvandrere og integrering. Analysen består av både en kvantitativ del og en kvalitativ del. 

Den kvantitative analyse tar for seg hvordan enkelte ord/begreper i forbindelse med innvandrere og integrering har preget mediebildet fra 2000 til 2017.

Den kvalitative delen ser på i hvilken grad innvandrerrelaterte saker har et problem- eller ressursperspektiv, i hvilken grad innvandrere er representert i nyhetsoppslagene, hva sakene handler om m.m. Resultater fra den kvalitative delen kan sammenlignes med tidligere analyser gjennomført i 2009, 2011 og 2014.

Nærmere informasjon om kildegrunnlag og metode finner du på henholdsvis side 28 og side 36 i rapporten. 

Utvalgte hovedfunn

• Personer med innvandrerbakgrunn kommer til orde i to prosent av alle medieoppslagene (11 988 artikler) i utvalget i 2017. Dette er likt som i 2009, 2011 og 2014. Mens innvandrerandelen i befolkningen stiger, er representasjonen i mediene altså konstant.
• I medieoppslag om innvandrerrelaterte temaer (520 artikler) er personer med innvandrerbakgrunn kilde i ett av seks oppslag. Dette er en nedgang sammenlignet med 2014 da personer med innvandrerbakgrunn var kilde i ett av tre oppslag.

• Når personer med innvandrerbakgrunn intervjues, opplyses det om personens etniske bakgrunn i én av fire artikler. Sammenlignet med funn fra 2009 og 2011 er det en økende tendens til at intervjuobjekter med innvandrerbakgrunn uttaler seg uten at det blir gitt opplysninger om vedkommendes bakgrunn.

• Hvis innvandrere omtales ut fra et problemperspektiv, blir det dobbelt så ofte oppgitt hvilket land personen opprinnelig kommer fra, som når artikkelen har et ressursperspektiv.

• Den innvandrerrelaterte omtalen i 2017 har et større fokus på asylsøkere og flyktninger (30 prosent av omtalen) enn den hadde i 2011 og 2014. Det er nærliggende å tro at dette skyldes både økningen i antall flyktninger og asylankomster, samt at temaet kom høyt på dagsordenen i valgkampen 2017. Andre temaer:
  • Religion (17 prosent)
  • Kriminalitet (11 prosent)
  • Innvandringsdebatt (11 prosent)
  • Integrering (9 prosent)
• Sammenlignet med 2014 har andelen oppslag med problemperspektiv økt, mens andelen med ressursperspektiv har gått ned i 2017. Asylsøkere og flyktninger går igjennom som tema i oppslagene med problemperspektiv – og det er ofte definert ut fra ulike politiske ståsteder.
• 41 prosent av oppslagene om innvandrerrelaterte spørsmål inneholder henvisninger til den politiske debatten rundt temaet (enten gjennom direkte uttalelser fra politikere eller ved at det refereres til politisk debatt). Dette er en betydelig økning fra 2014, hvor den politiske debatten kom til uttrykk i 22 prosent av oppslagene.
• Andelen meningsbærende stoff (ledere, kommentarer, leserinnlegg) om innvandrerrelatert tematikk har økt sammenlignet med tidligere år – både i papir- og nettmedier.
• Omtalen av innvandrere er i årene 2000 og 2008 preget av begreper forbundet med arbeidsinnvandring. Dette er mer eller mindre fraværende i 2017, hvor vi finner en markant økning i begreper som beskriver debatt og politikk (f. eks. innvandringspolitikk, innvandringsspørsmål, innvandringsregnskap).