Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19 - delrapport 3

Hensikten med oppdraget har vært å kartlegge informasjons- og veiledningstiltak om koronapandemien fra offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner til innvandrerbefolkningen. Hva som skal til for at informasjonen når fram til målgruppene, har også blitt undersøkt.

Mens de to første delrapportene fokuserte på informasjonsformidling ovenfra og ned, ble søkelyset i delrapport 3 rettet mot brukerne, dvs mottakere av informasjons- og veiledningstiltak. Målgruppen ble avgrenset til småbarnsforeldre i en innvandrertett bydel og personer med innvandrerbakgrunn som jobber i utsatte yrker. Kunnskapen fra delrapport 3 skal bidra til å forbedre informasjonen overfor utsatte grupper av befolkningen og vil være til nytte ved eventuelle fremtidige pandemier.

Se også:

• Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19 - delrapport 1 (sept. 2020)
• Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19 - delrapport 2 (febr. 2021)

Innhenting av målgruppens erfaringer

Erfaringer fra målgruppene ble innhentet gjennom to metoder;

• Survey blant bosatte småbarnsforeldre på Søndre Nordstrand i april 2020. Hensikten med surveyen var å undersøke om småbarnsforeldrene opplevde å få relevant og tilgjengelig informasjon om pandemien og hvordan de skulle forholde seg til den og smittevern. 
• Intervjuer av 15 personer med innvandrerbakgrunn som jobber i eksponerte eller utsatte yrker som taxisjåfører, bussjåfører, renholdere, barnehageassistenter, personer som jobber i helsesektoren, butikkmedarbeider og IT-arbeider.

Hovedfunn fra survey rettet mot småbarnsforeldre

• De fleste respondentene i undersøkelsen er fornøyde med det offentliges informasjon om covid-19. 90 prosent sier seg helt eller delvis enige i spørsmålene: «Jeg synes informasjonen som blir gitt om korona-situasjonen, er lett å forstå» og «Jeg stoler på offentlig informasjon om korona og hvordan viruset smitter». Svarprosenten i undersøkelsen er dog kun på 40 prosent. Det er rimelig å anta at familier som kjenner seg isolert, har svake norskkunnskaper og/eller preges av økonomiske bekymringer, i større grad enn andre kan ha avstått fra å besvare spørreundersøkelsen.
• Det er en positiv sammenheng mellom høy inntekt blant småbarnsfamiliene og forståelse av offentlig informasjon om korona. Respondenter med høy inntekt har også tillit til den offentlige informasjonen. Det samme har innvandrere med språkbakgrunn fra Afrika. Dette samsvarer med tidligere analyser om tillit, der spesielt innvandrere fra Somalia gir uttrykk for tillit til offentlige myndigheter (Støren 2019 ). Dette er slitesterke funn i den betydning at begge typer regresjonsmodeller gir samme resultat, men høy inntekt viser seg å ha størst sammenheng.
• Et gjennomgående trekk fra undersøkelsen er at familier som preges av ‘økonomiske bekymringer’, i større grad føler seg ‘isolerte og ensomme’. Disse familiene oppgir også at de benytter seg av færre medier enn andre respondenter, noe som igjen kan medfører mindre tilgang til informasjon. Foreldre som «kjenner seg isolerte og ensomme» synes i mindre grad at «informasjonen er lett å forstå».

Foreldre som forstår norsk, men har et minoritetsspråk, svarer at de «har mange vi kan snakke med og få støtte fra». De er i større grad enn de andre respondentene enige i at informasjonen er lett å forstå.

Disse funnene samsvarer bla. med analyser basert på levekårsundersøkelsen blant innvandrere (LKI, 2016) som viser at det er positiv sammenheng mellom ensomhet og dårlige norskkunnskaper, samt mellom ensomhet og lav inntekt (Barstad 2021 ).

Hovedfunn fra informantene i utsatte yrker

Erfaringer med informasjon og kommunikasjon om covid-19:

• Informantene får og oppsøker informasjon fra flere kilder, og de syns den er forståelig. De fleste snakker godt norsk.
• De fleste respondentene får jevnlig informasjon og oppdateringer fra egne arbeidsgivere. Informasjonen er på norsk og kommer i form av SMS og annen form for digital kommunikasjon.
• Velorganiserte arbeidsplasser har mer tilpasset og oppfølgende informasjon om smittevern til sine ansatte enn arbeidsplasser som framstår som mindre velorganiserte. Dette gjelder også tilrettelegging for fravær i forbindelse med karantene.
• De som har tilknytning til arbeidslivet, er inkludert i et fellesskap der det snakkes om og utveksles erfaringer om covid-19 og smittevern. De har derfor et fortrinn fremfor dem som ikke er i arbeid og som kan ha et «smalere» nettverk for deling av informasjon.
• Informasjonen for enkelte yrkesgrupper (renhold og hjemmetjeneste) har vært mangelfull. Smittevernhensyn for disse yrkesgruppene har ikke vært godt nok ivaretatt av arbeidsgiver, det gjaldt særlig under pandemiens første fase.
• Flere hører på nasjonale nyhetssendinger under pandemien enn de gjorde tidligere
• Informantene forteller at bekjente/venner som har lite norskkunnskaper og er «svakt integrert», har utfordringer med å fange opp og forstå informasjonen.

Pandemiens innvirkning på arbeids- og hverdagslivet:

• Informanter i yrker med turnusordninger har i større grad fått en annen arbeidshverdag enn de hadde før. Det medfører større arbeidspress, og for noen også økt arbeidstid for å opprettholde inntektene. Dette gjelder særlig taxisjåfører som i stor grad har mistet kunder under pandemien.
• Informantene har til en viss grad enten endret hverdagsrutinene ved at de har færre sosiale kontakter. De har også fått bedre håndhygiene og bruker munnbind for å etterleve smitteverntiltakene.
• Informantene forteller i intervjuene at de tar ansvar både for egen og andres helse. I tillegg tar de ekstra ansvar for å holde hjemmet rent og virusfritt for å unngå smitte i familien. En nylig rapport fra FHI viser også at det er betydelig grad av etterlevelse av råd om sosial distansering og hygiene blant innvandrere. Innvandrere hadde i gjennomsnitt høyere selvrapportert etterlevelse til både råd om sosial distansering og hygiene enn befolkningen for øvrig (Nilsen et al. 2021 ).
• Restriksjonene som følger med smittevernstiltakene, blant annet å unngå reiser til utlandet, har større konsekvenser for personer med innvandrerbakgrunn enn for majoritetsbefolkningen. Flere melder om økt bekymring for til dels isolerte foreldre og andre slektninger som de ser har behov for hjelp, også i andre land.

Oppsummert: Hva skal til for at informasjonen når bedre ut til personer med innvandrerbakgrunn?

Basert på rapportens funn og annen forskning, trekker forskerne frem følgende:

• Forenkling av budskap; understreke hva som MÅ (påbud) og BØR gjøres
• Tilgjengeliggjøre oppdatert og oversatt informasjon
• Utarbeide beredskapsplaner på bydels- /lokalt nivå
• Informasjon fra innvandrerbefolkningen til myndighetene; hva er vanskelig å forstå og hvorfor
• Bedre samordning og mer enhetlig informasjon
• Andre læringspunkter:
  • Forstå betydningen av brukermedvirkning i fremtidig beredskapsarbeid
  • Ta i bruk etablerte kontaktpunkter og nettverk mellom innvandrermiljøene og lokale organisasjoner og engasjerte enkeltpersoner for å nå ut med informasjon.

Hvilke grupper er det vanskelig å nå?

Marginaliserte grupper som snakker og forstår lite norsk. Det er også vanskeligere å nå personer som ikke behersker digitale medier, de som ikke er faste brukere av kommunale tjenester eller de som ikke er en del av sosiale nettverk der det formidles informasjon. Forskerne peker på at det også kan være andre enn de nevnte gruppene som ikke nås gjennom informasjonstiltakene.

Identifiserte kunnskapshull

NIBR trekker frem flere punkter knyttet til informasjonsdeling og koronapandemien der det er behov for mer kunnskap. De nevner bla;

• Papirløse migranter og tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdekort
  • Hva og hvordan får de informasjon? Hvilke muligheter opplever de å ha til koronarelatert helsehjelp og etterlevelse av smittevern?
• Sirkulære arbeidsmigranter
  • Hva er deres erfaringer med smittevernråd og reise- og karantenebestemmelser fra hjemland opp mot nasjonale myndigheter i Norge og informasjon fra arbeidsgiver, ev. fagforening og kolleger.
• Tilskudd til ekstraordinære informasjonstiltak for innvandrerbefolkningen i regi av frivillige organisasjoner
  • Behov for mer informasjon om hva organisasjonene har søkt om, hva de foreslår av tiltak og hva de har gjort kan gi nyttig kunnskap som kan bidra til å tette kunnskapshull og målrette informasjonsformidlingen på senere tidspunkt.
• Samarbeid mellom offentlige myndigheter og lokale frivillige organisasjoner
  • Mer kunnskap om hva og hvordan samarbeidet kan styrke informasjonsformidling.