Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19 - delrapport 1

Denne rapporten inneholder en oversikt over hva som er gjort av informasjons- og veiledningstiltak fra offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner i forbindelse med covid-19, samt en oversikt over smittesituasjonen i innvandrerbefolkningen.

Se også:

• Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19 - delrapport 2
• Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19 - delrapport 3

Gjennomgangen av statusrapporten fra mai 2020 viser at det er igangsatt en rekke informasjonstiltak både fra direktoratene og fra organisasjonene. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har nøkkelroller i å systematisere og formidle statistikk om smitteutviklingen, og gi råd og veiledning som sektordirektoratene benytter seg av, i tillegg til at disse har spesifikke tiltak rettet mot sine målgrupper.

De viktigste informasjonskanalene er direktoratenes og organisasjonenes nettsider, ofte med lenker til relevant informasjon på engelsk eller flere språk og lenker til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Andre kanaler er sosiale medier, muntlig informasjon på telefon, plakater i butikker og andre publikumsarenaer, film, video, tegnefilm og andre visuelle medier og aviser på nett eller papir. I noen tilfeller er det nødvendig med fysiske møter mellom direktorat og brukere. Erfaringene viser at direkte kontakt er viktig i informasjonsarbeidet, ikke minst der informasjonen går via personer som er kjent i, eller en del av de respektive miljøene.

Både direktorater og organisasjoner påpeker at nøkkelen til at informasjonen når frem til målgruppene, er tillit til dem som gir informasjonen og til informasjonen som gis. Det kan også være behov for enklere språk i formidlingen. Flere melder at enkelte begreper kan misforståes, dette gjelder særlig forhold knyttet til foreldrerollen og barnevernet.

Det er behov for mer informasjon om forhold i hverdagen: hvordan takle stress, hvordan skaffe penger til livsopphold under pandemien ved tap av inntekt eller informasjon om foreldrerollen. Enkle tegnefilmer foreslås.

Gode tolketjenester er essensielt for å tilby likeverdige tjenester. Flere erfarer at det er særlige utfordringer med tilgang til tolk og bruk av tolk i nød- og akuttsituasjoner. Det rapporteres også at det ser ut til at tolkebruken har gått ned i pandemiperioden. Mangelfull tolketjeneste er spesielt
akutt i en pandemisituasjon, der informasjon om smittevern er helt nødvendig.

Mye informasjon foregår digitalt. Dette fungerer bra for noen grupper, for eksempel dem som bruker og er fortrolige med sosiale medier og som oppsøker informasjon selv gjennom sin forening eller gjennom kursene / aktivitetene de er med på. Men denne type informasjon når i mindre grad til dem som ikke bruker digital medier, ikke orienterer seg i nyhetsbildet generelt, eller som ikke kan lese, og som dermed er avhengige av andre til å formidle informasjon, eller de får ikke med seg viktig informasjon.

Det statiske materialet viser er en høy andel smittete fra land utenfor Norge. Hvilke landbakgrunner det er snakk om, vil variere, det samme gjelder forklaringene på dette. Trangboddhet, få muligheter for hjemmearbeid, mange jobber i omsorgsyrker, mangel på beskyttelsesutstyr, mange som jobber deltid, manglende kunnskap om smitte. Det handler i stor grad om sosioøkonomiske forhold. Det vil imidlertid kreve betydelig innsats fra flere fagdisipliner for å etablere en fullgod forklaring på og forståelse av prosesser bak covid-19 pandemien, inkludert betydningen av fødeland/innvandrere.

Oversikten over støttede forskningsprosjekter viser at forskningen i stor grad dreier seg om hvordan informasjon om covid-19 formidles og spres nasjonalt og internasjonalt, og hvordan den mottas av ulike grupper. Vi ser videre at tillit til myndigheter er et aktuelt tema som går igjen. Den tredje innretningen kan oppsummeres i levekår; der søkelyset rettes mot ulikheter i samfunnet.