Individrapportering Jobbsjansen 2021
79 prosent av deltakere som fullførte Jobbsjansen i 2021 gikk over til jobb eller utdanning. Det er det beste resultatet i ordningens historie, og en økning på 5,5 prosentpoeng sammenlignet med 2020.
Ideas2evidence har på oppdrag fra IMDi gjennomført en analyse av individ- og prosjektrapporteringer i Jobbsjansen 2021.
Rapporten sammenfatter funnene fra individ- og prosjektrapporteringer i 2021 fra Jobbsjanseprosjektene. Rapporteringene som danner grunnlaget for rapporten kommer fra de enkelte prosjektene som mottok tilskudd fra IMDi, og data leveres for hver deltaker som var en del av Jobbsjansen i tilskuddsåret 2021. Lignende rapporteringer har blitt gjennomført for hver Jobbsjanse-kohort siden 2005. Denne rapporten føyer seg dermed inn i rekken over det som etter hvert har blitt et svært omfattende kunnskapsgrunnlag for å forstå ordningens virkemåter og resultater. Rapporten beskriver både den overordnede deltakersammensetningen i 2021, og sammenhengene mellom kjennetegn ved deltakerne som avsluttet programmet i løpet av perioden og måloppnåelse.
Hovedfunn og læringspunkter
Jobbsjansen har levert svært gode resultat over mange år. Avgrenset til daværende delordning A, har Jobbsjansen oppnådd resultatkravene fra ansvarlig departement alle år siden 2012. Det gjelder også i 2021, hvor prosjektene har oppnådd en samlet overgang til jobb eller utdanning på 79 prosent for sine deltakere. Dette er det beste resultatet i ordningens historie, og en økning på 5,5 prosentpoeng sammenlignet med 2020. Det er imidlertid viktig å påpeke at deler av økningen i måloppnåelse fra 2020 til 2021, kan forklares ved at flere deltakere får overgang inn i arbeidsforhold av begrenset omfang.
De positive resultatene fra Jobbsjansen er ikke avgrenset til måloppnåelse i form av overgang til jobb eller utdanning. Mange deltakere forbedret også norskferdighetene sine gjennom deltakelsen i Jobbsjansen. Ved å sammenligne norsknivå ved oppstart av Jobbsjansen med norsknivå ved avslutning av Jobbsjansen, finner man en tydelig utvikling mot høyere norsknivå hos deltakerne.
Rapporten peker på flere ulike årsaker til den gode måloppnåelsen i ordningen. I et langsiktig perspektiv er gode rammevilkår, en deltakergruppe med stadig bedre forutsetninger, individuelt tilpassede programforløp med høy grad av helhetlig tilnærming, og høyt fokus på arbeidspraksis – åpenbare suksessfaktorer for Jobbsjansen.
Det er relativt små forskjeller i både innretning og deltakersammensetning mellom 2020 og 2021, men det kan se ut som en viktig forklaring på forbedret resultatoppnåelse mellom disse rapporteringsårene, er at prosjektene har klart å heve måloppnåelsen til grupper som tradisjonelt har hatt vanskeligheter med å oppnå jobb eller utdanning. I 2021 er det spesielt deltakere med bakgrunn fra Somalia, og deltakere med nedsatte arbeidsevner, som gjør det bedre enn i 2020.
Ordningen har økt i omfang da i 2021 hadde vi flere prosjekt og antall deltakere enn i 2020.
Som i 2020, var Covid-19-pandemien en utfordring for prosjektene 2021. I sluttrapportene trekker mange prosjekt frem at pandemien har gjort det vanskeligere å rekruttere deltakere, kartlegge godt før oppstart, sikre individuell oppfølging underveis i programforløpet, samt skaffe og følge opp deltakerne i arbeidspraksis. Samtidig viser tallene fra individrapporteringen at prosjektene, på tross av de opplevde utfordringene pandemien har gitt, ser ut til å ha håndtert situasjonen godt. Ikke bare er måloppnåelsen som allerede nevnt svært høy i 2021, en merker oss også at den klare majoriteten av deltakerne har hatt arbeidspraksis i Jobbsjansen, og at de kommer like raskt ut i praksis som før pandemien.