IMDis kommuneundersøkelse 2019

Kommunene ønsker flere opplysninger om flyktningene de skal bosette. Kun halvparten driver oppsøkende virksomhet for å nå ut til målgruppene for norskopplæring i egen kommune og få mener at negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er et stort problem. Dette er noen av funnene i IMDis kommuneundersøkelse i 2019.

Om undersøkelsen

IMDis kommuneundersøkelse er en årlig undersøkelse rettet mot alle kommuner og Oslos bydeler. Tema er hvordan kommunene arbeider med bosetting og integrering av innvandrere, og hvordan de oppfatter IMDi som samarbeidspartner. Tilbakemeldingene fra kommunene/bydelene, gjør at direktoratet kan jobbe mer treffsikkert og kunnskapsbasert.

I 2019 fokuserte undersøkelsen særlig på norskopplæring for voksne innvandrere, unge utsatte for negativ sosial kontroll og bosetting av flyktninger. Både kommunedirektøren (rådmann), ansvarlig for introduksjonsprogrammet og skolesjefen fikk spørsmål på deres ansvarsområder.

Hovedfunn

Introduksjonsprogrammet

• Åtte av ti kommuner har resultatmål for introduksjonsprogrammet. Det vanligste målet er andelen som er sysselsatt og/eller i utdanning direkte etter avsluttet program. Det er langt mindre vanlig å ha mål om sysselsetting og/eller i utdanning ett til fem år etter avsluttet program.
• Syv av ti kommuner har benyttet metoder for brukermedvirkning i introduksjonsprogrammet de siste to årene. Dette skjer gjerne i form av individuelle samtaler med deltakere, i klasserommet eller via dialogmøter.

Bosetting

• Kommunene ønsker seg mer informasjon om flyktningenes bakgrunn ved bosetting. Flest kommuner oppgir at de trenger flere opplysninger om helse og flyktningens behov for tilrettelegging.
• Det er stort sett samsvar mellom kommunenes tilbud og flyktningens behov og kompetanse, men flere peker på arbeidsmarkedet og lokalt arbeidskraftsbehov som et utfordrende område.

Norskopplæringen

• Kommuner har informasjonsplikt overfor nyankomne som har rett og plikt, eller rett uten plikt til opplæring. I tillegg er oppholds- og sivile rettigheter knyttet til norsknivå. Kun halvparten av kommunene benytter brev eller tilbyr samtaler når de skal nå ut til målgruppen for opplæring. Det vanligste er informasjon om norsktilbud på kommunenes nettsider.
• Seks av ti kommuner svarer at årsaker knyttet til barn hindrer oppstart i norskopplæring innen tre måneder etter bosetting. Et mindretall har tilrettelagt opplæring for kvinner i barselpermisjon og kun en av ti tilbyr barnepass i permisjonstiden.
• Åtte av ti kommuner har tiltak for å løse utfordringer med rullerende opptak i norskopplæringen. Den vanligste tiltaket er mindre klassestørrelser eller egne oppstartklasser med muntlig opplæring.
• En av tre kommuner tilbyr digital norskopplæring med veileder. To av tre kommuner med over 20 000 innbyggere tilbyr dette, mens bare en av fem kommuner med under 5 000 innbyggere har dette tilbudet.

Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

• Åtte av ti skolesjefer og kommunedirektører vurderer at negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i liten, eller i noen grad, har vært en utfordring i 2019. Store kommuner opplever utfordringene og kompetansebehovet som større enn i små og mellomstore kommuner.
• Over halvparten av skolesjefene og kommunedirektørene oppgir at de ikke kjenner til minoritetsrådgiverordningen på videregående skoler og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
• At mange svarer «vet ikke» på flere av spørsmål, kan tyde på lav bevissthet om det forebyggende arbeidet. Åtte av ti kommuner som har handlingsplan mot vold i nære relasjoner, har imidlertid inkludert negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i planen.