Hvorfor faller flyktninger ut av arbeidslivet?

Rapporten er skrevet av Proba samfunnsanalyse, på oppdrag fra IMDi og AVDir. Oppdraget gikk ut på å belyse problematikken med fallende og stagnerende sysselsetting blant flyktninger over tid, med hjelp av kvalitative metoder. Gjennom å studere individuelle karriereløp sett fra flyktningenes perspektiv, har målsettingen vært å undersøke hva slags mekanismer som typisk gjør seg gjeldende når flyktninger faller fra arbeidsmarkedet. Studien belyser også problematikken fra et arbeidsgiverperspektiv og et myndighetsperspektiv.

Proba har intervjuet 41 flyktninger, 23 arbeidsgivere og 20 NAV-veiledere om flyktningers frafall fra arbeidslivet. Flyktningene har vært inn og ut av arbeidslivet, med hovedsakelig løse arbeidsavtaler i bransjer med høy andel ufaglært arbeidskraft. Årsakene til frafall knyttes til lav kompetanse, svake norskkunnskaper, helseproblemer og store omsorgsoppgaver. Flyktningene har vært særlig utsatt i nedbemanningsprosesser, og i noen tilfeller også tatt egne valg som har redusert sjansene for arbeidstilknytning. Negative erfaringer tærer på motivasjonen over tid. Videre har ikke regelverk og hjelpeapparat alltid fungert slik at det bidrar til å styrke sjansene for arbeidsdeltakelse.

Arbeidsgiverne som Proba har intervjuet ansetter ofte innvandrere og flyktninger. De formidlet at de i hovedsak bare har positive erfaringer med disse arbeidstakerne. Den største potensielle utfordringen knytter arbeidsgiverne til språk. Kommunikasjon er viktig både for å kunne utføre jobben riktig, og for det sosiale på arbeidsplassen. Noen av arbeidsgiverne hadde formelle krav til norsknivå. Manglende kunnskap om det norske arbeidslivet, med sine normer, regler og sosiale koder, er en utfordring som både arbeidsgiverne og NAV-veilederne trakk fram. Det kan handle om arbeidstider, ferie, regler for sykefravær, og det å forholde seg til at norske arbeidsplasser har en relativt flat struktur.