Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Oslo

Se presentasjon av Oslobarometeret fra lanseringswebinar 11. desember 2020.

Oslofolk er mer positive til innvandring, integrering og mangfold

Den gjennomsnittlige holdningen til innvandring, integrering og mangfold i Oslo, er mer positiv enn i landet forøvrig. Også i de minst positive Oslo-bydelene er holdningene mer positive til innvandring enn landsgjennomsnittet.  

Forskerne trekker frem to forhold som kan bidra til å forklare forskjellen i holdninger: Utdanningsnivå og kontakt med innvandrere. Integreringsbarometeret er gjennomført ni ganger.  I år er første gang direktoratet har bestilt en særskilt analyse av resultatene for Oslo.  

Mer kontakt gir positive utslag

Rapporten undersøker sammenhengen mellom holdninger og hvor hyppig man har kontakt med innvandrere. De som oppgir at de sjelden eller aldri har kontakt med innvandrere, skiller seg ut med å være betydelig mindre positive til innvandring, integrering og mangfold enn de andre gruppene.

Hovedfunn

• Den gjennomsnittlige holdningen til innvandring, integrering og mangfold i Oslo, er mer positiv enn i landet for øvrig. Også i de minst positive Oslo-bydelene er holdningene mer positive til innvandring enn landsgjennomsnittet. Forskerne trekker frem to forhold som kan bidra til å forklare forskjellen i holdninger: Utdanningsnivå og kontakt med innvandrere
• Gjennomsnittsholdningene i Oslos 15 bydeler skiller seg fra hverandre. Respondentene som bor i indre by (Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen) er mest positive til innvandring. Blant bydelene som er minst positive til innvandring finner vi både vestkantbydeler med lav innvandrerandel (Vestre Aker, Ullern) og østkantbydeler med høy innvandrerandel (Alna, Stovner). Sammenhengen mellom innvandrerandel og holdninger til innvandring er ikke lineær.
• Rapporten undersøker sammenheng mellom holdninger og hvor hyppig man har kontakt med innvandrere. De som oppgir at de sjelden eller aldri har kontakt med innvandrere, skiller seg ut med å være betydelig mindre positive til innvandring, integrering og mangfold enn de andre gruppene.
• På landsbasis mener 53 prosent at det stemmer helt/ganske godt at det ville være krevende å bo i et nabolag der flertallet har innvandrerbakgrunn. I bydelene med lavest innvandrerandel (18-20 prosent), har 56 prosent en slik holdning. Også i bydelene der det faktisk er et flertall som har innvandrerbakgrunn, er det 29 prosent som ser på dette som krevende.
• Integreringsbarometeret 2020 dokumenterte at flere har negative assosiasjoner til innvandrere fra Somalia og Pakistan enn til innvandrere fra Sverige og Polen. På landsbasis svarer 45 prosent at de ville vurdert å flytte dersom det flyttet inn mange med somalsk bakgrunn i nabolaget. I Oslo-barometeret kommer det frem at slike negative assosiasjoner er vel så utbredt i bydelene med høy innvandrerandel, der 49 prosent har en slik holdning.
• Skepsis til personer med muslimsk tro er mindre utbredt i Oslo enn i landet for øvrig. Halvparten av respondentene utenfor Oslo er helt eller delvis enige i at de er skeptiske til personer med muslimsk tro, mens 35 prosent i Oslo-utvalget sier det samme. Her er det kun små forskjeller mellom bydeler med ulik innvandrerandel.

Fakta om Integreringsbarometeret

• Integreringsbarometeret er den mest omfattende nasjonale undersøkelsen av holdninger til innvandring og integrering i Norge.
• Rapporten som nå offentligjøres er utledet fra Integreringsbarometeret for 2020 (Integreringsbarometeret 2020 | IMDi) som ble offentliggjort i juni.
• Barometeret måler årlig befolkningens holdninger til innvandring og integrering. Rapporten fra institutt for samfunnsforskning (IFS) som nå offentliggjøres, er en del av den samme undersøkelsen, men med fokus på Oslo.