Erfaringer og anbefalinger fra minoritetsrådgivernes arbeid

Det er noen av erfaringene og anbefalingene fra minoritetsrådgivernes arbeid i 2014, som IMDi har oppsummert i en egen rapport.

Forebyggende innsats allerede på ungdomsskoler

Ordningen med minoritetsrådgivere er et av tiltakene i regjeringens handlingsplaner mot tvangsekteskap.

I starten jobbet minoritetsrådgivere på videregående skoler. Flere av disse er blitt erstattet av ungdomsskoler de senere år. Hensikten har vært å styrke den forebyggende innsatsen ved å nå elever og foreldre tidlig, før konflikter om kjærester og ekteskap har utviklet seg. Dette gjennom å bevisstgjøre elevene om deres rett til egne valg, og gjennom å drive holdningsskapende arbeid rettet mot foreldre.

Nye trekk

Mye av arbeidet i 2014 var en videreføring av aktiviteter og tiltak som var igangsatt tidligere, men noe er i endring:

• Fokuset på elever med kort botid i Norge ser ut til å øke.
• Flere minoritetsrådgivere samkjører sitt arbeid med helsemyndighetenes pågående program, «Psykisk helse i skolen».
• Sammenliknet med tidligere år er det flere minoritetsrådgivere som rapporterer om arbeid mot ekstremisme og radikalisering.
• Antall tvangsekteskapsrelaterte saker er mer enn halvert på to år.
• Fravær, svake skoleprestasjoner og generelle psykososiale utfordringer er dobbelt så ofte årsak til samtale med minoritetsrådgiverne som ekstrem kontroll, alvorlige frihetsbegrensninger og andre former for æresrelatert vold.

Tid, tilgjengelighet og tillit

Det forebyggende arbeidet skjer i stor grad gjennom gutte- og jentegrupper, opplegg i skoleklasser og annet. Dette bidrar til økt kunnskap og bevissthet blant elevene om menneskerettigheter og likestilling, refleksjon rundt foreldrenes og barnas rolle i beslutninger om ekteskap og retten til å ta egne valg.

Tid, tilgjengelighet og tillit er viktige forutsetninger for å avdekke saker og ivareta de unge når de først tar steget ut og forteller om sin situasjon.

Lederforankring avgjørende for resultatene

Det er store forskjeller mellom ungdomsskoler og videregående skoler, mellom skoler i byer og skoler i mindre byer og i distriktet. Elevsammensetningen på skolene varierer, og minoritetsrådgiverne er forskjellige når det gjelder alder, kjønn, etnisk bakgrunn, utdanning og kompetanse. Disse forskjellene påvirker arbeidet, men resultatene ser mest av alt ut til å avhenge av prioriteringer og graden av lederforankring på skolen:

• Arbeidet får større gjennomslag der rektor anerkjenner at arbeid mot tvangsekteskap er viktig, og der ledere på skolen involverer seg i og godkjenner minoritetsrådgivers virksomhetsplan og tar den inn i skolens årsplan.
• I hvilken grad ledere inkluderer minoritetsrådgiver i relevante møtefora, som ledermøter, rådgivermøter og møter i tverrfaglige team, har stor betydning for arbeidet med elevsaker, erfaringsdeling og samarbeid.
• Lederforankring har også stor betydning for om den samlede kompetansen om tvangsekteskap på skolen blir «bærekraftig» og institusjonalisert, eller sårbar og avhengig av minoritetsrådgivers person og tilstedeværelse.