Analysen består av én kvantitativ og én kvalitativ del. Den kvantitative delen tegner et bilde av mediebildet over en tiårs-periode, mens den kvalitative delen konsentrerer seg om mediebildet i 2010/2011.
Det gjøres sammenligninger med funn fra en tidligere analyse av samme type som ble gjort i 2009, og medieomtalen etter terrorangrepene 22.07.2011 belyses også spesielt.
Det vises altså til tre ulike analyserte perioder, for å finne eventuelle endringer i mediebildet over tid. Analysen er utført på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Sentrale funn i analysen:
- Analysen viser at 2009 var et år hvor debattelementet i omtalen av innvandring og integrering var ekstra tydelig.
-
Høyreekstremisme som begrep ble nevnt rundt tre ganger så ofte de tre månedene etter 22.0720.11 som hele året før. Det var også en økning i antall artikler som omtalte eller nevnte muslimer og islam etter 22.07.2011.
-
Personer med innvandrerbakgrunn ble brukt som kilder eller intervjuobjekter i to prosent av artiklene i utvalget. Sammenlignet med funn fra Retrievers analyse fra 2009 betyr dette at innvandrere slapp mindre til i mediene.
-
Sammenlignet med 2009 økte mengden omtale av innvandrere som er involvert i kriminell aktivitet med over ti prosent i perioden 2010/2011. Mens mengden omtale av religion ble redusert med over ti prosent i samme periode.
-
I tre fjerdedeler av artiklene der personer med innvandrerbakgrunn ble intervjuet eller omtalt i perioden 2010/2011, fremstilles de som «vanlige borgere i samfunnet». Det betyr at innvandrere oftere har denne rollen, sammenlignet med 2009.
-
Rett etter terrorhandlingene 22.07.2011 var andelen personer med innvandrerbakgrunn som fikk komme til orde i mediene uendret. Personer med innvandrerbakgrunn uttalte seg også like mye og like ofte om innvandringsrelaterte temaer før og etter terrorangrepene.
-
Omtale av religion økte markant i perioden rett etter 22.07.2011, mens mengden omtale av innvandrere som var involvert i kriminalitet gikk betydelig tilbake.