Trenger du arbeidskraft? Tilby norskopplæring på arbeidsplassen
Mangelfulle norskferdigheter kan være et alvorlig hinder for integrering og demokratisk deltakelse. Noe av det mest effektive for både inkludering og språklæring er å ha en jobb der du kan praktisere språket.
Ved å sette rimelige krav til norskkunnskaper ved oppstart og ved å tilby norskopplæring i arbeidstida kan arbeidsgivere med behov for arbeidskraft spille en nøkkelrolle.
Kronikk av:
- Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
- Åse Wetås, direktør i Språkrådet
- Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Når regjeringen legger fram en ny stortingsmelding om integrering denne våren, er et kjernespørsmål hvordan vi best kan legge til rette for at alle som har behov for det, får muligheten til å lære norsk og bruke språket i og utenfor arbeidslivet.
Norsk språk er nøkkelen til et godt liv i Norge
Språkloven slår fast at norsk er hovedspråket i Norge. Det å kunne forstå og kommunisere på norsk er en forutsetning for reell deltakelse i demokrati og arbeids- og samfunnsliv. Å mestre norsk kan utgjøre forskjellen mellom et godt og et mindre godt liv for den enkelte i Norge.
Selv om viften av ulike språktiltak og tilbud om norskopplæring er bred, faller likevel altfor mange utenfor. En del flyktninger har brukt opp rettighetene til gratis opplæring, men har fremdeles behov for å forbedre sine norskkunnskaper for å kunne delta fullt ut i arbeids- og samfunnsliv. Mange arbeidsinnvandrere fra EU har blitt boende i Norge, men gruppen har verken rett eller plikt til norskopplæring. For de voksne blant de over 70 000 fordrevne fra Ukraina rettes tilbud om språk- og kvalifiseringstiltak inn mot at de skal komme raskt i jobb.
Flere må ta ansvar
Det største ansvaret for å lære norsk språk hviler på den enkelte innvandrer, samtidig som det offentlige må sørge for tilgang til opplæring over hele landet. Det er allerede satt i verk en rekke tiltak for å møte behovet for mer fleksibel og arbeidsrettet språkopplæring. Å sikre en opplæring som er tilgjengelig og relevant, uavhengig av den enkeltes bosted, bakgrunn og oppholdsstatus, er en krevende oppgave. Utstrakt samarbeid mellom myndigheter, tilbydere av opplæring, utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere og frivillige organisasjoner er nødvendig for å lykkes.
Saklige krav til norskferdigheter
Arbeid gir økonomisk selvstendighet og trygghet. Jobb gir mening og verdighet. Kollegafellesskapet gir god praktisk språklæring. Imidlertid kan for høye formelle språkkrav gjøre det vanskelig å få foten innenfor jobbdøren. Slik kan arbeidsgivere fungere som både portvokter og døråpner.
Det kan være både riktig og viktig å stille språkkrav i forbindelse med ansettelse. Men kravene må være saklige. Enkelte yrker har krav til ferdigheter i norsk som er fastsatt i lov eller forskrift, men ellers er det opp til arbeidsgiver. Flere arbeidsgivere stiller uklare eller høyere norskkrav enn nødvendig ved rekruttering.
For høye språkkrav kan være i konflikt med likestillings- og diskrimineringsloven. Loven forbyr forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet, som også omfatter språk. Det må være en forholdsmessighet mellom språkkravene som stilles, arbeidsoppgavene som ligger til den aktuelle stillingen, og hensynet til helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.
Vi vil derfor oppfordre arbeidsgivere til å tenke gjennom hvilke språkferdigheter som kreves for hver enkelt stilling, og vurdere å gi opplæring i norsk på jobb i stedet for å sette høye språkkrav i stillingsannonser eller på jobbintervju.
Relevante ordninger på plass
Det finnes allerede flere ordninger som kan være relevante for arbeidsgivere som vil legge til rette for språkopplæring:
- Norskopplæringsordningen gir tilbydere midler til gratis norskopplæring for personer uten rettigheter og stimulerer blant annet til samarbeid med bedrifter om yrkestilpasset opplæring for innvandrere som ønsker seg inn i ulike bransjer.
- Kompetansepluss er en tilskuddsordning til opplæring av arbeidstakere i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, muntlig norsk og digitale ferdigheter.
- Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling er et samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet, og det deles årlig ut tilskudd til en rekke bransjer. Denne tilskuddsordningen skal sørge for at både bransjene og ansatte, permitterte og ledige får tilgang på nødvendig kompetanseutvikling.
Alle som bor i Norge over tid, må kunne ta del i et norskspråklig fellesskap, uavhengig av om de kom til Norge på grunn av krig, kjærlighet, familieforening, studier eller jobb. Skal vi nå dette målet, trengs fleksible og differensierte tilbud som de som er nevnt over, samarbeid på tvers og åpne dører inn til samfunns- og arbeidsliv. Arbeidsgivere sitter på en viktig nøkkel til mer læring av norsk. Bruk den til å åpne, ikke til å stenge!