Brukerundersøkelsen: Slik engasjerer tre kommuner deltakerne
Systematisk tilrettelegging, tett oppfølging, og motivering til å delta. Dette er noen av grepene Flekkefjord, Hå og Bodø kommune har benyttet for å få med deltagerne til å svare på IMDis brukerundersøkelse om introduksjonsprogrammet.
Svarfrist for brukerundersøkelsen er 31.1.2021
Mandag 30. november ble den nasjonale brukerundersøkelsen lansert på imdi.no. Flekkefjord, Hå og Bodø skilte seg ut med stort antall innleverte svar kort tid etter. De tre kommunene gikk systematisk til verks. Gjennom god informasjon og tilrettelegging sørget de for at mange fikk svart i løpet av få dager.
Det er 180 kommuner som er registrert for undersøkelsen, og litt over 1800 introduksjonsdeltakere har besvart brukerundersøkelsen frem til nå.
Den nasjonale brukerundersøkelsen for deltagere i introduksjonsprogram
Som kjent gjennomfører IMDi den første nasjonale brukerundersøkelsen om deltakernes egne erfaringer med introduksjonsprogrammet. For et best mulig datagrunnlag er det viktig at vi mottar mange svar. Og for å få resultatene på kommunenivå, må minst 15 deltagere i kommunen svare på undersøkelsen.
IMDi har snakket med ansatte i de tre kommunene for å høre hvordan de fikk mange deltagere til å svare.
Det er fortsatt mulig for kommuner å registrere seg for undersøkelsen.
Flekkefjord: Systematisk tilrettelegging
Flekkefjord kommunes deltagere på introduksjonsprogrammet leverte 100 prosent av mulige svar i løpet av noen dager. Svein Hobbesland, rektor ved Flekkefjord voksenopplæring, og Samer Zahra, veileder i NAV, forteller at de satte av en hel dag til gjennomføringen. De lagde grupper på 2-3 personer og hjalp hver enkelt til å gjennomføre på pc, mobil eller nettbrett.
På imdi.no ligger informasjon om undersøkelsen til deltagerne på 18 ulike språk. Denne brukte de til å introdusere undersøkelsen for deltagerne. Etter introduksjonen ble undersøkelsen gjennomført på deltagernes respektive morsmål. Samer forteller at var likevel ord og utrykk deltagerne var i tvil om på grunn av dialektforskjeller og at språket noen ganger var for formelt. Noen ord og utrykk måtte forklares. For eksempel var ikke begrepet ‘fritidsaktivtet’ kjent for alle. Det var derfor svært nyttig å ha en person som hjalp til med selve gjennomføringen.
Deltagere med mer skolegang og gode digitale ferdigheter gjennomførte undersøkelsen på egenhånd.
De ansatte i Flekkefjord kommune synes det er svært nyttig at denne undersøkelsen gjennomføres for å få kunnskap om deltagernes erfaringer og kunne bruke dataene til å utvikle seg videre.
Hå kommune: Motivasjon og oppfølging
Laila Bjorland Barrett fra flyktningenheten i Hå foreller om lignende erfaringer. Hun forteller at hun vektla muligheten for at deltagernes stemme kan bli hørt. At brukerundersøkelsen er en måte å påvirke hverdagen sin. Samtidig var Bjorland Barrett opptatt av å formidle at det er frivillig og anonymt. Hå kommune har selv gjennomført en undersøkelse av deltagernes erfaringer med programmet. Flere hadde derfor erfaring med å svare fra før.
Hå kommune sendte en sms til alle i målgruppa for undersøkelsen. Deretter fulgte de opp med en telefonsamtale. Samtalen ble tolket på deltagernes respektive språk der det var behov for tolk. I tillegg ble noen vist i person hvordan undersøkelsen skulle gjennomføres. For eksempel viste de hvordan koden til undersøkelsen skulle legges inn. I løpet av kort tid hadde 15 personer svart. Etter en påminnelse fikk de inn ytterligere svar.
Alle deltagerne gjennomførte testen selv etter at den ble grundig demonstrert. For det meste var gjennomføringen enkel, men noen trengte teknisk bistand.
Hå synes undersøkelsen var grei å gjennomføre. «Det er veldig bra at spørsmålene ligger på lydfiler. Det gjorde gjennomføringen lettere for de aller fleste.», forteller Bjorland Barrett.
Bodø: Nyttig å få informasjon om deltagernes erfaringer
Rektor ved Bodø voksenopplæring, Ole Hatlebrekke, og flyktningkonsulent, Isak Siad, forteller at de begynte med brukerundersøkelsen kort tid etter den ble lansert. Isak Siad forteller at han var innom alle deltagerne i klasserommene. De sendte epost til alle de visste kunne svare selv. Og de som trengte ekstra oppfølging fikk det i klasserommene.
I Bodø la de vekt på å motivere deltagerne. De informerte grundig om at alle må svare helt ærlig slik at svarene kan brukes til forbedring av programmet. De har snakket om hvor viktig det er å svare på undersøkelsen for de som kommer til introduksjonsprogrammet senere. Her har deltagerne en mulighet for å påvirke med sine erfaringer og bidra til de som kommer til introduksjonsprogrammet senere. Å gi god informasjon om dette er derfor viktig.
Bodø forteller også at lydfilene gjorde det lett å gjennomføre undersøkelsen for de aller fleste.
Hatlebrekke legger vekt på at denne undersøkelsen er nyttig for kommunen. Det er sjelden kommunen får tilbakemeldinger fra deltagerne, og dette er en god mulighet til å få mer kunnskap.
