Oppklaring om IMDi-tall rundt skepsis til jøder
Antisemittisme er et stort problem i både Norge og Europa, men vi vet fortsatt for lite om forekomsten av slike holdninger innenfor ulike grupper av befolkningen i Norge, skriver IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn i et debattinnlegg i Vårt Land.
I en artikkel i Vårt Land 18. februar om det han kaller sekulær intoleranse, viser Dag Herbjørnsrud til tall fra IMDi som han mener beviser at innvandrere fra muslimske land er mindre skeptiske til jøder enn befolkningen for øvrig. Påstanden er gjentatt opptil flere steder tidligere i ulike varianter. Jeg ser derfor behov for en oppklaring.
Feillesning. Tallene Herbjørnsrud viser til stammer fra rapporten «Innvandring og integrering - holdninger og erfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn (2013/2014)». Datainnsamlingen er foretatt av TNS Gallup, på oppdrag fra IMDi.
I artikkelen til Herbjørnsrud gjentas påstanden om at «En omfattende rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at innvandrere fra muslimske land har minst jødeskepsis i Norge. IMDi konkluderer derfor slik: «Blant innvandrere fra muslimske land og norskfødte barn av innvandrere, er det færrest som er skeptiske til jøder.»
Det er isolert sett riktig at formuleringen er å finne i rapporten. Den kan imidlertid ikke ses løsrevet fra resten av rapporten, herunder det som står i kapitlet om datainnsamling og forskjeller mellom utvalg og populasjon. Her tas det tydelige forbehold med tanke på hvordan resultatene bør brukes.
Utdanningsnivå. Det viktigste forbeholdet er skjevheten i utdanningsnivå mellom utvalget og den generelle populasjonen. Dette poenget er også å finne i rapportens innledende kapitler, hvor det er formulert nærmest som en leserveiledning. Her minnes leseren på at utdanning har stor betydning for individers holdninger og derfor må tas med i betraktningen når resultatene fra undersøkelsen tolkes. Videre står det at:
« (…)Skjevheten i utdanningsnivå er mer problematisk, både fordi den er atskillig større enn tilfellet er for de andre bakgrunnsvariablene, og fordi utdanning er en egenskap hos respondenter som gjerne har sterk sammenheng med holdninger og oppfatninger. Undersøkelsen kan derfor komme til å gi et overdrevent inntrykk av forekomsten av holdninger, oppfatninger eller opplevelser som er mer typisk for høyt utdannede individer.»
Kan ikke generalisere. Noe av bakteppet for denne diskusjonen, som blant annet har gått i den flerkulturelle avisen Utrop, handler om hvilke religioner som er mest skeptiske til personer med jødisk tro. I den forbindelse er det verdt å minne om at TNS Gallup ikke har spurt folk om religion. Vi vet derfor ikke om det er kristne, ateister eller muslimer fra Irak og Somalia som har besvart undersøkelsen.
For øvrig er det verdt å merke seg at svarprosenten blant mange av innvandrergruppene er svært lav. Dette gjelder blant annet flere av landene (totalt fire) med muslimsk majoritetsbefolkning. For eksempel har bare 228 respondenter fra Somalia svart på undersøkelsen, fra et utvalg på 3.000. Det gir en svarprosent på 8,9.
Konklusjonen er derfor kort sagt at undersøkelsen IMDi fikk utført i 2013 og 2014 ikke gir nok informasjon til å generalisere om hvordan skepsisen til personer med jødisk tro er fordelt i befolkningen.