Retningslinjer Integreringstilskudd, eldretilskudd og barnehagetilskudd for 2025, kapittel 671, post 60

IMDi forvalter tilskuddsordningen.

1. Mål for ordningen

• Integreringstilskuddet skal bidra til rask og treffsikker bosetting, god kvalitet i kvalifiserings- og integreringstilbudet og overgang til arbeid og utdanning. Kommunene skal gjennomføre et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet. Høyere deltakelse blant innvandrere og flyktninger i arbeids- og samfunnsliv er et hovedmål for integreringsfeltet.
• Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosettings- og kvalifiseringsarbeid i bosettingsåret og de fire neste årene. Kommunene har ansvar for valg av bosettings-, kvalifiserings- og integreringstiltak innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk.
• Tilskuddet skal også medvirke til å bosette eldre og flyktninger med alvorlige, kjente funksjonsnedsettelser og/eller atferdsvansker, jf. egne retningslinjer for tilskudd til bosetting av denne gruppen.

1.2 Målgruppe for ordningen

Disse er i målgruppen for ordningen:

1. Personer med en oppholdstillatelse som gir rett til fornyet opphold og/eller permanent opphold, og som
   
   • har fått beskyttelse med flyktningstatus (asyl) i Norge
   • har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag (asyl)
   • har fått kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon
   • er overføringsflyktninger
2. Personer som innvilges familieinnvandring med gruppene nevnt i punktet ovenfor:
   
   • Dette gjelder enten de kommer samtidig med hovedpersonen til Norge eller får familieinnvandring på et senere tidspunkt, men bare så lenge hovedpersonen er omfattet av integreringstilskuddsordningen.
   • Kommunene får utbetalt integreringstilskudd i tre år for personer som kommer til landet i familieinnvandring med personer som har opphold på humanitært grunnlag.
     Tillatelsen for gruppe A og B må danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse og fornyelse. Vilkåret om at tillatelsen må danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, gjelder ikke for kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon.
3. Disse gruppene som blir bosatt etter avtale med kommunen og IMDi, utløser integreringstilskudd selv om de som bor her, ikke har en tillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse:
   • personer som har fått en fornybar, begrenset oppholdstillatelse på bakgrunn av søknad om asyl, som medlem i en barnefamilie
   • personer som har fått en fornybar, begrenset oppholdstillatelse på grunnlag av søknad om asyl, som enslig mindreårig flyktning
4. Personer som har fått opphold på bakgrunn av en eller flere av følgende forhold, utløser også integreringstilskudd:
   • fordi de har blitt mishandlet i samlivsforhold
   • fordi de ikke kan returnere til hjemlandet på grunn av sosiale eller kulturelle forhold
   • fordi de har vært utsatt for tvangsekteskap

Disse personene har rett og plikt til introduksjonsprogram.

• Barn født i Norge med en oppholdstillatelse som familieinnvandret eller avledet flyktningstatus, jf. utlendingsforskriften § 7-2 (1). Referansepersonen må ha en oppholdstillatelse som nevnt i punkt A. Mor må være bosatt etter avtale mellom kommunen og IMDi.
  Det er en forutsetning
  
  • at barnet er født inntil 6 måneder etter at mor er bosatt i en kommune, eller
  • at barnet er født før mor ble bosatt med offentlig hjelp, og i etterkant får innvilget en oppholdstillatelse som familieinnvandret eller avledet flyktningstatus, jf. utlendingsforskriften § 7-2 (1), og blir registrert bosatt med offentlig hjelp

Barn innvilget kollektiv beskyttelse som blir født inntil 6 måneder etter mor er bosatt i en kommune inngår også i målgruppen. Kommunen må kontakte IMDi hvis tilskuddsak ikke opprettes automatisk.

• Personer med avslag på søknad om asyl som har oppholdt seg i Norge i over 16 år etter at asylsøknaden ble innlevert, og har en samlet alder og oppholdstid på minst 65 år, jf. engangsløsningen G-14/2021
• Personer med oppholdstillatelse som blir bosatt fra mottak, kan utløse integreringstilskudd, selv om de ikke har oppholdstillatelse på grunnlag av asyl, er overføringsflyktning eller har fått innvilget kollektiv beskyttelse. En forutsetting for dette er at de blir bosatt etter avtale mellom kommunen og IMDi. Det kan for eksempel være:
  
  • Personer i mottak som har ervervet norsk statsborgerskap, enten ved fødsel eller som følge av lang ventetid i mottak.
  • Medlemmer av barnefamilier i mottak som har fått oppholdstillatelse på grunnlag av særlig menneskelige hensyn eller særlig tilknytting til riket på bakgrunn av søknad om familieinnvandring.

Blir ikke tilskuddene utbetalt automatisk, kan kommunen søke til IMDi ved hjelp av digital post etter bosetting.

2. Tilskuddsmottaker og tildelingskriterier

Tilskuddsmottaker
Kommunene som bosetter personer i målgruppen, mottar automatisk integreringstilskudd, eldretilskudd og barnehagetilskudd.

2.1 Vilkår for å motta tilskudd

Vilkåret for å få utbetalt tilskudd er at mottakeren gjennomfører aktiviteter eller tiltak som bidrar til at målene for ordningen blir nådd.

Integreringstilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen har for oppfølging, tiltak og tilrettelegging.

Introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap blir finansiert av integreringstilskuddet og av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Integreringstilskuddet skal gi en rimelig dekning av merutgifter kommunene har i bosettingsåret og de fire påfølgende årene til blant annet:

• innvandrer- og flyktningkontortjenester
• bolig- og boligadministrasjonstjenester
• introduksjonsprogram/introduksjonsstønad
• sysselsettingstiltak
• yrkeskvalifisering og arbeidstrening
• Nav (statlig og kommunal del)
• barne- og ungdomsverntjenester
• tolketjenester
• barnehagetjenester
• integreringstiltak i grunnskolen
• kultur- og ungdomstiltak
• utgifter til den kommunale helsetjenesten
• omsorg for personer med rusproblem
• støttekontakt

3. Dette får kommunen i tilskudd

Alle kommuner som bosetter flyktninger, får tilskudd etter samme satsstruktur og -nivå. Det er ulike satser for hvert år kommunen mottar integreringstilskudd for en person. Tilskuddet blir som regel utbetalt i fem år.

Integreringstilskuddsordningen omfatter tilskudd for år 1 (bosettingsåret), tilskudd for år 2 til 5, ekstra engangstilskudd for personer over 60 år (eldretilskudd), ekstra engangstilskudd for barn 0 til 5 år (barnehagetilskudd) og ekstratilskudd (tilskudd for bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker). (Se egen retningslinje for ekstratilskudd.)

Kommunene får et høyere tilskudd det første året for enslige voksne.
 
Satser for integreringstilskudd i 2025:

Integreringstilskudd 

• År 1 (2025) 250 500 kroner (enslige voksne)
• År 1 (2025) 202 000 kroner (voksne)*
• År 1 (2025) 194 300 kroner (enslige mindreårige)**
• År 1 (2025) 202 000 kroner (barn)*
• År 2 (2024) 259 200 kroner
• År 3 (2023) 184 300 kroner
• År 4 (2022) 91 400 kroner
• År 5 (2021) 74 800 kroner

Barnehagetilskudd

• År 1 (2025) 28 900 kroner (engangstilskudd)

Eldretilskudd

• År 1 (2025) 187 600 kroner (engangstilskudd)

*Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år.
**Enslige mindreårige flyktninger utløser integreringstilskudd år 1 med sats for enslige mindreårige flyktninger. Dette gjelder også enslige mindreårige flyktninger som har fylt 18 år ved bosetting.

3.1 Integreringstilskudd for år 1 (bosettingsåret)

Med «år 1» mener vi året for første bosetting av flyktninger som har fått oppholdstillatelse:

• For personer som får beskyttelse (asyl) eller opphold på humanitært grunnlag, utbetales integreringstilskudd for år 1 fra 01.01 i året de bosettes i en kommune første gang.
• Hvis familiemedlemmer får familieinnvandring med disse personene, får kommunen tilskudd for disse fra de kommer til kommunen (førstegangs oppholdstillatelse). Hovedregelen er at søknaden om familieinnvandring skal innvilges før familien kommer til Norge. I enkelte tilfeller kommer familien til landet før søknaden om familieinnvandring er innvilget. I de tilfellene er det året for innvilgelsen som gjelder som år 1.
• For personer som har fått innvilget familieinnvandring allerede før de kommer til Norge, vil integreringstilskudd for år 1 bli utbetalt fra dato for underretting av vedtak. Ved utbetaling av tilskudd er det en forutsetning at de har blitt registrert hos politiet, (at oppholdsvedtaket deres er underrettet) og adressen er registrert hos FREG).

3.2 Integreringstilskudd år 2 til 5

Integreringstilskudd for år 2 til 5 omfatter personer som har utløst integreringstilskudd for år 1 i årene 2020–2024. I løpet av 2021 ble forvaltningen av tilskuddsordningen digitalisert. Alle kommuner finner nå oppdaterte utbetalingsgrunnlag i portalen IMDi Tilskudd (se imdi.no for tilgang og pålogging).

Tilskuddet for 2025 blir utbetalt i fire terminer. En fjerdedel av tilskuddet for personene bosatt i kommunen blir utbetalt i midten av april, midten av juni, midten av oktober og i midten av desember.

Tilskuddet utbetales på grunnlag av registrert bosettingsdato i IMDinett (grunnlag fra Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF)) og registrert adresse i folkeregisteret (FREG).
IMDinett/DUF viser hvem som er registrert bosatt for hvert år, mens FREG gir en oversikt over hvor disse personene er registrert bosatt. En viktig forutsetning for at integreringstilskuddet for en person skal bli utbetalt til riktig kommune, er at personen har meldt flytting til folkeregisteret (via Skattekontoret). Kommunen personen er registrert bosatt i, vil få utbetalt integreringstilskuddet for 2025. Nytt fra 2022 er at IMDi utbetaler integreringstilskuddet til kommunen der personen er registrert bosatt ifølge folkeregisteret, jf. punkt 3.2.6.

Folkeregisteret benytter både flyttedato og registreringsdato. Det kan derfor hende at en person flytter i 2024, men at flyttingen likevel først blir registrert i 2025. I slike tilfeller blir tilskuddsutbetalingen korrigert ved neste terminutbetaling.

Hvis en person har flyttet til en annen kommune, er hovedregelen at det ikke er nødvendig å melde fra til IMDi om dette. Blir kommunen oppmerksom på at en person som har registrert flyttedato i folkeregisteret, ikke har fått korrigert tilskuddsutbetalingen, ber vi om at kommunen informerer IMDi via endringsforespørsel i IMDi Tilskudd.

Hovedregelen er at flytting skal være avklart mellom kommunene når den gjøres innenfor fem år fra bosettingsdatoen. Automatisk utbetaling av tilskudd til registrert bostedskommune er ikke en aksept av flytting mellom kommuner.

3.2.1 Engangstilskudd for barn 0 til 5 år (barnehagetilskudd) – år 1

Tilskuddet blir utbetalt per barn i aldersgruppen 0 til 5 år. For 2025 vil barn født 1. januar 2020 eller senere gi rett til tilskudd. Tilskuddet utbetales samtidig med integreringstilskudd år 1.
Tilskuddet skal bidra til særskilt tilrettelegging i barnehage for nyankomne flyktninger, for eksempel med tospråklige assistenter. Engangstilskuddet omfatter også barn født inntil seks måneder etter at mor er bosatt med offentlig hjelp i en kommune. Se punkt 1.3.

3.2.2 Ekstra engangstilskudd for personer over 60 år (eldretilskudd) – år 1

Tilskuddet blir utbetalt for personer som har fylt 60 år ved bosetting i 2025. Tilskuddet utbetales samtidig med integreringstilskudd år 1.

3.2.3 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger, mottar et særskilt tilskudd for enslige mindreårige i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet.

Særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger for år 1 blir utbetalt fra måneden den enslige mindreårige blir bosatt. Tilskudd fra og med år 2 og videre blir utbetalt i sin helhet hvert år, inkludert ut det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Enslige mindreårige flyktninger som fyller 18 år ved bosetting, utløser integreringstilskudd med sats for enslige mindreårige.
Les mer om denne ordningen i rundskriv 02/2025.

3.2.4 Tilskudd ved bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker (ekstratilskudd)

Ved bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker kan kommunene søke om tilskudd fra IMDi for å dekke ekstraordinære utgifter de har som følge av bosettingen. Les mer om denne ordningen i rundskriv 05/2025.

3.2.5 Integreringstilskudd for barn etter omsorgsovertakelse

Barneverntjenesten kan i noen tilfeller plassere barn i institusjon eller hos fosterhjem etter barnevernsloven i en annen kommune enn der barnet ble bosatt. Dersom en annen kommune enn bostedskommunen har omsorgen og bærer utgiftene knyttet til omsorgstiltaket, har den kommunen som har omsorgsansvaret krav på å få hele integreringstilskuddet. I slike situasjoner må

• bosettingskommunen informere IMDi om hvilken kommune som har kostnadene, og den automatiske utbetalingen av tilskuddene til bostedskommunen stoppes
• kommunene det gjelder, inngå en skriftlig avtale om hvilken kommune som har kostnadene og skal motta tilskuddet
• kommunen som har kostnadene, hvert år søke IMDi om tilskuddet
• kopi av avtalen mellom kommunene legges ved søknaden

Kommunen kan sende inn avtalen via endringsmelding i IMDi Tilskudd eller via digital post til IMDi.
Hvis tilskuddene er utbetalt til bostedskommunen, kan kommunen som har omsorgen og kostnadene, kreve å få hele tilskuddet overført fra bostedskommunen.

3.2.6 Deling av tilskudd mellom kommuner ved flytting

Dersom en person som er i målgruppen for tilskuddet, flytter mellom kommuner i tilskuddsåret, må personen melde fra om flyttingen til folkeregisteret for at adressen skal oppdateres i folkeregisteret. Personer er pliktige til å melde adresseendringen innen åtte dager etter flytting, jf. folkeregisterloven § 6-1.
Ved flytting utbetales tilskuddet til fraflyttingskommunen ut inneværende og påfølgende måned. Deretter er det tilflyttingskommunen som får tilskuddet. Det er registreringsdatoen i folkeregisteret som avgjør hvordan tilskuddsdelingen blir beregnet (inneværende måned).
Fordelingen gjelder samtlige tilskudd.

3.2.7 Tvist om deling av tilskudd ved flytting

Tilflyttingskommunen har i perioden det utbetales integreringstilskudd, bare ansvar for å yte sosiale tjenester til den som flytter dit, hvis flyttingen er eksplisitt avtalt med fraflyttingskommunen/bosettingskommunen (eller det er åpenbart urimelig å avslå søknaden), jf. sosialtjenesteloven.

Er ikke flyttingen avtalt, kan Nav-kontoret i tilflyttingskommunen avslå søknaden om tjenester med henvisning til bosettingskommunens ansvar, med mindre det er åpenbart urimelig. Det kan for eksempel være åpenbart urimelig å henvise til bosettingskommunen hvis vedkommende har nær familie i tilflyttingskommunen eller er offer for tvangsekteskap. Det samme gjelder hvis personen er selvforsørgende i tilflyttingskommunen, men søker økonomisk stønad i en nødssituasjon, eller hvis vedkommende trenger hjelp etter å ha vært selvforsørget i noe tid.
Hvis det oppstår tvist om delingen av tilskudd mellom kommuner, avgjør IMDi tvisten. Dersom det er uenighet mellom fraflyttingskommune og tilflyttingskommune om hvilken kommune som er ansvarlig for introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven, og økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester, er det Statsforvalteren som avgjør dette. IMDi legger avgjørelsen fra Statsforvalteren til grunn for deling av tilskuddene.

3.2.8 Tilskudd ved dødsfall, tilbakevending til opprinnelseslandet eller reise ut av landet av andre grunner

Kommunen skal melde (endringsmelding i IMDi Tilskudd) til IMDi hvis den får kjennskap til at personer som utløser integreringstilskudd, er døde eller har forlatt landet, slik at IMDi kan stoppe automatisk utbetaling av tilskudd. Kommunen må også informere folkeregisteret når de har kjennskap til utvandring eller dødsfall. Tilskuddet blir utbetalt til bosettingskommunen i de tre påfølgende månedene.

3.2.9 Tilskudd for tilbakevendte som gjeninnvandrer til landet

Dersom en flyktning eller en person med opphold på humanitært grunnlag vender tilbake til opprinnelseslandet, kan denne personen komme tilbake til Norge så lenge hen har en gyldig tillatelse. Dette følger av utlendingsloven. Ved gjenninreise til Norge innenfor den fastsatte fristen (eller eventuelt på grunnlag av en ny oppholdstillatelse), vil kommunen få utbetalt integreringstilskudd. Hovedprinsippet er at det blir utbetalt integreringstilskudd for den tiden personen reelt er bosatt, men ikke for mer enn totalt 5 år.

3.2.10 Tilskudd for personer som flytter inn i mottak etter å ha vært bosatt i en kommune

Dersom en person flytter inn i mottak igjen etter å ha vært bosatt i en kommune, stanses integreringstilskuddet tre – 3 – måneder etter at personen flyttet inn i mottak. Blir personen bosatt på nytt, blir tilskuddet reaktivert fra der det ble stoppet, og gjeldende beløp for året blir utbetalt til den kommunen som bosetter personen på nytt. Hovedprinsippet er at det blir utbetalt integreringstilskudd for den tiden personen reelt er bosatt, men ikke for mer enn totalt fem år.

3.2.11 Presiseringer og definisjoner

Enslige voksne

Personer som bosettes uten familie, defineres som enslige voksne. Utgangspunktet for å beregne integreringstilskuddet er at personen er bosatt som persontypen enslig voksen, det vil si uten partner, ektefelle, foreldre, besteforeldre, søsken eller barn.

Familieinnvandring

En forutsetning for at familieinnvandrede skal utløse integreringstilskudd, er at herboende (den som bor i Norge) har flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag. For at den familieinnvandrede skal utløse tilskudd, må herboende fortsatt utløse integreringstilskudd. Det er tidspunktet personen søkte om familieinnvandring, som legges til grunn for avgjørelsen. Som regel innvilges søknaden om familieinnvandring før familien, kommer til Norge. For disse personene vil integreringstilskuddet for år 1 bli utbetalt fra datoen de har fått underrettet vedtaket sitt og registrert adresse i folkeregisteret.

I enkelte tilfeller kommer familien til landet før søknaden om familieinnvandring er innvilget. I disse tilfellene er det datoen for underrettelse av vedtak som gjelder som år 1.

En familieinnvandret person utløser tilskudd i fem år uavhengig av om hen kommer til landet samtidig med eller i perioden før herboende har fått innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse.

Personer som får vedtak om familieinnvandring med en person som har opphold på humanitært grunnlag, utløser integreringstilskudd i tre år.

Det utbetales ikke integreringstilskudd for familieinnvandring

• når person(er) som fikk innvilget familieinnvandring, ikke ankommer landet på gjeldende tillatelse og det fremmes ny søknad om familieinnvandring etter at herboende ikke lenger er omfattet av integreringstilskuddet
• hvis herboende er norsk eller nordisk statsborger når det søkes om familieinnvandring
• hvis herboende er norsk eller nordisk statsborger på vedtakstidspunktet for familieinnvandring
• for personer som får vedtak om familieinnvandring med en person som selv kom til Norge på grunnlag av familieinnvandring
• hvis personen har fått midlertidig oppholdstillatelse som ikke kan fornyes og ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse

4. Slik får kommunen tilskudd

Mesteparten av forvaltningen er digitalisert, men noe må kommunen fremdeles søke om:

• Kommunene trenger ikke å søke om tilskudd for personer i målgruppen for tilskudd som er bosatt eller familiegjenforent etter 1. januar 2021, siden dette skjer automatisk.
• Kommunen må fremdeles søke tilskudd for personer det ikke tidligere er utbetalt tilskudd for, og som ble bosatt i 2020 eller tidligere.

4.1 Integreringstilskudd år 1 til 5, barnehagetilskudd, eldretilskudd og endringer

Kommunene får tilgang til en oppdatert oversikt over personer som er registrert bosatt og folkeregistrert i kommunen sin, ved de fire terminutbetalingene i IMDi Tilskudd. Denne oversikten er utgangspunktet for å beregne tilskuddene for personer som ble bosatt i 2021, 2022, 2023, 2024 og 2025.

Integreringstilskudd år 1 til 5, barnehagetilskudd, eldretilskudd og særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige inngår i det samme utbetalingsgrunnlaget sammen med ekstratilskudd og norsktilskuddene.
For bosatte i 2025 utbetales hele tilskuddet for år 1 i 1. termin etter bosetting, det vil si integreringstilskudd år 1, barnehagetilskudd, eldretilskudd og særskilt tilskudd år 1.
Integreringstilskudd år 2 til 5 og særskilt tilskudd enslige mindreårige (påfølgende år) utbetales som en fjerdedel av årssummen per termin.

Kommunene får etter endt kvartal (hvis det ikke er informert om et annet tidspunkt) tilgang til et til utbetalingsgrunnlaget. Grunnlaget gjelder for hele gjeldende termin uavhengig av når grunnlaget presenteres. Kommunen må gå gjennom utbetalingsgrunnlagene og ved feil sende endringsmelding i IMDi Tilskudd. Dette kan være informasjon som at en person har reist ut av landet, er død eller ukjent for kommunen.

Skal dere sende søknad om tilskudd for personer bosatt før 1. januar 2021, gjøres det via digital post.

5. Utbetaling av tilskudd til kommunen

Utbetalingen av tilskuddene skjer i tråd med IMDis interninstruks for økonomiforvaltning og fortrinnsvis etter utgangen av årets fire kvartaler.

• Integreringstilskudd år 1 utbetales i sin helhet for bosettingsåret tilskuddet innvilges for.
• Integreringstilskudd fra og med år 2 skal som hovedregel utbetales i fire terminer. Utbetalingstidspunktene er i midten av månedene april, juni, oktober og desember.

6. Oppfølging og kontroll

Kommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap og rapport for bruken av integreringstilskudd.
Et beregningsutvalg der både staten og kommunesektoren er representert, kartlegger årlig kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger.

IMDi og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene brukes etter forutsetningen, jf. bevilgningsreglementet § 10 annet ledd og riksrevisjonloven § 12 tredje ledd.

7. Foreldelsesfrist

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år regnet fra den dagen da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse. For utbetaling av integreringstilskudd vil det si fra det tidspunktet kommunen tidligst har rett til å kreve tilskuddet utbetalt, jf. foreldelsesloven §§ 2 og 3.

8. Klageregler

Avgjørelser om tilskudd etter dette rundskrivet regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 28, jf. forvaltningsloven § 2. Kommunene kan derfor ikke klage, jf. forvaltningsloven §§ 3 første ledd og 28. Ellers gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler.
En beslutning om å avvise en søknad er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 bokstav b, og kommunene har derfor rett til å klage etter forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre uker fra mottakeren får vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er klageinstans. Selve klagen sender dere til IMDi.