Retningslinjer tilskudd til sosiale møteplasser for gutter og unge menn, kap. 671, post 71
Publisert: 01. mars 2025
Regelverket er fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 01.01.2025, i henhold til § 8 i Reglement for økonomistyring i staten og kapittel 6 i Bestemmelser om statlig økonomistyring. Tilskuddsordningen følger opp Stortingets budsjettvedtak, jf. Prop. 1 S(2024-2025) i kap. 671, post 71.
1. Mål for ordningen
Målet er å forebygge kriminalitet og rekruttering til kriminelle miljøer i utsatte områder, gjennom å etablere trygge og inkluderende sosiale møteplasser og aktivitetstilbud for gutter og unge menn. Ordningen gjelder i aktuelle lokalsamfunn som er særlig utsatt for kriminalitet.
Tiltakene skal være et supplement, og ikke en konkurrende aktivitet, til eksisterende fritidstilbud i lokalmiljøet.
1.1 Målgruppe
Målgruppen er gutter og unge menn, inkludert de med innvandrerbakgrunn, som er i risiko
for å begå kriminelle handlinger.
1.2 Kriterier for måloppnåelse for ordningen
Følgende kriterier legges til grunn for å belyse graden av måloppnåelse for ordningen som
helhet:
- Deltakere opplever økt mestring og tilhørighet
- Tillit til lokalmiljøet og det offentlige blant deltakere styrkes
- Styrket samarbeid mellom frivillige og offentlige aktører om gutter og unge menn i
risikosonen - Nedgang i kriminalitetsrelatert aktivitet blant målgruppen i områdene tiltakene er
iverksatt
2. Tilskuddsmottaker og tildelingskriterier
Tilskuddsmottakere er frivillige organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret.
2.1 Vilkår for å motta tilskudd
Tilskuddet gis til organisasjoner som har et mål om å forebygge utenforskap blant barn og
unge og som bygger opp under hovedmålet med ordningen. I tillegg gis det tilskudd til
organisasjoner som bidrar til å etablere trygge og inkluderende møteplasser for gutter og
unge menn.
2.2 Hva gis det tilskudd til
Tilskuddet gis til prosjekter som har som mål å forebygge kriminalitet og rekruttering til kriminelle miljøer i utsatte områder. Tilskudd tildeles aktiviteter i områder med størst kriminalitetsutfordringer over tid: Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim og andre kommuner som er særlig utsatt for kriminalitet.
Det kan gis støtte til søknader med budsjett på inntil 1 mill. kroner.
IMDi kan i forbindelse med behandling av søknaden be søker eller andre om supplerende informasjon eller dokumentasjon som er relevant for behandling av søknaden.
IMDi kan innhente informasjon fra offentlig tilgjengelige databaser/registre.
3. Hvordan søknaden blir vurdert
I vurderingen av søknaden skal det legges vekt på det følgende:
- om formålet det søkes tilskudd til er klart definert og faller inn under målet med tilskuddsordningen
- om målgruppen er tydelig definert og faller inn under ordningens målgruppe
- organisasjonens totale økonomi, inkludert støtte fra andre finansieringskilder
- organisasjonens kompetanse, inkludert tidligere erfaring og måloppnåelse
- i hvilken grad ungdommer medvirke til utformingen av prosjektet
- i hvilken grad er området som prosjektet skal gjennomføres i et utsatt område
- organisasjonens strategi for å rekruttere målgruppen
- organisasjonens vurdering av risiko ved prosjektet
- eventuelle samarbeidspartnere med andre private og offentlige aktører i lokalmiljøet
Tiltak som har et direkte kriminalitetsforebyggende formål rettet mot barn og unge prioriteres fremfor tiltak som har bredere hovedformål.
4. Vilkår
4.1. Rapportering og regnskap
Tilskuddsmottakeren skal levere rapport og regnskap til tilskuddsforvalteren om hvordan tilskuddet er brukt og hvordan det har bidratt til å oppnå målet med tilskuddsordningen og eventuelle avvik i forhold til søknaden. Regnskap og rapport må sendes innen fristen som står er fastsatt i tilskuddsbrevet.
Tilskuddsforvalteren kan utdype kravene og fastsette flere rapporteringskrav i tilskuddsbrevet, som f.eks. registrering av antall besøkende på de forskjellige aktivitetene, innhenting av statistikk knyttet til regelbrudd i området, rusmidler, psykiske plager og ensomhet, mv.
Rapporteringen skal være i henhold til personopplysningsloven og personvernforordningen.
4.2 Krav til regnskap
Mottakere av prosjekttilskudd skal sende inn et eget regnskap for prosjektet som viser hvordan tilskuddet er brukt. Det skal også redegjøres for at tilskuddet er brukt i henhold til kravene i regelverket og i tilskuddsbrevet.
Dersom tilskuddsmottaker er revisjonspliktig, eller tilskuddet er 200 000 kroner eller mer, skal tilskuddsmottaker også
- levere revisorbekreftet ordinært årsregnskap for organisasjonen fra statsautorisert eller registrert revisor. Til revisor kan en ikke velge noen som er inhabil etter revisorloven
- synliggjøre det tildelte tilskuddet i en note i det ordinære årsregnskapet til organisasjonen
5. Utbetaling
Hvordan tilskudd utbetales fremgår av tilskuddsbrev.
Tilskudd skal som hovedregel benyttes og regnskapsfører i tilskuddsåret. Dersom tilskuddet ikke kan benyttes til formålet eller ikke kan benyttes innen utgangen av kalenderåret, skal tilskuddet betales tilbake. Nærmere vilkår for eventuell tilbakebetaling skal fremgå av tilskuddsbrevet.
For flerårige tilbud som har ubenyttede midler i 2025, kan de videreføres til 2026. De ubenyttede midlene må rapporteres i årsregnskap for 2025 og komme frem i søknaden for 2026 i budsjettet.
Dersom forutsetningene for å få tilskudd ikke er oppfylt, kan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet holde tilbake eller stanse utbetalingen av tilskuddet.
6. Oppfølging og kontroll
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forvalter ordningen og skal kontrollere og følge opp rapportering fra tilskuddsmottakerne. IMDi og Riksrevisjonen har adgang til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. Stortingets bevilgningsreglement § 10 og riksrevisjonsloven § 12, 3. ledd.
Tilskudd skal benyttes og regnskapsfører i tilskuddsåret. Dersom tilskuddet ikke kan benyttes til formålet, eller ikke kan benyttes innen rimelig tid, skal tilskuddet tilbakebetales. Nærmere vilkår for eventuell tilbakebetaling skal framgå av tilskuddsbrev.
6.1 Reaksjoner ved brudd på vilkårene
Dersom årsrapport, regnskap eller andre opplysninger gir grunn til å tro at tilskuddsmottakeren kan ha opptrådt i strid med regelverket for tilskuddet skal IMDi undersøke saken og vurdere mulige reaksjonsformer.
Mulige reaksjoner for brudd på kravene for tilskuddet er å:
- innføre strengere rapporteringsrutiner
- avslå eventuelle senere søknader om tilskudd
- redusere størrelsen på eventuelle senere tilskudd
- kreve at tilskuddet betales tilbake
- holde tilbake fremtidige utbetalinger
IMDi må vurdere hvilke reaksjoner som kan gjennomføres innenfor de rammene forvaltningsloven setter for saksbehandlingen.
Dersom tilskuddsmottaker ikke har gitt riktige opplysninger, har brukt midlene i strid med forutsetningene, eller på annen måte har brutt vilkårene for tilskuddet, kan tilskuddet holdes tilbake eller kreves tilbakebetalt.
6.2 Klageadgang
Tildeling av dette tilskuddet fra IMDi er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Mottakeren kan derfor klage på vedtaket. Klagefristen er tre uker fra mottakeren får vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er klageinstans.
Klagen skal sendes til IMDi. Ellers gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler om enkeltvedtak.