Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Hva er negativ sosial kontroll?

Negativ sosial kontroll forstås som press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selvstendige valg om eget liv og egen fremtid. Dette gjelder for eksempel den enkeltes selvbestemmelse over egen identitet, kropp, seksualitet, frihet til å velge venner, fritidsaktiviteter, religion, påkledning, utdannelse, jobb, kjæreste og ektefelle, og til å be om helsehjelp. I vurderingen av om et handlingsmønster utgjør negativ sosial kontroll, skal det tas hensyn til den kontrollerte partens alder og utvikling, samt til prinsippet om barnets beste.¹ Oppmerksomheten rundt negativ sosial kontroll har økt de siste årene, både i offentligheten ² og som innsatsområde for myndighetene.³ Arbeidet med å bekjempe negativ sosial kontroll er en del av norsk integreringspolitikk.

Det er ikke alltid et klart og tydelig skille mellom negativ sosial kontroll og kontroll som har som funksjon å beskytte barnet eller ungdommen. For lite kontroll kan være skadelig, og grensesetting er en nødvendig del av omsorgen for barnet. Samtidig har barn og unge rett til medvirkning og selvbestemmelse i tråd med alder og utvikling. Hensynet til barnets beste utgjør en grense for foreldrenes rett til å oppdra barnet. Foreldrekontroll som krenker disse rettighetene, og hindrer barnets selvstendige utvikling og livsutfoldelse på en urimelig måte, er ikke i samsvar med barnets rettigheter. Problemstillingen i saker om negativ sosial kontroll av barn er knyttet til spenningsforholdet mellom foreldrenes og barnas rettigheter.